Politikk

20 spørsmål du ikke har turt å stille om eggdonasjon

Hvor mange egg er det vanlig å sette inn? Og hva er egentlig forskjellen på eggdonasjon og surrogati?

medistock / Shutterstock

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

Politikerne diskuterer om eggdonasjon skal bli tillatt i Norge. Frontene er steile.

Synes du det er vanskelig å henge med i debatten?

Her er 20 spørsmål og svar som forhåpentligvis gjør deg litt klokere!

1. Hva er eggdonasjon?

Modne eggceller hentes ut fra en kvinne (donor), befruktes utenfor kroppen og settes inn i en annen kvinne som bærer frem barnet.

Egget kan befruktes enten med sæd fra partneren til kvinnen som bærer frem barnet, eller med donorsæd.

2. Er eggdonasjon tillatt i Norge?

Nei.

3. Hvorfor er det forbudt å donere egg i Norge når det er lov å donere sæd?

Egguthenting er en mer krevende og omfattende prosedyre enn sæddonasjon, selv om forskjellen har minket med moderne metoder.

Motstandere av eggdonasjon mener det er problematisk å rokke ved prinsippet i naturen om at kvinnen som bærer frem barnet alltid er barnets genetiske mor.

Noen er skeptiske til eggdonasjon også fordi de tror det kan være første skritt mot å tillate surrogati.

4. Hvorfor ønsker noen kvinner å bli gravide med andres egg?

Noen kvinner kan ikke bli gravide med egne egg. Det kan være fordi de fra naturens side har få eller ingen egg, eller at eggstokkene ikke fungerer som normalt. Noen kvinner kommer tidlig i overgangsalder eller eggene skades i sykdomsbehandling.

I mange tilfeller kan kvinnen likevel bli gravid og føde barn hvis hun får egg fra en donor.

  • Tina Avantis Johnsen (43) måtte til Praha for å få oppfylt drømmen om å bli gravid: − Jeg sa jeg gjerne ville at kvinnen som skulle donere egg, var en glad person med mørkt hår og brune øyne som meg

5. Hva er forskjellen på eggdonasjon og surrogati?

Ved eggdonasjon beholder kvinnen som går gravid barnet selv. Hun blir biologisk mor, men ikke genetisk mor for barnet.

Ved surrogati gir kvinnen som har gått gravid barnet fra seg.

6. Hvordan henter man ut eggene fra kvinnen som skal donere?

Eggceller hentes ut fra en kvinne (donor) som har gått gjennom to til fire uker med hormonbehandlinger.

Uthentingen skjer under lokalbedøvelse. En nål føres inn i skjeden, guidet av ultralyd. Eggcellene suges ut i et oppsamlingskammer.

7. Settes egget inn hos mottakeren med en gang?

Først må egget befruktes. Dette skjer ved assistert befruktning.

Så lar man det befruktede egget dele seg i 2–5 dager og utvikle seg til en såkalt blastocyst - første stadie i dannelsen av et embryo - før det settes inn.

Kvinnen som mottar egg har på forhånd blitt hormonstimulert, slik at embryoet kan feste seg i livmorslimhinnen.

8. Hvor mange egg settes inn?

Her er det ulik praksis i ulike land. Mange steder kan kvinnen selv velge om hun ønsker å få satt inn ett eller to egg.

I USA kan man få satt inn mer enn to egg.

9. Kan man befrukte egg som har vært frosset ned?

Tidligere ble det primært brukt «ferske» egg ved eggdonasjon. Da må donor og mottakers menstruasjonssyklus synkroniseres.

Det har også vært mulig å befrukte egg og så fryse dem ned.

De siste årene har metoder for oppbevaring av ubefruktede egg blitt mye bedre, pga. en nedfrysingsmetode som kalles vitrifisering. Donerte ubefruktede egg kan nå lagres, og det vil være mulig å frakte nedfrosne egg.

10. Hvem kan donere egg?

I de fleste land der eggdonasjon er mulig, må donor være mellom 18 og 35 år.

Donor må testes for HIV, hepatitt, smittsomme kjønnssykdommer og arvelige sykdommer.

11. Er det godt betalt?

Mange steder er det bare snakk om en liten sum som skal dekke utgifter og tapt arbeidsfortjeneste.

