I september satte Tina Avantis Johnsen seg på flyet til Praha for å forsøke å bli mor ved hjelp av egg fra en ukjent, tsjekkisk kvinne.

Psykologen hadde sett for seg en klassisk kjernefamilie. Å få barn alene? Tanken hadde aldri slått henne. Men da hun nærmet seg 40 og ikke hadde en mann hun ville ha barn med, måtte hun tenke annerledes.

Hun undersøkte muligheten for adopsjon, noe som i følge henne ikke er en rell mulighet for single i Norge. I tre år forsøkte hun å få barn med egne egg i Danmark, men etter å ha mistet tre ufødte barn i to graviditeter ble hun anbefalt eggdonasjon.

Etter omfattende research hadde hun funnet frem til klinikken CUBE. Her fikk hun satt inn ett befruktet egg; klinikken valgte eggdonor for henne.

− Jeg sa jeg gjerne ville at kvinnen som skulle donere egg, var en glad person med mørkt hår og brune øyne som meg, forteller Johnsen.

Ønsket om barn var så sterkt at hun var blitt tvunget utenlands: Norge har nemlig, som ett av få europeiske land, forbud mot både assistert befruktning for enslige og eggdonasjon.

Ny debatt om norske forbud

Tina Avantis Johnsen er bare en av et stort antall kvinner som hvert år reiser utenlands for å bli gravide ved hjelp av behandlinger som er forbudt å utføre her i landet.

Ekspertene melder nå at antallet kvinner som reiser ut øker: Mens «fertilitetsturismen» for noen år siden besto av enslige kvinner som dro til Danmark for å få assistert befruktning med egne egg, reiser nå stadig flere kvinner også til land som Spania og Russland for å få satt inn donoregg.

Til våren skal Regjeringen legge frem forslag til endringer i bioteknologiloven; loven som regulerer hvilke metoder for assistert befruktning som er tillatt. Mest debatt blir det om man skal tillate eggdonasjon eller ei.

Debatten går allerede for fullt i flere politiske partier. På bakrommet er dette en debatt som skaper politisk splid, både etisk og følelsesmessig: Er det en menneskerettighet for kvinner å bli gravid? Hvem blir barnets mor - donormor eller fødemor? Har barnet krav på å få vite hvem som er biologisk opphav?

Nettsider på norsk og «babygaranti»

Et søk på «eggdonasjon» på internett gir en rekke treff på private klinikker i blant annet Latvia, Russland, Tsjekkia og Spania.

Bare i Riga i Latvia har tre klinikker som tilbyr eggdonasjon, nettsider på norsk.

På nettsidene ligger bilder av søte barn, detaljerte prislister og små historier fra takknemlige mødre som har fått barn etter å ha fått hjelp på klinikken.

«Baby-garanti – Levende fødsel eller pengene tilbake!» reklamerer en russisk klinikk, som gir pengene tilbake til alle kvinner under 49 år om de ikke lykkes på tre forsøk.

Artikkelen fortsetter etter faktaboksen:

Tina Avantis Johnsen foran klinikken i Praha der hun fikk satt inn egg. Med reise og opphold inkludert regner hun med at behandlingen har kommet på godt over 100.000 kroner.
Privat

100.000 kroner for innsetting av egg

Behandlingen Tina Aventis Johnsen får i Praha kommer til å koste godt over 100.000 kroner, inkludert reise og opphold. På bloggen onskemamma.no forteller hun åpenhjertig om sin årelange kamp for å få barn.

Her deler hun refleksjoner om «den andre kvinnen», den tsjekkiske donoren som har gitt bort ett av sine egg for at hun skal lykkes med babydrømmen:

Johnsen hadde egentlig ønsket seg åpen eggdonor, og har valgt dette når det gjelder sæddonoren.

Det vil bety at barnet kan få vite hvem som er genetisk far ved fylte 18 år, mens eggdonorens identitet vil forbli ukjent.

I likhet med de fleste andre land som tillater eggdonasjon, krever Tsjekkia nemlig at donorene skal være anonyme.

Fertilitetsekspert Øivind Nytun ved St. Olavs hospital i Trondheim har inntrykk av at en økende andel av kvinnene som reiser utenlands for å bli gravide velger eggdonasjon.
Aleksander Myklebust

Ingen vet hvor mange som reiser utenlands

Norske myndigheter har ingen oversikt over hvor mange kvinner som reiser utenlands for fertilitetsbehandling. Det bekrefter både Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Jordmorforbundet og landets største sykehus til Aftenposten.

I følge Bioteknologirådet anslår norske fagmiljøer at anslagsvis 200 norske par i året ønsker behandling med eggdonasjon.

Men gynekolog Øyvind Nytun ved St. Olavs Hospital i Trondheim sier følgende:

– Vårt klare inntrykk er at fertilitetsturismen er økende. Dette inntrykket bygger på samtaler med pasienter, forum på nettet og informasjon fra klinikkene i utlandet.

Han har assistert befruktning som spesialfelt, og har tidligere jobbet ved private Fertilitetssenteret. Gjennom sin karrière har han truffet mange norske kvinner som har endt med å reise utenlands fordi behandlingen de ønsket ikke tilbys her.

Nytun anslår at flere hundre norske kvinner reiser utenlands for eggdonasjon hvert år.

I tillegg kommer den store gruppen enslige kvinner og par som reiser utenlands – spesielt til Danmark – for assistert befruktning med egne egg.

