Politikk

LO trosser Støre-regjeringen og vil ha forbud mot atomvåpen

LO-ledelsen foreslår stikk i strid med regjeringens politikk at Norge skal signere den omstridte avtalen om forbud mot atomvåpen.

I samarbeidskomiteen møtes Ap og LOs ledelse for å drøfte og løse politiske saker. Nå går LO mot Støre-regjeringens syn på forbud mot atomvåpen.
  • Thomas Spence

– Dersom ingen noen gang er villig til å bryte isen og ta det første initiativet, vil vi aldri kunne få verden til å gå i riktig retning, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Mandag 30. mai åpner LO-kongressen. Lønn, pensjon, energi og fortsatt leting etter mer olje og gass, står på dagsordenen. Det ligger ikke an til sterk kritikk av regjeringen på disse feltene.

Atomvåpen kan derimot utløse bråk på Youngstorget. LO-ledelsen, med 970.000 medlemmer i ryggen, har bestemt seg for å utfordre Støre-regjeringen og Nato-solidariteten i den mest krevende sikkerhetspolitiske i situasjonen siden Cuba-krisen i 1962.

I utkastet til nytt handlingsprogram støtter et enstemmig LO-sekretariat fredsbevegelsens kontroversielle standpunkt for hvordan verdens atomvåpen kan fjernes. Forslagets skjebne avgjøres under LO-kongressen.

Omstridt traktat

I forslaget står det at LO vil: «Arbeide for at Norge jobber for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og avskaffelse av biologiske og kjemiske våpen, og signerer og ratifiserer det internasjonale forbudet mot atomvåpen.»

Traktaten er omstridt. Ingen Nato-land og ingen land med kjernefysiske våpen støtter avtalen. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har advart mot å signere traktaten.

LO trosser Støre-regjeringen i kampen mot atomvåpen. Fra venstre: Fellesforbundets leder Jørn Eggum, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fagforbundets leder Mette Nord.

– Kan true seg til hva som helst

Torbjørn Bongo, leder for 6000 medlemmer i Norges offisers- og spesialistforbund, sier forslaget er «naivt og farlig».

– Hadde det vært mulig å etablere en ordning som var effektiv og verdensomspennende, ville vi ikke vært imot. Men et forbud vil være usedvanlig vanskelig å kontrollere, sier Bongo.

Han talte mot forslaget i LO-sekretariatet, men hadde ikke stemmerett. Ifølge Bongo kan traktaten gjøre verden farligere.

– Vi har land som Nord-Korea som klarer å produsere i skjul. Da vil de sitte på et våpen så formidabelt overlegent at de kan true seg til nesten hva som helst. Hvis noen klarer å lage atomvåpen i skjul, vil de ha en formidabel overkapasitet som vil være veldig fristende å bruke.

– Da må verdenssamfunnet nesten være villig til å gå til krig for å stanse slik produksjon. Det tror jeg ikke er mulig å få til i praksis. Det vil være en stor risiko for verdenssamfunnet, sier han.

– I utakt med befolkningen

– Mange frykter at atomvåpnene kan utslette menneskeheten?

– Jeg forstår skepsisen til atomvåpen og skjønner at folk er redd våpnene. Men det er en skummel tanke at vi kan forby og avskaffe dem. Det er også i utakt med Norges befolkning, som slutter opp om Nato.

– Nordmenn er glad for å ha en allianse som har et mottrekk mot Russlands åpenbare trussel om bruk av atomvåpen, sier Bongo.

Da traktaten ble behandlet i Stortinget i 2019, stemte Ap sammen med Sp, Høyre, Frp, Venstre, KrF mot avtalen.

Natos mulighet til troverdig avskrekking tilsier at alliansen ikke ensidig kan gi opp atomvåpen så lenge andre har slike våpen, mente flertallet den gang.

Sp, Venstre og KrF har siden endret syn og støtter nå at Norge slutter seg til avtalen.

– Krig i Europa

Mette Nord sier at «det er krig i Europa, hvor det er blitt truet med bruk av atomstridshoder».

– Samtidig ser vi at Iran nå kan bli den tiende atomvåpenmakten i verden. Mer enn noen gang trenger vi å skape ny dynamikk og ny få fart i nedrustningsarbeidet. Det er blitt mer, ikke mindre viktig at Norge, nettopp som et NATO-land, går i front for nedrusting, mener hun.

Hun mener Norge vil ikke bryte noen formelle NATO-forpliktelser ved å signere FN-forbudet.

– Vi vil bare måtte reservere oss fra å delta i aktiviteter knyttet til oppbygging, utvikling og bruk av atomvåpen. Samtidig er det i vår egeninteresse å styrke arbeidet for gjensidig nedrustning, sier Nord.

Etter det Aftenposten kjenner til, angrer sterke krefter i LO-ledelsen på formuleringen. De vil ikke kreve at Norge uten forbehold skal signere som eneste Nato-land. I stedet jobbes det med en ny formulering hvor man ber regjeringen i samarbeid med andre nordiske land jobbe for forbud mot atomvåpen.

Taus om traktaten

I Hurdalsplattformen nevner ikke regjeringen traktaten, men sier at regjeringen vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen».

Men på ett punkt går Ap-Sp-regjeringen lenger enn Norge har gjort hittil: Støre-regjeringen sier at Norge skal delta som observatør på møtene til landene som har signert traktaten. For å se og høre, men ikke underskrive.

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. LO
  3. Nato