Politikk

Solberg med løfte om strømstøtte til bedrifter. Men ikke om hvordan.

LILLESAND (Aftenposten): Høyre-lederen møtte slaktere på Sørlandet med løfter om strømhjelp. «Jabb, jabb, jabb» var dommen fra slakter.

«Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn», sa Otto von Bismarck. Erna Solberg vet hvordan lover lages, fredag fikk hun også lære pølsemakeri hos Jens Eide (t.h) i Lillesand.
  • Yngvar Gotaas Bonde
    Journalist
  • Sondre Transeth
    fotograf

På tredje dag av Høyres tjuvstart på neste års valgkamp, besøkte Erna Solberg slakteren Jens Eide i Lillesand.

Planen var klar: Vise hvordan Høyre vil hjelpe bedrifter i Sør-Norge som sliter med svært høye strømregninger.

Men forslaget skuffet flere av slakterne som hadde møtt opp for pølser og omvisning i det familieeide slakteriet.

Hovedbudskapet fra Solberg var at en støtteordning til bedriftene må på plass – og det hurtig.

Ingen konkrete tall eller summer ble nevnt. Ei heller Høyres ønske for hvordan strømstøtten skal se ut.

– En strømstøtte til bedrifter kan ligne på den støtten som gis husholdninger i dag, sier Solberg.

Eventuelt kan en ordning hente inspirasjon fra Luxembourg, mener hun. Om en bedrift i Luxembourg har mer enn 3 prosent av utgiftene sine til strøm, kvalifiseres den til å motta støtte fra staten. Så varierer støtten mellom 30 og 70 prosent av strømutgiftene, basert på flere indikatorer.

– Dere har med andre ord ikke landet på hvordan en ordning skal se ut?

– Akkurat hvordan ordningen skal innrettes, må vi snakke med organisasjonene i næringslivet om, sier Solberg.

Makroøkonomer vs. politikere

Flere økonomer har den siste tiden vært ute og advart mot å subsidiere strøm for bedrifter.

Til Aftenposten sier økonomprofessor ved UiO, Nils-Henrik M. von der Fehr, at en strømstøtte som gjør det billigere for bedriftene å bruke strøm, kan virke mot sin hensikt.

– Blir strømmen billigere, øker forbruket. Og når det er knapphet på kraft, så vil prisene drives opp. Den prisoppgangen vil delvis motvirke effekten av en eventuell strømstøtte til bedrifter, sier von der Fehr.

Erna Solberg frykter ikke at vinningen av en strømstøtte går opp i spinningen ved høyere strømpriser.

– Hvis du er makroøkonom, så kan du tenke som så: Hvis man legger ned noen bedrifter, så løser man dette problemet. Men vi som politikere tenker ikke slik.

– Men hva med forsyningssikkerheten? Når prisen stiger, er jo det blant annet fordi man skal bruke mindre av en ressurs det er knapphet på?

– Og det er derfor vi mener det ikke skal være en makspris. Det skal alltid være incentiver for å bevare strøm.

– Hvor store incentiver bør bevares i en støtteordning til bedriftene?

– Det må vi diskutere når vi lager denne ordningen. Vi må bevare incentivene for å ikke bruke strøm. Det bestemmer også hvor langt vi kan gå i en støtteordning.

Solberg i samtale med Patrick Axelsen og Tom Drangsholt fra Sørlandskjøtt, Rune Svindland fra Svindland AS og Jens Eide. De syntes det var lite «trøkk» i strøm-forslaget fra Solberg.

Skuffede slaktere

Noen som derimot synes makspris er den beste løsningen, er slakterne som møtte opp i slakterhallen til Jens Eide.

– Jeg hadde nok håpt på enda mer trøkk til næringslivet, sier Eide.

Jens Eide har normalt strømutgifter på 150 til 200 000 kroner månedlig. De siste månedene har strømregningen bikket 700 000.

– Til små og mellomstore bedrifter hadde vi håpet på litt mer. Så håper vi likevel at det nå virkelig skjer noe. Litt støtte er bedre enn ikke noe, sier Eide.

