Mani Hussaini (30) går av som AUF-leder

– Alt har en slutt, også min tid i AUF, sier Mani Hussaini (30). Ina Libak (28), en av de overlevende fra Utøya-massakren, kan komme til å overta ledervervet.

– Vi må skape ro i partiet, sier AUF-leder Mani Hussaini som går av til høsten.

Han har ledet ungdomspartiet siden oktober 2014. I dag gir han valgkomiteen beskjed om at han ikke tar gjenvalg på landsmøtet i oktober. Ifølge NTB kan det ligge an til opprykk for nestleder Ina Libak (28) når Hussaini ikke stiller til gjenvalg.

– Jeg er innovasjonsutdannet og vet at nye folk og ideer er viktig for en organisasjon som vil utvikle seg. Jeg har tatt meg i å si «sånn har vi alltid gjort det». Da har du sittet i samme stol lenge nok, ler Hussaini.

Han avviser at han går fordi Arbeiderpartiet er i krise.

Like etter at Aftenposten publiserte denne saken, la Hussaini ut følgende oppdatering på sin Facebook-profil:

– Det føles riktig å gi seg nå. Jeg hadde gått av uavhengig av om partiet hadde ligget på 40 %.

– Hva tenker du om situasjonen i partiet?

– Partiet kan bedre enn dette. Vi må sikte høyt, men det er viktig at vi får samlet oss om hva vi ønsker. Vi må skape ro i partiet, det tror jeg vi best gjør ved at alle drar i samme retning.

– Det er ingen hemmelighet at det har vært uenighet i partiledelsen. Er det den du sikter til?

– Nei. Det ønsker jeg ikke å svare på.

Gode tider. AUF-leder Mani Hussaini med Ap-leder Jonas Gahr Støre under AUF-landsmøtet i Oslo i 2016.

– Kan ikke ta deg til rette som maktperson

– Denne vinteren har hatt mye fokus på dårlig samkvem mellom ungdomspolitikere og voksne maktpolitikere. God tilgang til toppolitikere er ofte viktig for ungdomspolitikere. Har #metoo-vinteren ødelagt den kontakten?

– Nei, det tror jeg ikke. Så lenge møtene skjer i gode rammer, er de viktige. Så er det noen som ikke har oppført seg bra. De har brutt tillit og ikke skjønt hva tillitsverv innebærer. Jeg håper kampanjen har vist at det kan ha konsekvenser om du bryter den tilliten. Du kan ikke ta deg til rette fordi du er en maktperson.

Utøya-overlever kan rykke opp

Nestleder siden 2016, Ina Libak, bekrefter at hun er klar for opprykk.

– Jeg er nominert av mitt fylkeslag (Akershus), og valgkomiteen har fått til svar at jeg stiller som kandidat, sier Libak til NTB.

Hun trekkes av flere frem som den mest aktuelle kandidaten til å overta etter Hussaini. Libak ble valgt til nestleder fem år etter at hun ble skutt fire ganger under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hun er også leder for ressursgruppen for klima og miljø i AUF.

Stolt av å ha bygget opp igjen Utøya

– En rekke tidligere AUF-ledere har fortsatt i toppolitikken etter å ha gått av.

– Mitt politiske engasjement er sterkere enn noen gang. Men en liten – eller lang- pause fra toppolitikken er sunt. For å få nye ideer til enda bedre politikk, sier han.

Selv trekker Mani Hussaini frem gode resultater fra de to siste skolevalgkampene, samt arbeidet med å bygge opp igjen Utøya til en møteplass for ungdommer og læringsplass om høyreekstremisme og verdiene som ble angrepet 22. juli 2011, som dét han er mest stolt av å ha bidratt til.

Stortingsvalget i 2017 er det største nederlaget han har opplevd i perioden, mener han.

Handler dette om en krise i sosialdemokratiet eller personkonflikter?

– Sosialdemokratiet er ikke i krise. Tvert imot. Folk i Norge støtter ideen om å organisere samfunnet vårt som et sterkt fellesskap, med en velferdsstat som gir alle like muligheter. Men intern uro og medieoppmerksomhet om ulike personer bidrar til at folk ikke ser det vi får til.

– Personkonflikter preger hele mediebildet

– Konfliktene er ikke diktet opp?

– Nei. Det har vært uro i partiet etter valget, rundt posisjoner som skulle fordeles og #metoo. Det siste mener jeg var viktig. Men når personkonflikter preger hele mediebildet, så har det en pris: at det er dét folk leser om AP.

Les Mani Hussainis kronikk om FrP og «innvandrerkortet»

Hussaini var leder i AUF Akershus fra 2009 til starten av 2011. 22. juli 2011 var han på ambassaden i Abu Dhabi og trodde han hadde startet en diplomatisk løpebane.

– Men etter 22. juli følte jeg et kall for å hjelpe mine venner i AUF. I utgangspunktet i noen måneder. Men så ble det lenger.

– Hva skal du gjøre nå?

– For å være ærlig har jeg ikke bestemt meg.

– Tilbake i diplomatiet?

– Det var fint med erfaringen fra diplomatiet. Men jeg er for glad i Norge. Maten, vannet, Dagsrevyen, snøen. Jeg skal prøve å finne meg en jobb i Norge. Dessuten får jeg en unge som jeg gjerne vil skal gå i barnehage i Norge.

– Du venter barn i juli. Hvor lang pappaperm skal du ha?

– Jeg er programforpliktet av AUF til å ha 50/50, så får vi se. Men kona er jurist, og jurister vinner alltid forhandlinger. Hun sier hun skal ha litt mer perm enn meg. Vi er i forhandlinger, slutter han.