Også Ønskebarn, foreningen for barnløse, erfarer at antallet par og personer som reiser ut for assistert befruktning øker.

De fleste land i Europa sier ja til eggdonasjon

En sentral årsak til at så mange norske kvinner reiser ut av landet for fertilitetsbehandling, er at Norge har strengere regler på dette feltet enn mange av våre naboland.

Opplysninger Bioteknologirådet og Helsedirektoratet har samlet inn viser at det er bare fire land i Europa det er registrert at eggdonasjon er forbudt: Norge, Italia, Tyskland og Sveits.

Donasjon av egg er tillatt i blant annet Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Frankrike.

Også når det gjelder assistert befruktning for enslige skiller Norge seg ut som strengere enn våre naboland: Single kvinner har lenge kunnet få hjelp med assistert befruktning i Danmark, Finland og Island.

Fra april fikk enslige også den samme muligheten i Sverige.

Flere eldre kvinner velger eggdonasjon

– Mitt inntrykk er at flere og flere av de eldste kvinnene velger eggdonasjon og at dette tar over for prøving med egne egg, sier Nytun.

Han mener det har sammenheng med at prisene er blitt overkommelige, at eggdonasjon er blitt mer akseptert og at resultatene er bedre enn ved assistert befruktning med egne egg.

– Mange av disse kvinnene har tidligere hatt flere forsøk på å bli gravide i 42–43 års alder. Sjansen for å lykkes etter bare et forsøk med donoregg er større. Da er det heller ikke sikkert prisforskjellen blir så stort. Dropper du en feriereise, har du råd til ett forsøk i Øst-Europa, sier han.

Lise Boeck Jakobsen, pressetalsmann for Ønskebarn, tror mange velger behandling i utlandet av medisinske årsaker eller fordi kvinnen er alene.

– Medisinske årsaker kan for eksempel være tidlig overgangsalder og eller dårlig kvalitet på eggene, sier hun.

Gynekolog: Bør tillate flere behandlingsformer

Gynekolog Øyvind Nytun mener det beste ville være å myke opp regelverket i Norge.

– Vi vet at dette skjer likevel og at norske kvinner reiser utenlands i stor skala. Hvis man vil ha kontroll på utviklingen og styre den i en retning man ønsker, vil det være bedre å åpne for eggdonasjon i Norge, mener han.

Nytun viser til at det i Norge stilles krav til at donorer skal være åpne ved donasjon av sæd, mens mange andre land tillater anonyme donorer både ved egg- og sæddonasjon.

I Norge er standard å sette inn ett egg ved assistert befruktning, mens det i andre land er vanlig med to egg og i USA flere enn dette igjen.

– Kan ikke ha andre land som rettesnor for etiske valg

Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet, synes det blir feil å bruke antallet norske kvinner som reiser ut for behandling som et argument for å endre lovverket i Norge.

– Det er et argument vi kommer opp i hele veien når det gjelder Bioteknologiloven. Vi kan ikke ha som rettesnor for de etiske valgene vi tar, hvilke tilbud som gis i andre land, mener hun.

– Hvordan er det i et likestillingsperspektiv at dere vil gjøre det vanskeligere for en kvinne å donere egg enn for en mann å donere sæd?

– Det er naturen som har gjort det vanskeligere for kvinner å gi bort egg. Du bryter noe som fra naturens side har vært en nær forbindelse – at til nå har alle visst at den kvinnen som fødte deg også var din genetiske mor – derfor er det et større etisk dilemma.

Om alt går som det skal kan Tina Avantis Johnsen holde sin egen lille bylt i armene om et halvt år.
Privat

– Har klokkertro på åpenhet fra første dag

Ultralydundersøkelsen på Rikshospitalet mandag denne uken viser at forsøket på å bli mor har vært vellykket. Tina Avantis Johnsen er i dag 18 uker på vei med det som ser ut til å bli en liten jente, som spreller rundt i mammas mage.

Johnsen har tenkt mye på hvordan hun skal snakke med barnet om hvordan det er blitt til.

− Jeg har klokkertro på åpenhet fra første dag. Jeg tenker å lage en fotobok som jeg henter frem helt fra før barnet kan snakke, så jeg får øvd meg, sier hun.

At eggdonasjon ikke er tillatt, synes jeg er en veldig merkelig distinksjon mellom mannlig og kvinnelig kjønnscelle som jeg ikke ser noen argumenter for. Tina Avantis Johnsen
Mandag var Tina Avantis Johnsen på ultralydundersøkelse på Rikshospitalet. Ultralydbildene viser at det trolig er en jentebaby som skjuler seg i hennes mage.
Signe Dons

Johnsen er oppgitt over at hverken assistert befruktning for enslige eller eggdonasjon er tillatt i Norge.

– At eggdonasjon ikke er tillatt, synes jeg er en veldig merkelig distinksjon mellom mannlig og kvinnelig kjønnscelle som jeg ikke ser noen argumenter for. Jeg kan ikke se sterke grunner til at det ikke skal være tillatt i Norge så lenge sæddonasjon er tillatt. Jeg er sikker på at det kommer til å endre seg på sikt, sier hun.

– Men kvinner som skal donere egg må gjennom fertilitetsbehandling og ta medisiner. Er ikke dette en stor tjeneste å be en fremmed kvinne om?

− Jo, det kan være et argument. Men jeg har flere venner som gjerne ville gjort det for meg, men som er for gamle. Jeg tror mange ville gitt bort eggene sine til noen de kjenner som en «altruistisk» donasjon hvis dette var tillatt i Norge.