Hadia Tajik (Ap): Unorsk å ramme barn og barnebarn for besteforeldrenes feil

Vil insistere på «forholdsmessighetsvurdering» før barn mister pass og statsborgerskap.

Hadia Tajik (Ap) vil ikke at barn skal miste sitt norske pass på grunn av gamle feil.

Politikere skal helst ikke blande seg for mye borti enkeltsaker i utlendingsforvaltningen.

Men både Høyre og Ap har reagert med bekymring på saken som Aftenposten brakte torsdag:

En familie som nå med barn og barnebarn teller 12 personer, kan bli tvunget til å innlevere sine pass og forlate landet fordi UDI mente besteforeldre ga uriktige opplysninger da de kom til Norge for første gang i 1990.

– Det er åpenbart urimelig og ganske unorsk når slike feil begått av foreldre eller besteforeldre langt tilbake i tid går ut over barn eller barnebarn. Vi er nødt til å finne en løsning, sier Aps nestleder Hadia Tajik.

De to brødrene risikerer å miste sine norsk statsborgerskap.

Krever «forholdsmessighetsvurdering»

Ap-nestlederen er dermed på samme spor som Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou.

Fredag sa hun at Høyres stortingsgruppe leter etter løsninger der barn og barnebarn ikke skal rammes av tidligere generasjoners feil, sa Schou til Aftenposten fredag.

– Hva er løsningen?

– For å komme videre, mener vi fra Aps side at det må sikres en forholdsmessighetsvurdering i disse sakene, sier Hadia Tajik.

– Hva er en forholdsmessighetsvurdering?

– Når noen har fått norsk statsborgerskap på grunnlag av feilaktige opplysninger, skal det kunne inndras. Slik er regelverket. Men vi mener at også rettighetene til de neste generasjoner, som har levd hele eller mesteparten av livet i Norge, må tillegges større vekt.

– Vil Ap ha en foreldelsesfrist i slike saker?

– Nei, vi ser ikke for oss det. Men vi ser behovet for at barn som selv ikke på noen måte bidratt til situasjonen, ikke skal måtte straffes for foreldres eller besteforeldres ukloke valg.

– Vil dere endre loven eller bare gi instrukser om romsligere praktisering av lovverket?

– Det har vi foreløpig ikke tatt stilling til. Men enkeltpersoner skal ha trygghet for at forholdsmessighetsvurderingen skal finne sted, sier Tajik.

Krav til individuell vurdering

Ekspert i forvaltningsrett, jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo, mener at løsningen ligger i loven allerede i dag.

– Hver sak skal vurderes individuelt. I den vurderingen skal det også tas stilling til om vedkommende selv kan lastes for om statsborgerskapet ble gitt på feil grunnlag. Det virker nokså åpenbart at barnebarn ikke kan lastes for det, sier Graver til Aftenposten.

.

Venstres Abid Raja mister sin tillit til Regjeringen, dersom familie på 12 sendes ut.

Skjebnesak for Venstre

SV og KrF vil innføre en foreldelsesfrist i statsborgerskapssakene. Venstres Abid Raja har for sin del sagt at en utvisning av familien på 12 kan bli «en skjebnesak» for samarbeidsklimaet mellom Venstre og regjeringspartiene Høyre og Frp.

Storfamilien på 12, som har ikke har valgt å stå offentlig frem, fastholder at de var palestinske flyktninger i Syria da de kom til Norge for 27 år siden. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener derimot at de var jordanske statsborgere som ga feil opplysninger til norske myndigheter.

UDI mener også, etter en helhetsvurdering, at tilbakekall av statsborgerskap ikke er et «uforholdsmessig tiltak» overfor noen av medlemmene i familien. «Vurdering av vedtakets forholdsmesighet» er et eget punkt i alle dokumentene.

Saken kommer på toppen av en annen historie som har vakt sterke reaksjoner den siste måneden: Bioingeniøren Mahad Abib Mahamud kjemper i Oslo tingrett for å beholde sitt statsborgerskap etter 17 års botid i Norge. Utlendingsmyndighetene mener at han oppga falske opplysninger da han kom til landet, at han ikke er fra Somalia, men fra Djibouti.

På grunn av sterkt dalende tall på asylankomster har Utlendingsdirektoratet fått bedre kapasitet til å se på gamle vedtak om statsborgerskap.

Statsminister Erna Solberg forsøkte i et blogginnlegg tidligere i måneden å forklare hvorfor disse sakene er viktige:

«Det er vesentlig at myndighetene har nødvendige hjemler for tilbakekall for å sikre at juks ikke belønnes. Vi har de siste årene sett flere eksempler på grove saker. Siden 2012 har 135 personer fått tilbakekalt norsk statsborgerskap. UDI opplyste i desember 2016 at de for tiden vurderte å tilbakekalle statsborgerskap i cirka 500 saker», skrev Solberg.

Aps Hadia Tajik sier at hun ville ha brukt de ledige ressursene annerledes.

– Jeg ville heller ha brukt pengene på å finne personer som ikke har oppholdsgrunnlag i Norge, og som i mange sammenhenger livnærer seg med kriminelle aktiviteter. De utgjør en mye større usikkerhetsrisiko, sier Tajik.