Dommere får sparken. Domstoler utvides for å vippe flertallet politisk. Nå vil han ta grep for å hindre at det også skjer i Norge

Høyesterett og norske domstoler må beskyttes mot maktmisbruk fra politikerne. Sporene fra Polen og USA skremmer.

Det mener Domstolskommisjonen. Den er nedsatt av regjeringen for å vurdere domstolenes uavhengighet og organisering.

– Domstolene er under press i noen europeiske land, eksempelvis Polen og Ungarn. I Norge er det en sterk politisk kultur for å sikre domstolenes uavhengighet. Men også hos oss er det behov for å sikre rettsstaten bedre, sier sorenskriver Oslo tingrett, Yngve Svendsen.

Han er leder av kommisjonen som nylig overleverte sin sluttrapport.

– Utviklingen i Europa har skapt økt bevissthet om betydningen av å verne domstolene også i Norge mot kortvarige politiske strømninger, sier Svendsen.

Kommisjonens foreslår derfor å gi Høyesterett og norske domstoler et vern i Grunnloven.

I dag er prinsippet om domstolenes uavhengighet slått fast i Grunnloven. Men arbeidsvilkår, utnevnelser og administrasjon m.m. er regulert i alminnelige lover. Disse kan endres kjapt gjennom et knapt flertall i Stortinget.

– Det er behov for å modernisere Grunnlovens bestemmelser om domstolene, og grunnlovfeste noen viktige prinsipper, sier Svendsen.

Kommisjonen er opptatt av å verne prinsippet om maktfordeling som ble slått fast i Grunnloven i 1814. Ifølge det har vi tre statsmakter:

• Stortinget
• Regjeringen
• Domstolene

Stortinget er lovgivende og bevilgende makt. Regjeringen er den utøvende makt som iverksetter Stortingets vedtak. Domstolene er dømmende makt og dømmer etter lovene Stortinget vedtar.

Domstolene tar også stilling til om lovene Stortinget har vedtatt ikke er i strid med Grunnloven.

Sikre at endringer i domstolene har bred støtte

Gjennom å løfte de meste sentrale lovene som sikrer domstolenes uavhengighet inn i Grunnloven, vil et politisk ønske fra Stortinget om å endre disse ta flere år:

– Et grunnlovsvern vil hindre raske lovendringer fra et knapt politisk flertall. Det sikrer at endringer som gjøres er gjennomtenkte og har bred politisk forankring, sier Svendsen.

Det er nemlig innebygget en treghet for endringer av Grunnloven: Et lovforslag som fremsettes, på et gitt tidspunkt, kan ikke vedtas før etter at det er avholdt et nytt valg.

Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene kan deretter blir behandlet i første, andre eller tredje år i neste periode på fire år. Endringer i Grunnloven krever dessuten 2/3 flertall. Og 2/3 av representantene være til stede i salen når vedtak fattes.

Hva er det som skjer i Polen, Ungarn og USA?

I Polen og Ungarn har regjeringen gått til angrep på landets høyesterett og forsøkt å avsette flere dommere. I et intervju med Aftenposten fortalte lederen av polsk høyesterett om en serie reformer som hun mener har til hensikt å ta politisk kontroll over domstolene.

EU har aktivert EU-traktatens artikkel 7 mot både Polen og Ungarn. Artikkel 7 kalles «atomknappen» i EU-samarbeidet. Den signaliserer starten på en straffeprosedyre som i siste instans kan ende med at Polen og Ungarn fratas stemmeretten i unionen dersom de ikke fjerner kvelertaket på domstolene.

I USA er såkalt «courtpacking» blitt en het potet i valgkampen foran presidentvalget.

USAs høyesterett har bestått av ni dommere siden 1869. Men nå åpner demokratenes presidentkandidat Joe Biden for å øke antall dommere, altså det amerikanerne kaller «courtpacking».

Det skjer etter at Donald Trump sannsynligvis lykkes med å få godkjent konservative Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer før valget. Med Barett på plass vil Høyesterett få et flertall av konservative, 6 mot 3.

Hvorvidt flertallet er konservative eller liberale dommere, kan være avgjørende når politisk omstridte verdispørsmål skal avgjøres.

Flere i det demokratiske partiet har tatt til orde for å kontre det konservative flertallet med å utnevne et tilstrekkelig antall nye «demokratiske» dommere for å vippe flertallet.

Det er mulig fordi den amerikanske grunnloven i dag ikke sier noe om antall dommere i Høyesterett.

Svendsen og domstolskommisjonen vil grunnlovsfeste følgende:

• Uavhengig administrasjon av domstolene
• Uavhengige utnevnelser av dommer
• Dommere skal som hovedregel er uavsettelige
• Makstall på antall dommere i Høyesterett
• Slå fast et domstolshierarki

Frykter demonisering av dommere

Peter Frølich har lenge vært opptatt av å gi norske domstoler et grunnlovsvern. Han er justispolitisk talsperson i Høyre. Han har levert inn forslag til endringer i Grunnloven – så vidt innenfor fristen (tredje året i denne perioden) – om de samme temaer som Svendsen er opptatt av.

Stortinget kan dermed vedta endringene i Grunnloven som kommisjonen foreslår etter valget – dersom Stortinget ønsker det.

Frølich mener domstolene må rustes for å stå i veien for politikere som vil føre «illiberal politikk».

– Det er bare å se på verden rundt oss og hva som skjer i Polen og Ungarn. Men også diskusjonen om «courtpacking» i USA.

Han sier Norge er godt forberedt på tradisjonelle konstitusjonelle kriser, som Quislings kupp i 1940. Han tror fremtidens angrep på demokratiet vil starte med angrep på domstolene.

– Det kan starte med en delegitimering av domstolene og et forsøk på å gjøre dommerne til folkefiender.

Han sier det vil starte «i det små», med «demonisering av dommere». At dommere stemples som en elite som misbruker makten sin.

– Det inviterer i neste omgang til utskiftninger, slik man ser i Polen og Ungarn, sier han.

– Men ser du noen eksempler på dette i Norge i dag?

– Vi har ingen politikere i dag som er så populistiske at de sysler med slikt. Og det er selve poenget: Vi må ta grep i gode tider. Og sikre oss et rammeverk når uvær truer.

Ap har ikke tatt stilling

Leder i justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap), sier forslagene fra kommisjonen er viktige. Og at det er viktig å sikre domstolenes uavhengighet

– Vi skal gå nøye gjennom rapporten og ser frem til å diskutere dette i forbindelse med grunnlovsforslagene som ble fremmet i høst av Frølich, sier hun