Politikk

Bompengene kan skyve Frp ut av regjering. Høyre venter på enighet.

Aldri før har debatten om bompenger truet med å felle en regjering. Her kan du lese om hvorfor det skjer nå.

Det er steile fronter mellom Siv Jensens Frp og Trine Skei Grandes Venstre. Statsminister Erna Solberg sitter stille i regjeringsbåten frem til partilederne er enige om bompenger.
  • Julie Moon Fjell

Flere bomstasjoner og økte bompengeutgifter møter motstand i hele landet. Dette har fått regjeringen til å revurdere sin bompengepolitikk. De har jobbet gjennom sommeren for å bli enige, men det har de ikke klart.

Forhandlingene har gitt steile fronter internt, og en regjeringskrise ulmer. Men dette er ikke første gang bompengedebatten har rast i Norge.

Hvorfor er det akkurat denne debatten som kan felle regjeringen?

Dette mener partiene

Etter åtte uker med samtaler ble det utarbeidet en skisse til en ny bompengeløsning. Denne er ikke lagt frem offentlig.

I arbeidet med bompengeskissen prøver de å kombinere interessene til de ulike partiene. Frp vil ha ned bompengeprisene og redusere -gjelden. Venstre og KrF vil ikke ha økt trafikk i byene, og de krever at støtten til kollektivtransport øker. Økt statlig andel av finansieringen av byvekstavtaler er også et sentralt tema.

Søndag ble bompengeskissen godtatt av Frp. De andre partiene har ikke vært like positive til den. Onsdag ble det tydelig for alle at partene ikke er enige.

Da satt stortingsgruppen i Venstre i et tre timer langt møte sammen med partiledelsen. Etterpå slo de fast at skissen som Frp hadde godkjent på ingen måte var god nok for Venstre.

Senere onsdag kveld samlet statsminister Erna Solberg partilederne i Venstre og KrF (Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad) til et møte i statsministerboligen. Ifølge NRK var ikke Frp-leder Siv Jensen med på møtet.

Slik er situasjonen nå:

  • Frp har godtatt skissen og er tydelige på at de ikke vil forhandle videre.
  • Venstre sier nei til skissen og har kommet med nye krav til videre forhandlinger.
  • Høyre fungerer som en slags nøytral part, som sier ja til skissen dersom de andre partiene sier ja.
  • KrF vil ikke svare på hvordan partiet stiller seg til skissen. Partiet ønsker å forhandle videre.

Onsdag 28. august møtes de samme partiene til budsjettkonferanse, hvor de skal jobbe med neste års statsbudsjett. En eventuell avtale i bompengespørsmålet vil få innvirkninger der.

Les også

Ekstraordinært landsstyremøte om bompenger i Frp søndag

Tidlig slitasje i samarbeidet

Striden om bompenger er bare én av mange utfordringer regjeringen har møtt siden samarbeidet ble et faktum i januar 2019. Bompengedebatten bidrar til at kommunevalget kan bli skjebnesvangert for regjeringen i sin helhet. Frps deltagelse i regjeringen er et sentralt tema i denne sammenhengen.

Kristoffer Kolltveit, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, mener forhandlingene kan være preget av regjeringens vaklende oppstart.

– Slitasje i et regjeringssamarbeid vil alltid skje, men i dette tilfellet har det kanskje kommet kjappere enn normalt. Man startet med mindre entusiasme. Det er en delikat balanse og situasjonen virker anspent, sier han.

Han mener dessuten at KrF gjør rett i holde tett om forhandlingene.

– At diskusjonene om bompengeskissen foregår gjennom medieutspill gjør det vanskeligere å komme til enighet. Dette hadde kanskje gått bedre om debatten ble tatt mer på bakrommet, og om partiene hadde villet hverandre vel, sier han.

Det var god stemning på Slottsplassen da den nye borgerlige regjeringen ble presentert i januar 2019. Åtte måneder senere er stemning ganske annerledes.

Sterke krefter i Frp kan skyve partiet ut

At bompenger er en kjernesak for to av de fire partiene i regjering gjør debatten desto mer betent.

– Dette er en sak det er ekstremt vanskelig for Frp å forholde seg til. Steile fronter fra Venstre gjør det enda verre, sier Kolltveit.

Valgforsker Johannes Bergh sier seg enig. Han forklarer at bompengesaken kan føre til at Frp skyves ut av regjering. I stor grad kan det skyldes at Frp på Stortinget har et annet budskap om bompenger enn partiet har i regjering.

