Norge vil ikke ha britene i EØS - men kan gjøre lite for å stoppe dem
Regjeringen forsøker å snakke britene fra å søke seg mot EFTA og EØS, men dersom britene banker på kan Norge neppe si nei, sier sentralt plasserte kilder.
I Utenriksdepartementet forbereder de seg på hva brexit betyr for Norge. Signalene om at britene kanskje kan ønske å bli med i EFTA, har skapt hodebry i departementets ledelse.
De to siste EØS-ministre, Elisabeth Vik Aspaker og Frank Bakke-Jensen, har etter hverandre sagt at det er tvilsomt om det er i Norges interesse å slippe britene inn, fordi de vil dominere EFTA og EØS-samarbeidet.
På embetsmannsnivå i departementet er man forberedt på at denne forsvarslinjen vil ryke, dersom britene virkelig banker på døren.
– Det er for kort tid siden andre verdenskrig til at Norge kan si nei til Storbritannia, en av våre viktigste allierte, sier en sentralt plassert kilde i UD til Aftenposten.
Senterpartiet vil ha britene inn i EFTA
Senterpartiet, som er motstandere av EØS-avtalen, har vært den sterkeste forsvarer av å slippe britene inn i EFTA-delen av EØS.
– Dersom britene vil, bør de slippe inn i EFTA, skriver partiets leder Trygve Slagsvold Vedum i en sms til Aftenposten.
Dette kommer til å bli en viktig sak på bordet for den neste norske regjeringen, uansett politisk farge. Men det er åpenbart at Ap er samsnakket med Regjeringen i dette spørsmålet.
– Først må britene avklare hva de vil, så kan vi ta stilling til det. Det er klart at vi på noen områder har klare interessemotsetninger med britene, skriver Aps utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt i en sms.
På direkte spørsmål om det er mulig for Norge å si nei til britene, svarer EØS-minister Frank Bakke-Jensen:
– Svaret på det er at vi må se på et slikt spørsmål ut fra norske interesser. Britisk økonomi er ganske annerledes enn den norske. Det vi i tilfelle må vurdere er om vi er tjent med å få britene som en stor og tung aktør i EFTA og EØS-samarbeidet, eller om vi er tjent med å være det største EFTA-landet i EFTA-delen av EØS. Det er det spørsmålet vi må stille, men jeg kan ikke i dag gi deg svaret på det, sier EØS-minister Frank Bakke-Jensen.
Storbritannia har 64 millioner innbyggere, mer enn 10 ganger dagens innbyggertall i EFTA-landene i EØS.
Ulike interesser peker på at Norge har andre interesser enn britene innenfor områder som fisk, landbruk og standarder for arbeidslivet.
Forsker tviler på norsk nei
Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Ulf Sverdrup, sier at utgangspunktet er at man ikke vet hva britene selv vil.
Han ledet i sin tid sekretariatet for den store europautredningen om Norges forhold til EU og EØS. Den kom i 2012.
– Vil det være mulig for Norge å si nei dersom britene ønsket et medlemskap?
– Formelt må et enstemmig EFTA slutte seg til. Dersom britene og EU er enige om at den beste løsningen er et medlemskap i EFTA-EØS, vil det være meget politisk vanskelig for Norge å si nei. I en slik prosess vil Norge se til egne interesser. Vi bør få noe igjen på andre områder for å si ja til en slik løsning, sier Sverdrup.
Han minner om at det ennå ikke er laget noe mandat for denne delen av forhandlingene. Det vil skje på EUs toppmøte i oktober.
Langt frem
– De forhandlingene som nå føres skal først avklare tre ting; borgernes rettigheter, det finansielle bidraget britene eventuelt må betale og hva som skal skje med grensen mellom Irland og Nord-Irland. Når dette er avklart skal man starte forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia, forklarer Sverdrup.
– Hverken EU eller britene har sagt noe om hvordan dette forholdes skal organiseres i fremtiden, men en EØS-tilknytning kan ikke utelukkes allerede nå, sier han og minner om at det også finnes dem som mener at en brexit-avtale kan hente inspirasjon fra deler av EØS-avtalen.
Han minner om at medlemskap i EØS betyr at Storbritannia må underlegge seg domstolskontroll fra EFTA-domstolen og godta EU-lover.
