Vil gjøre høyere utdanning tilgjengelig på nett for alle innen 2025

Forskerne selv bør omfavne en heldigitalisering av høyere utdanning, mener Peter Frølich (H). Men Forskerforbundets leder er skeptisk.

– Vi bruker milliarder på å finansiere offentlige læresteder og universiteter. Det bør være en selvfølge at produktene derfra gjøres tilgjengelig for allmennheten, sier stortingsrepresentant Peter Frølich (H).

Han leder Høyres digitaliseringsutvalg og ber landsmøtet gå inn for at alt av læringsmateriell tilknyttet høyere utdanning skal gjøres tilgjengelig for alle.

– Den store tanken er at verden blir et bedre sted hvis all kunnskap er åpent tilgjengelig. Tanken er eldgammel, men må tilpasses vår tid. Digitaliseringen som nå skjer, gjør dette mulig.

Det vil bety at pensjonister skal kunne følge forelesninger de synes er spennende, at arbeidstagere som skal videreutdanne seg, kan benytte seg av det som produseres av læringsmateriell, og at alle kan lese forskningsartikler de synes er interessante.

Frølich understreker at dette ikke betyr at hvem helst skal kunne gå opp til eksamen, men om å tilgjengeliggjøre læringsmateriellet som finnes.

• Norge er i digitaliseringstoppen. 400.000 mennesker står utenfor.
  

Hva med opphavsretten?

To innvendinger vil melde seg raskt, også på Høyres landsmøte, tror forslagsstilleren selv.

Hva gjør man med opphavsretten? Og hvordan løses dette i praksis?

– Til det vil jeg si at dette har vi løst før, som for artister som blir spilt på radio. Jeg mener forskerne selv bør omfavne dette. De vil bli lest av flere, få større innvirkning og materialet kan ettergås på en helt annen måte. Ja, det er detaljer som gjenstår, men dette må være vår ambisjon.

– Du vil at alle forelesere må legge forelesningene sine ut på nett slik at de blir åpne for alle?

– Som det klare utgangspunkt, ja, hvis man er forsker ved et offentlig finansiert utdanningssted. Universitetene er autonome, men jeg håper og tror rektorene er med på tankegangen.

– Så dere vil ikke tvinge noen?

– Det må vi se på, men jeg tror dette er en bevegelse som kommer på egen hånd.

– Hva med pensumbøker?

– Pensumbøker og andre bøker har større økonomisk betydning for forskere, og denne interessen må kanskje vernes i større grad. Det må vi finne løsninger på. Det er ikke i den enden vi begynner. Vi vil begynne med lavthengende frukter, og det er å gjøre alt som produseres gratis og tilgjengelig.

– Vil studenter ikke måtte møte opp fysisk i det hele tatt?

– Det er en innvending jeg har hørt noen ganger: «Hvordan skal nå tvinge bakfulle studenter på forelesning om morgenen?». Det tror jeg er en konstruksjon. Jeg tror forelesningene vil endre karakter og at dette vil utvikle seg helt naturlig.

Forskerforbundet: – Risiko for feiltolkinger

Mens Norsk studentorganisasjon er svært positive til forslaget, er Forskerforbundet langt mer skeptisk.

– Vi ser selvsagt positivt på at akademia åpner opp sin kunnskap slik at flere kan få ta del i den, sier leder Petter Aaslestad.

Han har likevel flere innvendinger og vil personlig være tilbakeholden med å dele læringsmateriale med andre enn egne studenter.

– Noe av dette har med opphavsrett og jus og den enkelte lærers rettigheter å gjøre. Det andre er at jeg er usikker på nytten. Forslaget fanger ikke opp dynamikken som skjer i møtet mellom lærer og student, som er helt grunnleggende for kunnskapsutvikling. Læringsmateriell brukes i en kontekst og uten denne vil det være risiko for feiltolkinger.

• DNB gir opp å få de analoge kundene inn i nettbanken
  

UiO-rektor: – Ønsket om å dele er der

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier ønsket om å dele kunnskap er en grunnleggende akademisk idé og mener de allerede er godt på vei i den retning.

– Det er allerede en stor andel forskningsartikler og mye undervisningsmateriell som legges ut. Ønsket om å dele er der, men jeg er glad for at forslagsstilleren ser at det er noen praktiske utfordringer man støter på. Vi må for eksempel håndtere grenseflater mot store økonomiske interesser.

Det kan være lisensbasert verktøy de bruker i undervisningen, eller forskningsartikler som sendes til og tas opp av kommersielle tidsskrift, slik at tilgjengeliggjøring kan være utfordrende, forklarer Stølen.

Han understreker også at digitaliseringen ikke vil kunne erstatte dialogen mellom professor og student.

– I tillegg kan deler av læringsmaterialet være vanskelig å dele på grunn av personvernhensyn, eksempelvis der pasientbehandling inngår i undervisningen.