– Partiet har ikke støtte fra sine egne på Stortinget. Det finnes krefter i Frp som er mer opptatt av å finne en bompengeløsning enn å sitte i regjering, sier Bergh.

Med så stor intern uenighet mener Bergh at statsministeren gjør rett i å trekke Høyre vekk fra debattkjernen.

– Høyre kan leve med mange løsninger, så det er lurt av partiet å la de andre bli enige. Det vil sikre regjeringssamarbeidet videre, sier han.

Les også

Et alvorlig sykdomstegn for regjeringen | Trine Eilertsen

Facebook holder liv i debatten

Bompengedebatten oppleves av mange som nær altoppslukende og unik i det politiske bildet. Men journalist og forfatter Elisabeth Bergskaug, som har skrevet Bompengeboka, forklarer at debatten om bompenger raste både i 1986 og i 1990 også.

– Det var enorm motstand mot bomstasjonene i Bergen og i Oslo. Da så vi at motstanden utviklet seg til å bli aksept for bomringen. Bilistene innså at det var verdt å betale for, forklarer hun.

I dagens debatt ser det ut til at denne aksepten lar vente på seg. Bergskaug mener dette i stor grad skyldes sosiale medier.

– Ekkokamrene i Facebook-gruppene mot bompenger, gjør at det holdes liv i motstanden. Budskapet gjentas mange nok ganger til at det fremdeles har momentum, sier hun.

Fra lokalt til nasjonalt fenomen

Og der bomringer og bomstasjoner tidligere hørte hjemme kun i Oslo og Bergen på 80- og 90-tallet, har stasjonene spredt seg. I dag finnes det bomringer i tolv norske byer.

Et lokalt distriktsopprør blir dermed en nasjonal debatt.

Bergskaug trekker frem de nye planene for bomringer som avgjørende for at bompengedebatten er blitt så stor i forkant av årets lokalvalg.

– Motstand har vokst frem i takt med at bompengetakstene og nye bomstasjoner skal introduseres flere steder. Nå skal det skje i Drammen, Harstad, Tromsø og Kristiansand, men flere prosjekter er satt på vent på grunn av motstanden.

Slik så det ut da en aksjon mot bompenger ble gjennomført i Fredrikstad for et snaut år siden. Lignende aksjoner har foregått over hele landet.
Les også

Nå vokser bompengemotstanden på venstresiden. I Drammen protesterer LO mot bompenger 1. mai.

Misnøye skapte grobunn for FNB – velgerne flykter

Siden den første bomringen kom i 1986, er det blitt vanlig praksis at bomringer samler inn penger som brukes til andre prosjekter enn bare vedlikehold og utbygging av veiene. I Oslo brukes en stor andel av bompengeinntektene på å betale for kollektivsatsinger.

Les også

Oslo og Akershus i full strid om billettpriser på buss, T-bane og trikk

En del bileiere oppfatter bompenger derfor som straff for å eie bil. Slik øker forakten mot bompenger.

Frp har lenge vært forkjempere for at bilistene skal betale mindre i bompenger.

Likevel har bompengene økt fem ganger i Bergen siden Høyre og Frp overtok regjeringsmakten i 2013. I juni åpnet 54 nye bomstasjoner i Oslo, og det ble innført nye, høyere priser. Det samme skjedde flere andre steder i landet. Misnøyen var stor.

Det er denne misnøyen som har gitt grobunn for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som ble stiftet i 2014.

Førstekandidat i Oslo, Bjørn Revil (t.h.) og andre kandidat Cecilie Lyngby (nr. to f.h.) (FNB) demonstrerer ved bommen i Middelthunsgate på Frogner.

Partiet har vokst jevnt og trutt de siste årene, og det siste året har partiet tiltrukket seg flere og flere velgere, særlig fra Frp. I løpet av sommeren opplevde Frp en historisk bunnotering, da kun 6.9 prosent av velgerne som sier de vil stemme Frp.

FNB stiller til valg i en rekke byer og fylker, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger, Rogaland og Vestfold.

Aftenpostens Oslo-måling for juni viste at FNB slo gjennom med et smell, med 7.9 prosent. Få måneder tidligere var partiet nær ukjent i hovedstaden.

Les også

Bompengeaksjon skapte kaos – arrangør fratatt førerkortet

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.