Politikk

Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren

Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned.

Stortingspresident Tone W. Trøen (H) aviser lønnskommisjonens forslag om et lønnshopp på kroner 62.000 til statsminister Erna Solberg.
  • Thomas Spence

Resultatet blir nå det samme som frontfagsrammen på 2,8 prosent. For statsministeren betyr det 46.000 kroner i lønnsøkning.

Stortingets lønnskommisjon har overraskende foreslått å øke statsminister- og statsrådslønningene med 3,8 prosent. Det er ett prosentpoeng mer enn oppgjøret mellom LO-NHO som har en ramme på 2,8 prosent, og langt på vei virker som en «jernlov» for lønnsdannelsen i store deler av arbeidslivet.

Lønnskommisjonen har i flere år pekt på at statsministeren og statsrådene er blitt hengende etter lønnsutviklingen for andre ledere i staten, som departementsrådene og ekspedisjonssjefene.

  • Les også: Stortinget bevilger seg selv 26.000 kroner

Stortinget i plenum avgjør

Tidligere år har kommisjonen likevel konkludert med å foreslå et lønnstillegg som er en kopi LO-NHO oppgjøret. Men i år foreslår kommisjonen altså at stortingsrepresentantene skal få 2,8 prosents lønnsøkning som vanlige lønnstagere, mens regjeringsmedlemmene altså skal få 3,8 prosent lønnsøkning.

Til syvende og sist er det Stortinget i plenum som avgjør, og det politisk utenkelig at Stortinget vil stemme ned presidentskapets forslag.

  • Statsrådslønnen er i dag på 1.325.358 kroner, og statsministerens lønn på kroner 1.631.346 årlig.
  • Kommisjonens forslag vil gi statsministeren et lønnshopp på 62.000 kroner, og en ny årslønn på 1.693.346.
  • Presidentskapets forslag vil gi Solberg 46.000 kroner i lønnsøkning, og en ny årslønn på 1.677.346.
  • Kommisjonens forslag vil gi finansminister Siv Jensen og de andre statsrådene et lønnshopp på vel 50.000 kroner, og en ny årslønn på 1.375.721 kroner.
  • Presidentskapets forslag vil gi statsrådene 37.000 kroner i lønnsøkning, og en ny årslønn på 1.362.468 kroner.
  • Stortingspresidenten har samme lønn som statsministeren.

Alarmklokkene kimte i presidentfløyen

Kommisjonen består av tre personer uavhengig av partipolitikken: Daglig leder Inger E. Prebensen (leder), sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett og Dekan ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO, Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

Presidentskapet har i alle år fulgt kommisjonens anbefalinger. Men årets forslag om en ekstra økning for Regjeringen bare få måneder etter byggeskandalen, fikk alarmklokkene til å kime i presidentfløyen.

Presidentene mener ikke året med byggeskandalen er «rette tidspunkt» for lønnshopp for Regjeringen.

Det har vært hektisk aktivitet og uformelle konsultasjoner med ledende politikere i alle partier som er representert i presidentskapet, nemlig Ap, Høyre, Frp, Venstre og Sp, for å finne en løsning som alle kan stå bak.

– Feil politisk signal

Stortingets presidentskap møttes klokken 1130 i formiddag for å konkludere i den årlige lønnsreguleringen for statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene.

Presidentskapet består av stortingspresident Tone W. Trøen (H), første visepresident Eva Kristin Hansen, andre visepresident Morten Wold (Frp), tredje visepresident Magnar Rommetveit (Ap), fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og femte visepresident Abid Q. Raja (V).

Etter det Aftenposten får vite, blir konklusjonen: Lønnen reguleres for alle med 2,8 prosent.

For stortingsrepresentantene betyr det 26.000 kroner i lønnstillegg. Årslønnen øker fra 928.602 kroner til 954.602 kroner.

– Feil politisk signal. Tiden er ikke inne for å lage lønnsfest til oss selv, sier SVs leder Audun Lysbakken.

Han mener Stortinget ikke bør bevilge seg mer enn 6 300 kroner, det samme beløpet de folkevalgte har bevilget en person med gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden.

I fjor fikk stortingsrepresentantene 2,4 prosent lønnsvekst, som var rammen i LO-NHO området.