14 organisasjoner ber Stortinget ta hensyn til natur i havvindsaken
Det er duket for flere avgjørelser om Norges satsing på havvind den nærmeste tiden. Nå krever flere organisasjoner at hensynet til fisk, fugl og natur må tas med i bestemmelsene.
En av vårens store saker på Stortinget er tilleggsmeldingen om energipolitikken. Et av områdene som omtales, er havvindhavvindHavvind eller offshore vindkraft er produksjonen av elektrisk energi ved bruk av vindparker konstruert over vannmasser. Vi differensierer mellom flytende og bunnfaste havvind.. Presset for å få bygget ut denne nye kraftkilden har vært stort.
Bekymringen er at det hurtige tempoet på bestemmelsene om havvind går ut over hensynet til natur og miljø.
Dette er bakgrunnen for at 14 organisasjoner stiller seg bak en anmodning til partiene på Stortinget om å ta hensyn til natur i havvindforliket.
Det er et bredt spenn av organisasjoner som står bak brevet.
– Man må ikke tenke at disse «naturgreiene» ordner seg selv. Vi har ikke råd til den slags tanker om vi skal klare å bygge ut havvind.
Det sier Ragnhild Waagaard, leder for klima og energi i WWF Verdens naturfond.
Brevet, som ble sendt 16. mai til energi- og miljøkomiteen, presenterer en rekke tiltak som skal sikre at hensynet til natur ivaretas.
Blant annet ønsker avsenderne at det skal bevilges mer penger til kartlegging av naturen der havvindanleggene skal være og hvordan man kan ta vare på den. I tillegg ønsker de at staten tar ansvar for å gjøre tidlige miljøkonsekvensutredninger før konsesjon er tildelt. Videre at selskapene som får konsesjon til å bygge ut havvind, kan ta disse kostnadene senere.
Presset fra flere partier
Flere opposisjonspartier har lenge presset på for satsing på havvind. Venstre, Høyre, MDG og SV har alle tatt til orde for en mer ambisiøs havvindutbygging. En stund så det ut til at regjeringen ville få et stortingsvedtak fra opposisjonen mot seg. Altså at opposisjonspartiene fikk flertall, og at regjeringen måtte gjennomføre det.
Men så, i forrige uke, gikk regjeringen selv ut og la frem en skjerpet ambisjon på havvind.
Uansett hvilken vei vinden blåser, så kommer det bestemmelser om havvind i behandlingen av energimeldingen. Dette er en stortingsmelding som handler om stort og smått på energiområdet, blant annet utbygging av fornybar kraft.
Ap og Sp har sagt at de ønsker et bredt forlik på Stortinget på dette området.
Mener det vil spare tid
WWF sier fokuset på natur må komme nå, slik at det ikke forsinker havvindsatsingen senere.
– Vi merker at det er en motstand mot havvind der ute, en motstand som kanskje har flyttet seg fra vindkraft på land. Derfor vil også regjeringen tjene på å sette i gang med naturkartleggingen tidlig, slik at man kan ivareta natur og ikke får en like stor motstand på dette området.
Åslaug Haga i Norwea Norsk Vindkraftforening har vært i mangt et TV-studio i løpet av våren for å få en økt satsing på havvind. Norwea er også en av organisasjonene som har signert brevet.
– Dere har presset på for å få fortgang i havvind-satsingen. Vil ikke ytterligere krav i prosessen forsinke satsingen?
– Vi kommer til å fortsette å snakke om potensial for havvind. Det å styrke krav på miljøsiden vil bare styrke konkurransekraften til norsk havvind, sier Haga, som tidligere har vært leder i Senterpartiet.
Tanken er at man ikke får en «backlash» på støtten til havvind om man ikke har oversikt over påvirkningen på fiskeri, konsekvensen for trekkfugler og annen kunnskap, sier Haga.
Kritisk til regjeringens ambisjon
Norges Fiskarlag er en av organisasjonene som også stiller seg bak innholdet i brevet. De har tidligere ment at havvind flere steder kan eksistere sammen med fiskerinæringen. Etter regjeringens fremleggelse forrige uke er de ikke like sikre.
– Forrige uke viste regjeringen til en satsing som vil kreve mye større areal enn det man tidligere har lagt til grunn. I så fall vil de legge beslag på noen av de viktigste fiske- og gyteområdene i havområdene til Norge, ikke minst i Nordsjøen, sier Jan Henrik Sandberg. Han er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Sandberg sier at det derfor er viktig å avgjøre hvor mye kraft man kan produsere på et gitt areal. I tillegg stiller de seg bak kravet om at man får bedre kunnskap om påvirkningen på natur, hvor de mener regjeringen kan stille opp med mer midler til forskning enn det de har gjort til nå.