Krasse reaksjoner på at Nav sier nei til å hjelpe flyktning med folkehøgskole

«Firkantet byråkrati» og «korttenkt». Politikere i så å si alle partier reagerer på at Nav sier nei til å hjelpe ukrainske Alisa (19) med et år på folkehøgskole.

Som Aftenposten har omtalt, ønsker 19 år gamle Alisa Protsenko å gå et år på Toneheim folkehøgskole. Hun håper det kan hjelpe henne på veien mot den musikkutdannelsen hun ønsker. Flyktningen kom til Norge etter at fristen for å søke om opptak til for eksempel Musikkhøgskolen var gått ut.

Men Nav mener de ikke kan hjelpe henne med dette.

«Slik vi tolker den midlertidige loven om integrering, så har vi et veldig snevert handlingsrom for å kunne innvilge folkehøgskole til flyktninger som søker dette.»

Det opplyser leder Ingrid Ringhus på Nav-kontoret i Bydel Vestre Aker i Oslo til Aftenposten.

Nav mener hun i stedet bør gå på introduksjonsprogrammet for å bl.a. lære norsk. For ukrainske flyktninger som Alica, er dette programmet midlertidig kortet ned til et halvt år, men med mulighet for like lang forlengelse.

Frp: Firkantet byråkrati på sitt mest håpløse

Aftenposten har spurt politikere i flere partier om de mener Nav handler i tråd med Stortingets signaler.

– På ingen som helst måte. Dette er firkantet byråkrati på sitt mest håpløse, sier Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg.

– Nav har ikke skjønt de tydelige signalene om at ukrainerne er en annen type flyktninggruppe som ikke trenger å gå gjennom den vanlige kvernen og det vanlige systemet. Det var derfor Stortinget endret introduksjonsordningen, sier han.

Han oppfordrer til bruk av «sunn fornuft».

Venstre: Tolker regelverket for strengt

Også Grunde Almeland i Venstre bruker ordet «firkantet» om Navs tolkning av regelverket.

– Nav tolker det midlertidige regelverket veldig strengt. Jeg mener at det her må være rom for å se enkeltmennesket. Slik Venstre tolker loven, burde det være rom for at Alisa får støtte til å gå på folkehøgskolen hun ønsker. Derfor ber jeg statsråden komme på banen og rydde opp, sier han.

Han sender nå inn et skriftlig spørsmål til statsråden om saken.

Sp ber statsråden ordne opp

Også Per Olaf Lundteigen, sosialpolitisk talsperson i regjeringspartiet Sp, oppfordrer statsråd Marte Mjøs Persen om å komme på banen.

– Folkehøgskole må være rett i blinken for henne. Rimeligere og bedre tilbud er vanskelig å finne. Jeg forventer at vår gode integreringsminister gir nødvendige, klare meldinger til Nav.

KrFs parlamentariske leder Olaug Bollestad mener Navs avslag er korttenkt, mens SVs sosialpolitiske talsperson Kjersti Bergstø ber regjeringen se på om regelverket er godt nok her.

– Det er viktig å sørge for at livet til flyktninger ikke blir satt unødig lenge på vent, sier hun.

Tobias Drevland Lund i Rødt mener Nav enten tolker regelverket for strengt, eller så er ikke de midlertidige reglene godt nok tilpasset den situasjonen vi står i.

Også Høyre reagerer

– Sånn jeg ser og vurderer det, er det ingen ting i veien for at man kan bruke folkehøgskoler som integreringsarena.

Det sier Mari Holm Lønseth (H), medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité. Hun minner om at det ble gjort under flyktningkrisen i 2015.

Hun tror folkehøgskolene gjennom et samarbeid med voksenopplæringen kan legge til rette for at flyktninger kan få de formelle kvalifikasjonene de trenger i bl.a. språk.

– Jeg ser ikke at det kan være noe hinder for det – etter en individuell vurdering, sier hun og fortsetter:

– Man må ikke tolke forenklingene av ordninger for å hjelpe ukrainerne som om man har null fleksibilitet. Det ser jeg ingen grunn til, sier hun.

Hun viser også til at regjeringen har en forskriftshjemmel i saken.

– Hvis systemet tolker regelverket for rigid, så mener jeg Mjøs Persen må vurdere om hun skal bruke forskriftshjemmelen for ikke å få utilsiktede konsekvenser, sier hun.

Vil ikke uttale seg om enkeltsaker

Aftenposten har stilt en rekke konkrete spørsmål til statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) uten å få henne i tale.

Men statssekretær Nancy L. Herz sier følgende i en e-post:

«Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker. På generelt grunnlag vil jeg si at regjeringen jobber for at de ukrainske flyktningene raskt skal komme i arbeid eller annen aktivitet, som for eksempel utdanning. Derfor har vi også gjort midlertidige endringer som åpner for at kommunene har større grad av fleksibilitet i introduksjonsprogrammet.»