Listhaug vil oppheve taushetsplikt mellom offentlige etater for å forebygge og avsløre «kriseprofitører»
Frp frykter misbruk av både dagpenger og støtteordninger i kjølvannet av koronakrisen. Nå ber Sylvi Listhaug og Frp om mer kontroll og nye verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– Allerede nå ser vi at mange permitterer folk for deretter å ha dugnad på arbeidsplassen. Hvis man har behov for arbeidskraft, må man la være å permittere, sier Sylvi Listhaug.
– Jeg er redd for at kriminelle miljøer, som har fått fotfeste i bygge- og anleggsnæringen, benytter anledningen til å permittere sine ansatte samtidig som de utfører arbeid på de prosjektene de er i gang med, sier politijurist og politisk nestleder i Oslo Frp, Andreas Meeg-Bentzen.
– Bør folk nå melde fra hvis de har mistanke om at noen misbruker dagpenger?
– Ja, absolutt. Det er fellesskapets penger. Det er viktig at pengene ikke misbrukes, sier Listhaug.
– Ubetinget, ja, sier Meeg-Bentzen. Han understreker at det nå er viktig at kontrollen av dagpengebruken skjer i sanntid, ikke om et halvt år, når alle bevis er bort.
– Det er nå det brenner, sier han.
Ber regjeringen om to tiltak
Sammen ber de regjeringen spesifikt vurdere to ting for å forhindre det de kaller «kriseprofitører»:
- Aktiv bruk av sentrene som etterforsker arbeidslivskriminalitet, A-krimsentrene.
- Oppheve taushetsplikten mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for å forebygge, forhindre og/eller oppdage lovbrudd.
A-krimsentre sitter på viktig kunnskap
– Nå stiller staten opp med rause permitteringsordninger. Det var helt nødvendig fordi mange bedrifter var i ferd med å gå over ende. Og det har kommet en kompensasjonsordning. Vi vet at de aller fleste er skikkelige, seriøse aktører som kommer til å bruke disse ordningene slik det er tenkt. Men slike ordninger kan også tiltrekke seg useriøse og kanskje kriminelle aktører. Derfor er A-krimsentrene viktige, sier Listhaug.
Norge har syv slike sentre. Der sitter Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten sammen for å avdekke arbeidslivskriminalitet. De samler og henter inn kunnskap og kontrollerer virksomheter.
– A-krimsentrene har førstehånd kunnskap om hvem som kan være potensielle profitører ut ifra de kriseordningene som er etablert. De må slå ned på dem som nå ønsker å utnytte den situasjonen vi står oppe i, sier Meeg-Bentzen.
Mener sentrene må få viktig rolle
Han mener de bør brukes aktivt til kontrollarbeid ved f.eks. å sjekke lister som viser hvem som får ulike støttetiltak, og hvem som har mange permitterte, og «vaske» opplysningene opp mot annen informasjon de sitter på.
– Er det noen bedrifter som utmerker seg, noen kan ha misbruk? Nav, politiet og skatteetaten bør dra på stedlige kontroller, sier han. Han mener de bør oppsøke byggeplasser og sjekke om folk som er i jobb er meldt som permittert.
– Vi tror dette kan ha en veldig forebyggende effekt. Man vil ikke kunne kontrollere alle, men ut ifra informasjon A-krimsentrene allerede besitter, kan det hende de bør ta flere kontroller i noen virksomheter enn andre, sier han.
Taushetsplikt et problem
Listhaug poengterer imidlertid at taushetsplikten er et gjentagende problem. Ansatte ved A-krimsentrene kan ikke uten videre dele all informasjon.
– Derfor har Oslo Frp fremmet et forslag om å oppheve taushetsplikten mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten. Hvis de får til økt samarbeid, kan man avdekke litt av hvert, sier hun.
– Vi snakker om en generalfullmakt, som man har i Sverige, sier Meeg-Bentzen. Han ønsker opphevet taushetsplikt både for å avdekke, forhindre og forebygge alvorlig kriminalitet.
– Man må arbeide forebyggende, før det er gjort noe galt. De man erfaringsmessig ser at det kan knyttes fare til, må man se i kortene, sier Frp-politikeren.
Ønsker generelt fritak
I det forslaget Oslo Frp har fremmet, og som Frp nestleder Listhaug sier hun støtter, sies det at man ikke vil begrense fritak fra taushetsplikt til det arbeidet som utføres i A-krimsamarbeidet.
Meeg-Bentzen er klar over at et slikt fritak kan komme i konflikt med personvernet, men påpeker i forslaget at hensynet til samfunnets kriminalitetsbekjempelse av og til må veie tyngre enn vernet for den enkeltes private opplysninger.
Ifølge forslaget skal den etaten som gir fra seg opplysninger, sjekke at de skal «benyttes til et legitimt formål som er saklig begrunnet.»
