Laber stemning på Stortinget for å redde SAS: – Staten kan ikke gjøre SAS konkurransedyktig
SAS står på kanten av stupet. Men bare ett parti på Stortinget vil sette alle kluter til for å redde selskapet.
– Vi får håpe at SAS overlever. Også av hensyn til gjeldsforpliktelsene selskapet har til Norge. Men overlever de ikke, så overlever de ikke.
Det sier Venstres nestleder Sveinung Rotevatn. Han er i likhet med flesteparten av stortingspartiene imot at Norge går aktivt inn på eiersiden i det kriserammede flyselskapet.
Norge trenger ikke SAS, mener Rotevatn, men et velfungerende flymarked.
– Jeg synes ikke det er statens oppgave å eie et flyselskap. Tvert imot skal vi nå være glade for at vi solgte oss ut av SAS i 2018. Det var helt riktig beslutning, sier han.
Vestre: Ingen friske penger
Aftenposten har hørt med samtlige stortingspartier om hvordan de stiller seg til å hjelpe SAS ut av det økonomiske uføret.
Det har tidligere vært kjent at partiene på høyresiden har vært skeptiske til å avhjelpe selskapet. Da Aftenposten kontaktet partiene tirsdag, svarte de at standpunktene deres består.
Men også på andre siden av den politiske aksen virker det å være laber stemning for å kjøpe seg inn i selskapet.
MDG vil ikke hjelpe selskapet. SV har tidligere uttalt at de har holdt døren på gløtt. De vil ikke utdype standpunktet sitt overfor Aftenposten. Senterpartiet henviser til regjeringen og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Men heller ikke regjeringen virker å ha endret standpunkt.
Forrige uke åpnet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for å omgjøre statens SAS-lån til aksjer. Men han utelukket at staten vil pumpe nye penger inn i selskapet eller bli en langsiktig og aktiv eier.
På spørsmål om regjeringens posisjon har endret seg i lys av de siste dagers hendelser, opplyser NFD at regjeringens posisjon ble «klargjort forrige uke».
– Opp til dem selv
Rotevatn er lunken til også andre former for krisehjelp.
– Er det en god idé å omgjøre gjelden SAS skylder Norge, til aksjer?
– Nei, det slår meg ikke som en spesielt god idé. Men jeg la merke til at næringsministeren understrekte at om så skjer, så har ikke staten til hensikt å være en langsiktig eier. Og det får vi virkelig håpe stemmer, sier Rotevatn.
– Om SAS trenger subsidier for å konkurrere i markedet, er de pr. definisjon ikke konkurransedyktige, sier han.
Han mener situasjonen nå er vidt forskjellig fra da flyselskapene fikk krisehjelp i 2018.
– Krisen SAS står i nå, skyldes ikke uforutsigbare hendelser, hverken pandemi eller krig. Og streiken som foregår nå, er en helt ordinær arbeidskonflikt. Da er det opp til SAS selv og dets ansatte om selskapet er liv laga. Staten kan ikke hjelpe dem med det, det må de finne ut av selv, sier Rotevatn.
Hindre en nedadgående spiral
Rødt er det eneste partiet som ønsker at staten går aktivt inn som eier i SAS. Stortingsrepresentant Seher Aydar mener at et slikt eierskap er nødvendig av to grunner: Sikre et godt rutenett og de ansattes arbeidsvilkår.
Hun viser til den pågående streiken. SAS-flyverne har anklaget SAS for å drive med fagforeningsknusing. Mange av pilotene som ble oppsagt under pandemien, fikk tilbud om jobb i et av SAS’ to datterselskaper.
Men i de nye selskapene blir pilotene ansatt på nye arbeidskontrakter, selv om jobbene er identiske, ifølge pilotene.
– SAS utnytter smutthullene i arbeidsmiljøloven. Norge bør gå inn på eiersiden og bruke eierskapet aktivt for å rydde opp i de uryddige arbeidsforholdene som nå preger selskapet, sier Aydar.
Hva betyr det at SAS nå søker konkursbeskyttelse i USA?
SAS søker konkursbeskyttelse
Staten som aktiv eier
Aydar viser til at lønninger og arbeidsrettigheter i flybransjen stadig presses nedover. Blant annet som et resultat av hardere konkurranse fra utenlandske lavprisselskaper.
– Om staten går inn igjen på eiersiden i SAS, kan man hindre den nedadgående spiralen med dårlige arbeidsforhold i bransjen. Det ville vært samfunnsmessig sunt, sier hun.
– Hva med å gi et nytt lån?
– Det riktige er å gå inn som en aktiv eier. Det burde vi gjort forrige gang også, sier Aydar og henviser til statens lånegarantier til flyselskapene i 2020.
– Men er det riktig å gå inn og subsidiere selskaper som kanskje ikke er konkurransedyktige?
– Det er mange eksempler på selskaper staten har subsidiert, som ikke var konkurransedyktige. For eksempel Norwegian under pandemien.
– Vi ser i flybransjen at lavprisselskapene konkurrerer om å ha de minste lønns- og driftskostnader. Da tror jeg det er sunt å holde i live de som ivaretar andre hensyn, også klima, i driften, sier Aydar.
