Politikk

Frp vil kjøpe en million klimakvoter for slippe unna nasjonale utslippskutt

I sitt alternative budsjett går Frp inn for å kjøpe klimakvoter for 290 millioner kroner. – En slags forsikring, sier Jon Georg Dale (Frp).

Frps energipolitiske talsperson Jon Georg Dale (Frp) vil kjøpe en million klimakvoter i 2021. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

  • Kjetil Magne Sørenes

En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2.

Regjeringen har satt av tre millioner klimakvoter i en egen reserve i tilfelle Norge ikke når klimamålene i 2030. Frp går nå inn for å øke reserven med litt over en million kvoter.

Det går frem av partiets alternative budsjett for 2021, som legges frem mandag. Her har partiet satt av 290 millioner kroner til dette.

Frps alternative budsjett er partiets utgangspunkt for budsjettforhandlingene med regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre. Forhandlingene starter mandag.

Frp åpner også for å bruke pengene til å kjøpe kvoter direkte av andre europeiske land, dersom det gir en bedre pris.

Et annet klimagrep Frp vil ta, er å plante trær. Partiet setter av 500 millioner til det, sier partiets klimapolitiske talsperson Jon Georg Dale.

Klimakvoter på sparekonto

I EUs kvotesystem settes det hvert år et tak for hvor mye industrien i Europa totalt kan slippe ut. Dette taket reduseres så over tid, for å kutte utslipp.

Kvotene deles ut til Europas ulike stater, som auksjonerer dem til industribedrifter. Bedriftene kjøper og selger deretter kvoter seg imellom, for å gjøre opp for sine utslipp.

Målet er at det skal bli mer lønnsomt å kutte utslipp enn å kjøpe kvoter. Det ser ut til å fungere.

I Norge har oljeindustrien lagt frem omfattende planer for å kutte utslipp fra norsk sokkel. Det skjer som følge av en økning i CO₂-kvoteprisen i EUs kvotehandelssystem og økt CO₂-avgift i Norge.

Klimakvotene Frp ser for seg å kjøpe, skal hentes fra den norske potten som ellers ville ha blitt auksjonert ut til bedrifter i EUs kvotesystem.

Norge har allerede hentet 2,9 millioner kvoter fra denne potten og overført dem til en egen sparekonto.

Kontoen er lukket og kan bare tappes for å dekke eventuelle underskudd i de norske klimaforpliktelsene i 2030. Når vi klimamålene i 2030, blir kvotene slettet.

Grepet reduserer dermed antall kvoter i systemet og kan dermed kutte globale utslipp – dersom vi når klimamålene våre.

Ap og SV har foreslo i fjor å slette reserven på tre millioner, uten at de fikk Stortinget med seg på det. SV og Ap frykter at Høyre og Frp ville bruke kvotene til å svekke innsatsen for å kutte utslipp i Norge.

Frp: Billig forsikring

Frp mener kvotekjøpet kan erstatte klimatiltak som ellers vil ramme norsk industri. Partiet er blant annet motstander av regjeringens forslag om øke C02-avgiften med 5 prosent ut over prisveksten.

Samtidig omtaler Frps Jon Georg Dale de 290 millionene som en «billig forsikringspremie».

– Dette gir oss fleksibilitet i hvordan vi når klimamålene våre. Vi kan enten kan bruke kvotene for å nå våre forpliktelser etter Parisavtalen, eller vi kan selge dem videre dersom det ikke blir nødvendig.

– Selge dem, de blir vel slettet i 2030 dersom vi når klimamålene?

– Ja, de blir slettet i 2030. Men hvis vi ser i 2027 at vi når klimamålene våre uten å bruke kvotene, kan vi selge dem til noen andre. Så dette er en slags forsikring.

– Hvorfor ikke slette dem selv med en gang, for å redusere antall kvoter i systemet?

– Av den enkle grunn at vi har et fungerende kvotemarked, med fleksibilitet, av en grunn. Det er nettopp fordi vi skal slippe å prise ut vår egen industri til Asia.

– Ap og SV vil si at dere kjøper dere fri.

– Jeg bryr meg ikke om SV, for å være ærlig. Men om Ap er imot et forslag som gjør at vi når Parisavtalen, og som sørger for at vi beholder industriarbeidsplasser i Norge, så har de større problemer enn at de får målinger på 18 prosent. Da har de mistet forstanden.

Klimaministeren: Ikke mulig

I desember legger klimaminister Sveinung Rotevatn (V) frem regjeringens plan for hvordan Norge skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent, fra nivået i 2005, innen 2030.

Regjeringen styrer etter Granavolden-plattformen. Den slår fast at regjeringen har som mål å gjøre dette ved innenlandske tiltak og planlegger for dette. Men om det er «strengt nødvendig», kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Rotevatn mener Frps forslag ikke er mulig å gjennomføre: EU-systemet åpner ikke for å øke kvotereserven før i 2025. Og regjeringen vil øke den fullt ut da, forteller han.

– Men det kan vi ikke beslutte før i 2025, sier Rotevatn.

– Men det er mulig å betale andre EU-land for å gjennomføre utslippskutt for oss. Vi kan velge å for eksempel betale Sverige for å investere i karbonfangst og -lagring, til den prisen Sverige måtte bestemme. Men det er nok en grunn til at nesten ingen EU-land gjør det. Det smarteste og mest realistiske er ta kuttene i Norge.

Det Frp tar til orde for, er i praksis å betale andre land for å utvikle ny grønn industri, ifølge klimaministeren.

Rotevatn viser til et grep Jon Georg Dale gjorde som samferdselsminister for å understreke sitt poeng.

– Da stilte han krav om lav- og nullutslippsløsninger i fergeanbud. Vi kunne helt sikkert ha betalt andre land for å investert i elferger. Men det hadde ikke gitt flere arbeidsplasser langs kysten. Jeg synes Frp tenkte klokt om dette da de var i regjering. Det var norske ingeniører og verft som bygget de fergene.

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Fredag la regjeringen frem sin klimaplan. Her er seks ting du bør vite for å henge med.

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Frp er skeptisk til regjeringens klimaplan – før den er lagt frem

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Frp om elektrifisering av norsk sokkel: Et ekstremt dårlig klimatiltak.

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Regjeringen legger frem ny klimaplan. Solberg varsler historisk taktskifte.

  5. NORGE
    Publisert:

    Se direkte: Regjeringen presenterer klimaplan

  6. VERDEN
    Publisert:

    For fem år siden feiret de klimaavtalen. Nå er EU klare med et nytt mål.