Politikk

Nye språkkrav i integreringsloven

Den nye integreringsloven skal stille tydeligere krav til norskkunnskaper, ifølge regjeringen. Loven ble lagt fram fredag.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier det er tydeligere språkkrav i den nye integreringsloven. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • NTB

Den nye loven skal stille tydeligere krav til den enkelte flyktning og til kommunene, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk.

Det foreslås også å innføre et krav om at de som underviser i norsk etter integreringsloven, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse som skal tilsvare 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk.

– Dette er den største endringen i integreringspolitikken på nesten 20 år, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Rundt 3500 lærere underviser i norsk etter dagens introduksjonslov. Om lag 53 prosent av disse vil trenge kompetanseheving etter den nye loven.

Melby mener koronakrisen viser at det å bo i Norge og ikke forstå språket, kan by på store utfordringer. Hun peker blant annet på at blant koronasmittede med kjent fødeland, er 25 prosent født utenfor Norge.

– Det er viktig at alle som bor i Norge, har like muligheter til å lykkes, og at de er kapable til å delta og bidra i samfunnet, sier hun.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Slik forsvarer Venstre-lederen støtten til Human Rights Service

  2. KRONIKK

    Fører strengere språkkrav til bedre integrering? Forskning tyder på det motsatte.

  3. POLITIKK

    Innvandrere som ikke lærer seg norsk, kan få kutt i sosialhjelpen

  4. POLITIKK

    Dobbelt så mange saker om æresvold og sosial kontroll i Norge i fjor

  5. NORGE

    Vurderer du å holde barna dine hjemme når skolen åpnes igjen? Dette må du vite.

  6. POLITIKK

    Koronakrisen ga Norge rekordhøy arbeidsledighet. Nå åpner Venstre for å øke arbeidsinnvandringen.