Rune Svindland fra Svindland AS, som blant annet produserer salami, forteller om en håpløs konkurransesituasjon med andre slaktere og kjøttprodusenter i Norge.

– En konkurrent i Trøndelag har 2 øre kilowattimen, mens vi har 500 øre. Da har vi ikke kjangs, altså, sier han.

Patrick Axelsen fra Sørlandskjøtt er krassere i kritikken.

– Forslaget er ullent, og det er «jabb, jabb, jabb». Vi kan ikke ta med oss noe fra det. Det er ikke i nærheten, sier Axelsen.

Jens Eides slakteri er svært strømkrevende. I prosessen trengs nedkjøling, bearbeiding av kjøttet, oppvarming, og nedkjøling igjen. De økte strømprisene har gitt en 756 prosent økning i slakteriets strømregning.

– Ikke press på renten

Under pandemien sto Solberg som statsminister bak en kompensasjonsordning til bedrifter som hadde bortfall av inntekter. Nå, fra opposisjon, legger hun press på regjeringen for å kompensere for økte strømregninger.

– Er Høyre med på å skape en forventning om at hver gang det blir dyrt og vanskelig for bedrifter, så kommer staten til unnsetning?

– Vi må huske på at i kraftmarkedet er det stort sett det offentlige som er eier og som tjener penger. Det er derfor vi ikke må drive med det som i praksis blir ekstraordinær skattlegging i denne situasjonen.

Solbergs bekymring er derimot at det offentlige tar inn i de ekstra inntektene fra kraftselskapene og bruker dem på andre formål.

– For da presser man renten opp, sier hun.

– Ja, for hva med renten. Blir ikke den lagt ytterligere press på om det nå kommer en sjenerøs strømstøtte til bedrifter?

– Nei, ikke så lenge støtten ikke blir større enn de ekstra inntektene som har kommet fra kraftproduksjonen. Det er selvfølgelig forutsatt at staten ikke sparer på de ekstra inntektene, men det tror jeg ikke at de gjør.

Mindretallsregjeringer må lytte til Stortinget

Etter Høyres krav onsdag om kraftigere tiltak fra regjeringen for å bøte på de galopperende strømprisene, er det nå flertall for å avbryte Stortingets ferie. Mandag skal olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre i krisemøte med representanter fra alle stortingspartiene.

Flere partier har allerede vært ute å meldt at de vurderer å fatte vedtak på egen hånd om ikke regjeringen kommer med tiltak kjapt.

– Vil dere være med på å instruere regjeringen til å innføre tiltak?

– Vi kommer til å lytte til regjeringen på mandag. Så har vi har våre forslag som vi vil presentere for regjeringen. Jeg håper vi klarer å bli enige mellom partiene om å lage tiltak og en prosess som vi kan leve med alle sammen, sier Solberg.

– Men hva om regjeringen «ikke får ut fingeren fort nok»?

– Nei, det forutsetter selvfølgelig at regjeringen raskt lager en plan som gjør at vi kan avklare disse spørsmålene innenfor en tidsramme.

– Så har jo du også vært statsminister under krise. Er det ikke viktig at regjeringen skal få ha begge hender på rattet under krisehåndtering?

– Det er ingen grunn til at opposisjonen ikke skal pålegge regjeringen å gjøre ting når regjeringen ikke gjør noe. Vi har mindretallsregjeringen og mindretallsregjering må være lyttende til Stortinget. Det har jeg selv opplevd i mine syv år som leder av en mindretallsregjering.

– Dere var ikke så fornøyde da Stortinget overkjørte regjeringen på skjenkestopp i januar i fjor?

– Det er ikke sammenlignbart. Vi var syntes Stortinget da handlet feil fordi de overprøvde smitteverntiltak. Nå snakker vi om økonomisk kompensasjon til næringslivet. Det er noe helt annet, sier hun.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    FOTBALL
    Publisert:

    Skeid raser mot Oslo kommune: – Tar f ... meg aldri slutt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5