Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager
Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene.
De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. Derfor vil Regjeringen nå se på reguleringen av hele sektoren.
– For at den skal ha legitimitet, må den være kontrollert på en skikkelig måte, slik at støtten som skal gå til barnehagedrift, går nettopp til det, sier Asheim.
Ministeren påpeker at det da er tre ting det er viktig å se på:
- Økonomisk tilsyn med driften.
- Gevinst ved salg av private barnehager bygget opp på offentlig støtte.
- Grad av lånefinansiering av barnehager.
Økt støtte til private etter forliket
Asheim viser til at endel aktører som startet opp etter barnehageforliket tidlig på 2000-tallet, nå selger med solid gevinst.
Forliket sikret private aktører økt offentlige støtte, både til etablering og drift. Samtidig stilte mange kommuner billige tomter til disposisjon.
– Det er interessant både at de nå får ganske mye for å selge og at noen betaler mye for å kjøpe, sier ministeren.
Fire konserner eide i 2016 ca. én av fire private barnehager, ifølge Asheim. Etter den tid har det vært nye oppkjøp.
– Når man organiserer barnehagene slik noen av konsernene nå gjør, er det mer krevende å følge pengestrømmen, sier Asheim.
– Vi må nå gå grundig gjennom hvordan vi driver tilsynet, sier Høyre-politikeren også, men presiserer samtidig at han er veldig for private aktører.
Asheim er også bekymret over at noen barnehageeiere tar opp store lån, hvor renteøkning kan utgjøre en stor risiko.
Statsråden venter nå på en rapport fra Utdanningsdirektoratet om kommunenes erfaringer. Deretter vil han innhente råd fra kommuner, barnehageeier og eksperter.
DEBATT: «Valget er over – kan dere slutte å kalle meg profitør?» | Bjarte Nord
Mener man ikke kunne forutse utviklingen
Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt».
– Enten er man mot alt, eller så er man for alt. Skal du ha sunn privat barnehagesektor, må man ha en regulering tilpasset utviklingen i sektoren, sier han.
– Burde det offentlige ha gardert seg, slik at noen ikke kunne «cashe ut» store gevinster?
– Når man gjennomfører store velferdsreformer, tror jeg ikke det er mulig å helgardere seg for alle mulige utfall. Men det er farlig hvis man som politiker ikke justerer kursen underveis.
På spørsmål om hvilke konkrete tiltak han kan se for seg, svarer ministeren at han ikke vil forskuttere noe.
KRONIKK: «Vi bør være mer opptatt av velferdsstyring enn velferdsprofitt» | Rune Jansen Hagen
Han ropte varsku
Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus var en av svært få som stilte spørsmål ved overføringene til private barnehager i perioden da utbyggingen skjøt fart.
– Veldig bra og på høy tid, sier han om ministerens utspill.
– Han kunne også se på hvor store formuer som ligger i nedbetalte barnehager finansiert av det offentlige, sier han.
Claussen mener politikerne burde ha passet bedre på.
– Det er deprimerende. Det er snakk om store verdier, sier han.
– Dette har ikke noe med debatten om velferdsprofitører å gjøre. Det er snakk om offentlige overføringer som politikerne burde ha sikret tilbakeført til det offentlige, legger han til.
KOMMENTAR: «Barnehagepolitikkens mål kan ikke være å hindre at noen kan tjene seg rike» | Andreas Slettholm
Frykter økt effektivisering
Han mener det har vært mulig for eiere å finansiere nedbetaling av lån med offentlige midler og foreldrebetaling – og på den måten få «syltet verdiene ned».
Slik kan eierne innkassere store summer når de selger. Det han nå frykter, er konsekvensene av at barnehager som selges dyrt, igjen må finansieres av de nye kjøperne.
– Eierne vil måtte finansiere det de har betalt, med økt effektivisering og dårligere tilbud til barna.
