Regjeringen vil øke CO2-avgiften til MDG-nivå. Frp sier blankt nei.
Erna Solbergs klimaplan er klar, men hvem skal støtte henne? Audun Lysbakken (SV) frykter at regjeringen går kun til Frp.
Fredag la regjeringen frem sin plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål. I planen foreslår regjeringen blant annet en kraftig økning av CO₂-avgiften. De foreslår å gradvis øke denne til 2000 kroner pr. tonn i 2030.
Det er nøyaktig det samme som Miljøpartiet De Grønne har foreslått i sitt alternative statsbudsjett.
I dag ligger avgiften på 590 kroner pr. tonn. Nå blir spørsmålet hvordan de skal få flertall for dette på Stortinget.
– Vi ønsker å få et bredt flertall bak det vi foreslår, for dette skal være forutsigbart for samfunnet de neste ti årene, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hun er ikke sikker på at de vil få flertall for hvert eneste forslag. Det er uansett i statsbudsjettene for hvert år fremover at mye av oppfølgingen vil skje.
Det kan bli utfordrende når Fremskrittspartiet er regjeringens støtteparti i Stortinget.
– Ja, men dette er og en sak for ti år fremover. Så skal den ha effekt, er vårt ønske at den har bredest mulig grunnlag, sier Solberg.
Frp ut mot regjeringens klimaplan før den er lagt frem
Klart Frp-nei
En nesten firedobling av CO₂-avgiften blir møtt med stor skepsis hos Frp. Spesielt siden regjeringen ikke legger opp til at Norge skal kjøpe utslippskvoter i andre land for å innfri sine forpliktelser.
– Det vil bidra til et særnorsk avgiftsnivå, og det vil bidra til å prise ut norske industriarbeidsplasser. Det har vi ikke råd til, sier klimapolitisk talsperson Jon Georg Dale.
Han frykter at norske bedrifter vil få både høyere avgifter og mindre fleksibilitet enn sine konkurrenter i andre land.
Dale mener det viktigste er at det kuttes utslipp globalt, ikke at alt nødvendigvis skjer i Norge.
Dette blir viktig om regjeringen kommer til Frp for en avtale.
– Norge har ikke en egen atmosfære. Vi kan ikke flytte ut arbeidsplasser. Hvis regjering er interessert i å bidra til det, så kan de alltids diskutere det med oss.
– Har dere egentlig regnet på at arbeidsplasser faktisk vil forsvinne ut av landet?
– Vi skal gå inn i alle sider ved dette, men symboltiltak kan vi uansett legge bort med en gang, sier Dale.
Erna Solberg varsler «historisk taktskifte i klimapolitikken»
Venstre-leder Guri Melby mister foreløpig ikke nattesøvnen over tanken på at Frp må med på laget. Hun tror det finnes en farbar vei på borgerlig side.
– Jeg har full tiltro til at vi får flertall for de tiltakene vi må ha flertall for i vår. Og min erfaring er at vi har fått med oss Frp på ambisiøse klimamål. Vi har laget budsjettflertall med dem om viktige klimatiltak, som for eksempel CO₂-fangst og lagring, sier Melby.
Hun mener planen både er en ekte plan og en reklameplakat for politikken regjeringen vil føre om de vinner høstens valg.
MDG-slakt
I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen ikke skal øke veibruksavgiften for bensin og diesel. Økte pumpepriser som følge av økte økt CO₂-avgift på drivstoff, skal i sin helhet kompenseres med reduserte avgiftssatser på drivstoff.
Ordningen er et kompromiss med Frp.
I både budsjettet for 2020 og 2021 er økt CO₂-avgift kompensert med kutt i veibruksavgiften.
Selv om regjeringen øker CO₂-avgiften til MDGs nivå, lar ikke MDG seg imponere – nettopp på grunn av veibruksavgiften.
– Regjeringen øker CO₂-avgiften, men garanterer ikke at de vil at den skal virke, ved å slutte å kompensere med andre avgiftsletter som holder bensinprisen akkurat like lav, skriver partileder Une Bastholm i en e-post- til Aftenposten.
I klimaplanen heter det at regjeringen ikke har tatt stilling til denne kompensasjonen. Det er anslått at dersom regjeringens plan for økt CO₂-avgift skal kompenseres på samme måte frem til 2030, blir utslippskuttet om lag 3 millioner tonn lavere enn uten kompensasjon.
I planen fastholder regjeringen at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Økte klimaavgifter skal kompenseres av en tilsvarende skatte- eller avgiftslette.
Regjeringen anslår at planen deres vil kutte utslippene med 20 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I dette anslaget har regjeringen ikke kompensert veibruksavgiften.
Det er også mye annet MDG savner. Bastholm kaller planen «nådestøtet for regjeringens klimatroverdighet». Bastholm mener det må bli dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig.
Lysbakkens Frp-frykt
Et scenario hvor regjeringen blir enig med bare Fremskrittspartiet, er noe SV-leder Audun Lysbakken ser mørkt på.
– Det vil være totalt uforståelig hvis målet er best mulig klimapolitikk. Vi vet alle hva som skjer i de forhandlingene. Frps mål vil være å svekke denne planen, som allerede er for svak, sier Lysbakken.
Han mener det eneste rette vil være å få til et bredt forlik med partiene til både høyre og venstre. Lysbakken kaller det et viktig politisk valg for regjeringen.
SV-lederen er spesielt kritisk til at planen gjelder kun for såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Det betyr at store deler industrien ikke er med. Han reagerer spesielt på at det ikke stilles strengere krav til oljesektoren.
– Det er krav til kommunene og vanlige folk, men ikke oljedirektørene. Det blir helt feil, sier han.
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide mener planen er for lite ambisiøs. Han peker på at Arbeiderpartiet har lagt opp til kutt på 55 prosent i hele økonomien.
Eide håper et bredest mulig flertall kan samle seg om tydelige mål.
– Men vi registrerer at regjeringen har lagt seg til en vane med å gå til Fremskrittspartiet først. Vi får se hva det fører til, sier Eide.
Senterpartiet mener regjeringens plan dytter regningen over på næringslivet og distriktene. Stortingsrepresentant Sandra Borch mener det er helt urealistisk at alle kommunale biler i distriktene skal gå på strøm allerede om ett år.
Hun frykter også hva som skjer med flyselskapet Widerøe når CO₂-avgiftene økes kraftig.
