Politikk

Nesten 2500 færre sykehjemsplasser de siste 8 årene

Det blir stadig færre sykehjemsplasser. Nedgangen oppveies ikke av flere plasser for eldre i omsorgsboliger med fast døgnbemanning.

Carl Dunker er glad for at han er på Uranienborghjemmet og ikke alene i egen leilighet.
  • Solveig Ruud
    Journalist

– Jeg er veldig redd for å falle igjen.

Ordene kommer fra 90 år gamle Carl Dunker. Han er en av stadig færre eldre som får plass på sykehjem.

Etter et lårhalsbrudd for noen år siden er han helt avhengig av noe å støtte seg på når han går. Skulle han falle, er heldigvis ikke hjelpen langt unna på Uranienborghjemmet i Oslo.

Med stokk kommer Dunker seg trygt bortover i korridorene på sykehjemmet. Utendørs bruker han gåstol. Da kan han vandre litt rundt i området, kanskje til Dunkers gate og Bogstadveien.

– Det er oppkalt etter min oldefar, regjeringsadvokat Bernhard Dunker. Det er en beskjeden gate. Det er ikke noe å skryte av, sier han.

Som yrkesaktiv var også han advokat.

– Jeg drev med forretningsjus.

Stokken er god å ha for Carl Dunker etter et lårhalsbrudd.

Færre heldøgnsplasser for eldre

De siste åtte årene har antall sykehjemsplasser sunket med 2484. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vekst i antall plasser i omsorgsboliger med bemannet base hele døgnet veier ikke opp for nedgangen. Mange av disse plassene brukes av andre enn eldre, og det er en beskjeden vekst for de eldste.

Ser man på årene fra 2015 til 2021, ble det for eksempel:

  • 3134 færre sykehjemsplasser for eldre over 80 år
  • 631 flere plasser for samme aldersgruppe i omsorgsbolig med fast tilknyttet bemanning hele døgnet.

Forsker advarer mot utviklingen

– Denne utviklingen kan vanskelig fortsette, sier Oddvar Førland.

Han er professor i eldreomsorg ved Høgskulen på Vestlandet og forsker ved Senter for omsorgsforskning.

Han begrunner advarselen sin med at antall skrøpelige eldre og antall demensrammede vil øke fra nå av og fremover.

– Folk lever lenger og er friske lenger, men det fortsetter ikke inn i evigheten, sier han.

Førland poengterer at de fleste – med unntak av de som dør akutt – kommer til et punkt i livet der de trenger intensiv helse- og pleiefaglig oppfølging.

– De blir så fysisk eller mentalt skrøpelige at det ikke er annet som er faglig forsvarlig, sier han.

Han sikter til den fasen da man trenger hjelp til de fleste grunnleggende behov. Førland mener dette er underkommunisert.

– Da er det ingen logikk i at man fortsetter å bygge ned sykehjemstilbudet. Kommunene må holde tritt med den demografiske utviklingen og øke den slags plasser, sier han.

Han trekker frem en presset kommuneøkonomi som en forklaring på at kommunene nå bruker mer penger på hjemmebaserte tjenester og mindre på sykehjemsplasser. Sykehjemmene er dyre i drift.

– Men de er nødvendige, sier han.

Har skapt sitt eget liv på Uranienborghjemmet

– Jeg har skapt mitt eget liv her inne.

Carl Dunker er seg rundt på rommet på Uranienborghjemmet. To mørke bokhyller, en godstol i teak og et bord preger rommet og skiller seg ut fra de lyse sykehjemsmøblene. Han spiser her inne, og han leser mye.

Etter at han ble pensjonist, begynte han å studere historie. En av bøkene ligger oppslått på salongbordet.

– Jeg leser mest moderne historie.

Han har noen tunge år bak seg og bemerker at tilværelsen var triveligere tidligere i livet. De fleste av vennene hans er døde. Det samme er ektefellen. Hun og han fikk sammen fast plass på sykehjemmet i 2018. Han slet med benet etter lårhalsbruddet og hun med blant annet parkinsons.

Med unntak av de ansatte, som han skryter av, føler Dunker seg nokså alene på sykehjemmet. Svært mange av beboerne er rammet av demens.

Carl Dunker er glad for at han fortsatt kan lese og gå.

Ønsket å sette fart på utbyggingen

Siden april 2018 har Helsedirektoratet ført statistikk over hvor mange som venter på en sykehjemsplass de er tildelt, men som de ennå ikke har fått. De sist tilgjengelige tallene, fra desember 2021, viser at nesten 700 bor i eget hjem mens de venter på en slik plass.