I England får donoren 750 pund.

Danske myndigheter opplyser at eggdonor ikke får høyere kompensasjon enn ved sæddonasjon: cirka 500 kroner.

12. Hvor mange norske kvinner ville ønsket eggdonasjon hvert år om dette var tillatt?

Omlag 200 i året, anslår Bioteknologirådet.

Men tallet er usikkert. Etterspørselen kan stige om behandlingen blir tillatt i Norge.

13. Hvor lenge har eggdonasjon vært en medisinsk mulighet?

Den første graviditeten etter eggdonasjon ble rapportert i 1983. Året etter ble verdens første barn etter eggdonasjon født.

14. Er det noen aldersgrense for å motta donoregg?

I de fleste europeiske land går grensen for behandling med eggdonasjon ved 45–55 års alder.

Indiske Rajo Devi Lohan er antatt å være verdens eldste kvinne som har født ved hjelp av eggdonasjon. Lohan var 70 år da hun i 2010 fikk sitt første barn.

15. Får barnet vite hvem som er gentisk mor?

Det avhenger av om kvinnen som bærer frem barnet har valgt åpen eller anonym eggdonasjon.

Ved åpen donasjon kan barnet få vite identiteten til genetisk mor når det fyller 18 år.

I enkelte land stilles det krav om at donoren må være åpen, mens andre land bare tillater anonym eggdonasjon.

16. Hvor stor er sjansen for å lykkes med å bli gravid?

Graviditetsraten per behandlingssyklus med eggdonasjon var 47,4 prosent ved bruk av ferske egg og 33,3 prosent ved bruk av tint embryo eller tint, ubefruktet egg viser en undersøkelse med data samlet inn fra 20 land.

17. Er det noen risiko for kvinnen som donerer egg?

Den medisinske risikoen for donor er i hovedsak knyttet til blødning/infeksjon i forbindelse med egguttaket, og til såkalt hyperstimulering av eggstokkene.

Men med moderne metoder regnes risikoen som liten.

Eksperter sier den medisinske risikoen ikke utgjør noen tungtveiende grunn for forbud.

18. Hva med den medisinske risikoen for barnet og kvinnen som bærer det frem?

Mottakere av eggdonasjon har en noe høyere forekomst av komplikasjoner hos mor og barn, i likhet med andre pasienter med fertilitetsproblemer.

Hvis mors alder er høy, kan imidlertid eggdonasjon fra en ung, frisk kvinne redusere risikoen for en del sykdommer hos fosteret hvor sykdomsrisikoen øker med eggcellenes alder.

19. Hva er forskjellen på eggdonasjon og embryoadopsjon?

Når par blir gravide ved befruktning utenfor kroppen, blir det som regel befruktede egg – embryo – til overs.

I noen land kan overtallige befruktede egg doneres til kvinner eller par som trenger både donoregg og donorsæd for å få barn.

20. Hvorfor er ikke eggdonasjon tillatt i Norge når det er flertall for dette på Stortinget?

Ap, Frp, Venstre og SV sier alle ja til eggdonasjon og har til sammen flertall på Stortinget.

Men partiene som er mot har til nå klart å sette en stopper for dette.

I forrige stortingsperiode stoppet Senterpartiet de rødgrønne fra å si ja.

Denne perioden gjør motstand fra KrF - og store deler av Høyre - det vanskelig for partiene på borgerlig side å oppheve forbudet.

Kilder: Helsedirektoratet, Bioteknologirådet, onskebarn.no, European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Surrogati
  2. Barn og unge
  3. Kvinner
  4. Politikk
  5. Helse
  6. Bioteknologi

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Statsborgerskap: KrF avgjør om Listhaugs får stoppordre fra Stortinget

  2. POLITIKK

    Skulle merke ulv, men Gråbein hadde gjemt seg

  3. POLITIKK

    Splittet Høyre utsetter bråk om eggdonasjon til landsmøtet

  4. POLITIKK

    Vil nekte nikab-tildekkede kvinner adgang til bl.a. Nav-kontoret og helsestasjon

  5. POLITIKK

    Venstre går tilbake. Ligger og vaker rundt sperregrensen på Aftenpostens partibarometer.

  6. POLITIKK

    Høie: Eggdonasjon og sæddonasjon er ikke det samme