Regjeringen vil forsøke seg på ny rovdyrenighet på Stortinget
Høyre mener regjeringens forslag om en ny rovviltklagenemnd og opposisjonens to ulveforslag må sees i sammenheng. De håper å få til en avtale med Frp.
Forvaltningen av ulv og andre rovdyr blir gjenstand for nye dragkamper på Stortinget fremover.
Regjeringen la nylig frem et forslag om å endre naturmangfoldloven, blant annet å opprette en uavhengig rovviltklagenemnd. Den skal behandle klager på rovviltforvaltningen som til nå har vært håndtert av Klima- og miljødepartementet.
Behandles samlet
Samtidig skal Stortinget behandle to lovforslag, ett fra Ap og ett fra Frp, som skal gi Stortingets bestandsmål sterkere juridisk ryggdekning, og som vil åpne for å felle flere ulv enn i dag. Sammen med Senterpartiet kan de danne et flertall og overkjøre regjeringen, men Høyres Lene Westgaard-Halle håper å unngå det.
– Vi er i forhandlinger med Frp. Vi ønsker å finne en løsning som alle partene er fornøyd med, men foreløpig er det ingenting som er avgjort, sier hun til NTB.
Energi- og miljøkomiteen bestemte tirsdag at sakene skal behandles samlet.
Frps Jon Georg Dale har gjort det klart at han først vil forhandle med regjeringspartiene, men har truet med å gå sammen med Ap og Sp om nødvendig.
Dårlig mottatt
Den foreslåtte rovviltklagenemnda, som skal bestå av fagpersoner som ikke er tilknyttet noen part eller organisasjon, er dårlig mottatt av flere organisasjoner. Norges Bondelag mener en slik nemnd vil svekke tilliten til rovdyrforvaltningen.
Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), som representerer 100 kommuner, er også sterkt kritisk.
– Rovviltforvaltning handler om politikk, altså avveining av ulike interesser. Da er det helt feil å etablere en uavhengig klagenemnd og fjerne forvaltningen fra det politiske bord og politisk ansvar. At dette er et svært konfliktfylt politikkområde, gjør det enda mer viktig at politikerne tar ansvar, sier leder Hanne Alstrup Velure i USS.
Sammenslutningen er også misfornøyd med regjeringens forslag om å redusere antall rovviltregioner. Større regioner vil være i strid med målet om mest mulig lokal forvaltning, mener USS.
Regjeringens lovforslag vil også senke terskelen for å skyte rovdyr for å avverge angrep på beitedyr, samt endre reglene for jakt på jerv. Begge deler er dyrevernsorganisasjoner, som WWF, kritiske til.
Samlet regjering?
Regjeringspartiene står sammen bak lovforslaget.
– Jeg forhandler på vegne av alle tre regjeringspartiene. Vi har et utgangspunkt hvor alle tre er enige, sier Westgaard-Halle.
Men hvorvidt de tre partiene klarer å stå sammen i møte med Frps krav om å sette et tak på ulvebestanden, er uklart. Venstre har vært positiv til at bestanden av den truede ulven vokser i Norge og ønsker ikke å åpne for mer jakt.
De to representantforslagene skal i prinsippet landes i energi- og miljøkomiteen allerede til uken, og Westgaard-Halle håper Stortinget kan behandle lovforslaget før sommeren. Hun føyer seg inn i rekken av politikere som håper å finne frem til en forvaltning som skal roe gemyttene mellom dyrevernere og bønder.
– I rovdyrpolitikken tror jeg det er veldig viktig at vi har bredest mulig flertall, og at det ikke blir så mye spill. Vi trenger forutsigbarhet for dem som bor i områdene nær rovdyrene, og en forutsigbar og helhetlig politikk som vil dempe konfliktene.