Tallet har aldri vært høyere.

Kommunene har siden 2008 fått statlig støtte for å bygge og rehabilitere heldøgns omsorgsplasser både på sykehjem og i omsorgsboliger. Det skulle sette fart i utbyggingen og fornyelsen.

Erna Solbergs regjering bedret dette investeringstilskuddet. Den økte også på annet vis potten med penger som går til å gi klarsignal til bygging av flere plasser. Klarsignalet – tilsagn om tilskudd – gis etter en lang planleggingsfase og dialog med Husbanken. I starten gikk antall tilsagn opp. Men etter 2017 snudde trenden.

Kommunesammenslåing og korona er to av forklaringene som gis. Usikkerhet rundt en omlegging av investeringstilskuddet er en annen. Det samme er ønske i kommunene om flere omsorgsboliger og færre sykehjemsplasser.

Bekymret eldreombud

– Mange som kontakter oss, har vært i sykehjemskø lenge, sier eldreombud Bente Lund Jacobsen.

Ombudet er bekymret over utviklingen av to grunner: Hun viser til at det er lange køer for å få sykehjemsplass i mange kommuner. Og hun påpeker at kommunene bygger ned institusjonene raskere enn de bygger opp hjemmetjenestene.

– Nå bygges det ned institusjonsplasser uten at vi ser den samme oppbemanningen i hjemmetjenestene, sier hun.

Disse to prosessene må ifølge eldreombudet gå i takt.

– Den dagen man ikke kan bo hjemme lenger, må man ha en mulighet til å få plass på institusjon, sier hun.

Eldreombudet sier hun kjenner til eksempler på at eldre er blitt værende svært lenge på en midlertidig plass før de får fast opphold. For noen kan dette ifølge ombudet medføre en belastende flytting.

Ombudet opplyser også at mange eldre bor i bokollektiv med for dårlig bemanning.

Ensomt og vanskelig alene i eget hjem

– Mange skal tenke seg godt om før man velger å bli boende i eget hjem.

Da kona døde, vurderte Carl Dunker muligheten for å bo i egen leilighet. Men han konkluderte med at det ville bli ensomt og vanskelig. Han har to stesønner, men de bor begge i Frankrike.

Erfaringene hans med hjemmetjenestene var heller ikke så gode.

– Det var nye mennesker hele tiden. Det ble aldri noe system. Mange blir veldig urolige av slikt, sier han.

Akkurat nå leser Carl Dunker en bok som skildrer livet under krigen.

Kjerkol: Vi har utfordringer foran oss

– Vi har utfordringer foran oss.

Det sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Hun mener det er viktig at man ser helheten i pleie- og omsorgstilbudet og ikke bare på antall sykehjemsplasser.

Ifølge Kjerkol må kommunene bygge ut sitt hjemmebaserte tilbud samtidig som de kommunene som trenger det, må utvide sin sykehjemskapasitet.

– Er du bekymret over utviklingen?

– Jeg kan være profesjonelt bekymret, men jeg mener kommunene er de beste til å løse problemet lokalt. Sammen må vi utvikle virkemidler for å få til fleksible botilbud og fleksible hjemmetjenester og mer riktig bruk av institusjonsplasser lokalt, sier hun.

Kjerkol sier at noen kommuner vil klare å gi et godt tilbud selv om de har et lavt antall sykehjemsplasser, men at staten må fortsette å hjelpe kommunene med å investere i nye plasser.

Regjeringen jobber med en Bo trygt hjemme-reform. Den skal legges frem neste vår.

– Vi må få på plass god omsorg på laveste nivå i omsorgstrappen slik at man får muligheten til å bo trygt hjemme ved hjelp av kompetent personell, faste ansikter å forholde seg til og teknologi, sier hun.

Hun legger til at det i tillegg trengs flere sykehjemsplasser fremover.

– Vi er nødt til å ha en helsetjeneste som bedre enn i dag ivaretar de skrøpelige eldre, de med sammensatte lidelser, sier hun.

Les også

  1. Etter fire år med Høyre og Frp i regjering er det blitt færre sykehjemsplasser

  2. Rødgrønt eldreløfte: 12.000 nye plasser. Resultat: 2340 flere plasser

  3. Bare 567 ekstra plasser på åtte år

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. eldreomsorg
  2. Sykehjem
  3. Hjemmetjenesten
  4. Statistisk sentralbyrå