Unicef Norge: Feil påstander fra regjeringen om Moria-flyktningene
– Noe av det regjeringen sier om flyktningene i Hellas, er direkte feil, sier rådgiver Marthe Engedahl i Unicef Norge.
I kjølvannet av debatten om Norge skal ta imot barn fra Moria-leiren, mener FN-organisasjonen Unicef Norge at regjeringen feilinformerer.
Det begynte med at Ap – etter tøff intern debatt – åpnet for å hente 500 ekstra kvoteflyktninger. Samtidig vil Ap at regjeringen skal gå i dialog med FN for å vurdere om deler av denne økningen bør benyttes til å relokalisere asylsøkere fra Hellas med beskyttelsesbehov.
Regjeringen svarte med at det ikke er noe system for behandling og uttak av kvoteflyktninger i Hellas.
– Det har aldri vært satt opp et slik system der, sa statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet til NTB.
I tillegg sa hun at «så vidt vi er kjent med nå, er ikke UNHCR til stede på øyene i Hellas».
– Noe av det statssekretæren sier, er direkte feilinformasjon, sier Marthe Engedahl, fagansvarlig for barns rettigheter i Unicef Norge.
– Blander sammen
- Les også: Slik er livet i Moria-leiren
Engedahl viser til at både Unicef, Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) og den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), alle FN-organer, er til stede både på fastlandet og på øyene i Hellas.
Ifølge Engedahl er det en «delvis avsporing» når Barstad sier at det ikke er mulig å hente barn fordi det ikke er et FN-apparat til å avklare om barna er kvoteflyktninger.
– Problemet er at man blander sammen «kvoteflyktning» og «relokalisering» av barn. Debatten i Europa nå går ikke om kvoteflyktninger, men om relokalisering, og det siste er det et system for, sier Engedahl.
Relokalisering betyr å hente ut barn før de har fått behandlet sin status som asylsøker eller kvoteflyktning.
I dag er det 5200 enslige mindreårige i leirene. 12 barn er hentet til Luxemburg, og 49 er hentet til Tyskland.
– De er så sårbare at det er nødvendig å evakuere dem umiddelbart, sier Engedahl.
– Norge tett på EU-prosessen
De mest sårbare barna identifiseres og relokaliseres av greske myndigheter i samarbeid med blant annet Unicef og EU.
Barna flyttes først fra øyene til mottak på Fastlands-Hellas. Der registreres alder, kjønn, helsetilstand, funksjonsnedsettelser og andre egenskaper ved barnet.
I tillegg kartlegges blant annet om det er sannsynlig at barnet har rett på flyktningstatus eller oppholdstillatelse på annet grunnlag. Dessuten at barnet ikke kvalifiserer til familiegjenforening.
All barna testes for covid-19, men testresultatet vil ikke innvirke på om de relokaliseres eller ikke.
– Det var kanskje noe unyansert
Statssekretær Hilde Barstad sier at de omstridte uttalelsene falt i en opphetet diskusjon med Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani.
– Det var kanskje noe unyansert. Men UNHCR har ikke noe system for uttak av kvoteflyktninger i Hellas, sier hun.
Barstad viser også til at det ennå ikke foreligger noen felles europeisk prosedyre for relokalisering av barna.
– Vi er tett på EU-prosessen. Ni, ti land har sagt ja i prinsippet til å ta imot. Bare to av landene har tatt imot asylsøkere for relokalisering, mens de øvrige har sagt at de vil vente til situasjonen blir mer avklart.
– Det foreligger ennå ingen europeisk prosedyre for hvem som skal tas ut, identifikasjon, hvordan det skal skje fysisk og lignende, sier hun.
Barstad har tidligere sagt at «på grunn av den pågående, ekstraordinære situasjonen kan ikke Norge respondere på forespørsler om relokalisering av asylsøkere fra Hellas nå».
SVs Karin Andersen har vært i Moria og med egne øyne sett at FN har kontor i alle leirene.
– Det er ganske alvorlig når regjeringen feilinformerer om dette. De har antagelig ikke satt seg inn i dette, sier Andersen.
Hun sier at dette er leirer som den norske regjeringen skryter av at de har vært med på å finansiere.
– De har brukt dette som unnskyldning for ikke å bidra i denne europeiske dugnaden. Dette er alvorlig for barna og fordi de lar høyreekstreme krefter peke ut retningen for utviklingen av samarbeidet mellom europeiske land, sier Andersen.
