Politikk

Bollestad med klar beskjed til lokalpolitikere: Stans nedbyggingen av landbruksjorden

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) vil gjøre Norge mer selvforsynt av korn og grønnsaker. Lokalpolitikere som bygger ned landbruksjorden, frustrerer henne.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) besøkte tirsdag «kornåkerland» i Østfold. Hun vil ha opp produksjonen av korn. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vidar Ruud / NTB scanpix

  • NTB

– Det er galviktig for kommunepolitikere at de nå ikke bygger ned den dyrkede marken. Skal vi øke selvforsyningen av grønnsaker, må de ikke gjøre det, sier landbruksministeren til NTB.

Tirsdag tok hun turen ut i det hun kaller «kornåkerland» i Østfold for å prøvestarte et helt nytt kornmottak til 120 millioner kroner hos Østfoldkorn.

– Det er den største investeringen på 30 år som er gjort i Norge på infrastruktur for kornproduksjon. Det er viktig for selvforsyningen i Norge at vi satser og bruker arealene våre riktig, sier Bollestad, og viser til at kornproduksjon har blitt prioritert i de siste jordbruksoppgjørene.

Landbruksministeren mener det er viktig både ut ifra matsikkerheten, men også for klimaet at jorden blir brukt til å produsere lokal mat.

– Når kommuner skal lage veiprosjekter, byggefelt og industri, er det ofte enklest å ta av dyrket mark. Men det vil koste dyrt i det lange løp. Vi må trygge matsikkerheten, sier Bollestad, som hevder hun er like hard i klypa mot bønder som vil ta av landbruksjorden for å bygge driftsbygninger og andre anlegg.

Les også

KrF-seier har ikke ført til færre tvillingaborter

– Effektivt

Ifølge SSB har arealet av fulldyrket jord gått ned fra 8,8 millioner dekar i 1989 til 8,1 millioner dekar i 2018. I samme periode har imidlertid areal av overflatedyrket jord og innmarksbeite økt fra 1,1 til 1,8 millioner dekar, og samlet jordbruksareal i drift er dermed omtrent det samme i 2018 som i 1989.

Bollestad er opptatt av at arealene brukes mest mulig effektivt. Både til å produsere korn, men også til andre matsorter.

– Melk, egg, kjøtt og kålrabi er vi selvforsynt av, men vi må også tørre å satse på grønnsaker som man før kanskje ikke trodde det var mulig å dyrke i Norge, som squash og søtpoteter – som de unge er blitt veldig glad i, sier hun.

Import

I 2019 var 67 prosent av matkornet, hvete og havre, produsert i Norge. Resten ble importert, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Da koronakrisen førte til stengte grenser, tok flere til orde for å bygge opp beredskapslagre for korn igjen. Norge har vært uten lagrene siden 2003.

Landbruksministeren mener ikke det er nødvendig.

– Vi har allerede stor lagerkapasitet hos møllene og privat. I juni hadde vi for eksempel 38 prosent av årsforbruket på lager rundt omkring, sier Bollestad.

– Gjensidig handel

Hun viser også til at den internasjonale handelen i stor grad fungerte under koronakrisen.

– Norge importerer korn fra 14 forskjellige land. Vi skal også selge vår olje, gass og aluminium til noen. Det er en gjensidig handel som alle trenger når hele verden står overfor en felles fiende som korona, sier landbruksministeren.

Utsiktene for årets kornhøst ser gode ut, ifølge de siste rapportene, forteller hun.

– Det er også sånn at avlingene varierer fra år til år. Noen år er vi mer avhengig av import enn andre, sier hun.

  1. Les også

    Aftenposten mener: Det gode liv på landet er midlertidig utsatt

  2. Les også

    Alle utenlandske sesongarbeidere i landbruket får reise inn i Norge igjen

  3. Les også

    Himmel og hav, skal oppdrettsanlegget ligge midt i verdensarven?

  4. Les også

    Sett fyr på våre varder! | Gry Hammer og Gert Nygårdshaug

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Google og Amazon satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord

  2. ØKONOMI

    Ville dyrke norsk rucola med ny teknologi: – Nye aktører slipper ikke til i grøntmarkedet

  3. BOLIG

    Selvberging er alfa og omega: – Det er så utrolig mye mat man kan få frem her i vårt klima

  4. VITEN

    Kortreist raps i fôret gir bedre kjøtt og dyrehelse

  5. ØKONOMI

    2018: Viste statsministeren en tørr åker. I år: Drømmesommer.

  6. A-MAGASINET

    – At det plutselig skulle dukket opp en nordmann som ville jobbe på gård, det trodde jeg knapt fantes