Politikk

Nav om trygdeskandalen: Ikke én, men mange årsaker til at det gikk galt

Nav-direktør Sigrun Vågeng gjentar at hun blir sittende. - Det er mitt ansvar at vi rydder opp, sa hun etter at Nav i dag presenterte en rapport om hvorfor det gikk galt.

NAV-direktør Sigrun Vågeng mottok internrevisjonsrapport fra revisjonsdirektør Terje Klepp (til venstre) torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • Solveig Ruud
    Journalist

– Det er ikke én enkelt årsak til at ting har gått såpass galt.

Slik oppsummerte revisjonsdirektør Terje Klepp i Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang av ulike forklaringer på hvordan trygdeskandalen kunne oppstå. Han har ledet en interngransking i etaten.

Han mente det var «mange detaljer» som tilsammen førte til at det sviktet.

- Det er de tre K'ene, som jeg kaller dem. Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt, sa han.

Klepp mente «regelverket er blitt misforstått siden innføringen.»

Internrevisjonen har kartlagt hva som skjedde i etaten i forbindelse med at EØS-forordningen ble vedtatt og trådte i kraft i Norge i 2012. Den har også kartlagt hva som skjedde etter at Trygderetten avsa kjennelser som gikk mot Navs  tolkning av regelverket høsten 2017, og frem til at praksis ble endret høsten 2019.

Internrevisjonen i Nav har snakket med over 50 personer for å få et bilde av hvs som skjedde.

Manglende signaler fra departementet

Underveis i redegjørelsen sin kom han inn på alt fra oversettelsesfeil og mangel på signaler fra departementet om hvordan den nye forordningen skulle tolkes, til dårlig EØS-kompetanse i Nav.

I den gamle trygdeforordningen ble ordene «bosted» og «opphold» brukt, i den nye ble ordet «opphold» endret til «midlertidig bosted.»

Da Nav i 2009 etterlyste signaler fra departementet om hvordan den nye trygdeforordningen skulle forståes, var svaret at Nav hadde hatt folk på de samme møtene som departementet og dermed ikke hadde behov for signaler derfra.

Også da arbeidsavklaringspengene (AAP) skulle innføres og erstatte tre tidligere ytelser, ba Nav departementet om konsekvenser av EØS-avtalen. Ifølge Klepp ble ikke forholdet til EØS-avtalen viet særlig plass i lovforslaget.

Han viste også til at det ble lagt frem flere offentlige dokumenter som omhandlet trygdeeksport uten at flere av disse drøftet de forholdene som har ført til trygdeskandalen.

Nav-direktør Sigrun Vågeng: Blir sittende

På pressekonferansen uttalte Vågeng at hun vil sitte til åremålet hennes går ut, om hun fortsatt har tilliten hos statsråden.

Ifølge Vågeng er all oppmerksomhet i etaten nå rettet mot å rydde opp. Hun mente hovedårsaken til at det endte som det gjorde, var at man har latt norsk rett gå foran EØS-reglene. Hun omtalte det som «den store kollektive feiltolkningen.»

Vågengs åremål går ut i 2020, og hun vil bruke de månedene hun har igjen på å sette et verdig punktum, såframt hun har statsrådens tillit.

Vågeng er tydelig på at de burde forstått omfanget tidligere.

– Straks vi var trygge på lovfortolkningen, gikk vi ut med det, sier hun.

Åpenbar mangel på EØS-kompetanse

Revisjonsdirektør Terje Klepp la ikke skjul på at det i løpet av 2019 var avdekket det han kalte « åpenbar» mangel på EØS-kompetanse i Nav.

I kjølvannet av skandalen vil Nav opprette en ny juridisk avdeling i etaten. Avdelingen skal ha ansvar for regelverkstolkning.

– Rapporten viser at praksisen vi har hatt til nå, med flere juridiske miljøer, gjør oss sårbare og ikke gode nok til å løse komplekse juridiske problemstillinger, sa Vågeng på pressekonferansen om den interne revisjonsrapporten.

– Den nye avdelingen skal gi autoritativ regelverkstolking der det er uenighet mellom øvrige fagmiljøer i etaten. Den skal ha ansvar for strategiske spørsmål, forståelse og utvikling av regelverket og overfor departementet, sa hun.

Hun avviste ellers at Nav har vært under politisk press for å opprettholde en restriktiv tolkning av EØS-regelverket.

– Til det kan jeg svare et klart nei. Arbeidet mot trygdemisbruk har vært styrket i denne perioden, men det har ikke vært politisk styring på hvordan arbeidet skal gjennomføres, sa hun.

Norsk forvaltningstradisjon er ikke tilstrekkelig

Som følge av Navs feiltolkning av EØS-forordningen, har etaten fått juridiske eksperter fra de tre juridiske fakultetene i Norge til å se på hvilke EØS-rettslige forpliktelser NAV har. Disse har utarbeidet en rapport som også ble offentliggjort torsdag.

Et av hovedbudskapene i rapporten er i følge Nav at man må gå bredt ut i den konkrete vurderingen av EØS-rettslige spørsmål. Trygdeforordningen eksisterer ikke i et vakuum.

Rapporten slår blant annet fast at det ikke er tilstrekkelig å ta utgangspunkt i den norske forvaltningstradisjonen. NAV må jobbe ut fra EØS-rettslig metode og ikke utelukkende ut fra norsk rettstradisjon. NAV må også følge den løpende rettsutviklingen i EU og styrke det faglige samarbeidet med andre land.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. Nav
  4. Trygdeskandalen

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  2. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  3. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  4. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  5. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  6. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.