Politikk

Tror du fylkene forsvinner med regionreformen? Da kan du ha misforstått.

Buskerud, Akershus og Østfold skal bli én region. Men det er slett ikke sikkert at fylkene forsvinner. Norges-kartet kan bli mer uoversiktlig etter sammenslåingene.

Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane kan forsvinne. Men om valgkretsen Sogn og Fjordane forsvinner, er uklart. Dermed kan det hende dette skiltet blir stående.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Dagens fylkesstruktur har gått ut på dato, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han la frem regionmeldingen sin i fjor vår. Det er denne meldingen som er utgangspunkt for avtalen Høyre, Frp, Venstre og KrF har inngått om å opprette om lag ti regioner.

Både politikere og mediene har snakket om hvor mange «fylker» som forsvinner når dette skjer. Men det er ikke helt korrekt.

Her er et forsøk på å rydde i begrepene.

1. Hvorfor er det ikke helt korrekt å snakke om «fylker» som forsvinner?

Det er i første omgang fylkeskommuner som foreslås slått sammen. Å slå fylker sammen, er mer enn å slå sammen fylkeskommuner.

2. Hva er forskjellen på en fylkeskommune og et fylke?

Et fylke er en geografisk enhet. Enheten er utgangspunkt for et valgdistrikt, en fylkeskommune og har vært utgangspunkt for fylkesmannsembetet.

  • Valgdistrikt til Stortinget. Velgerne i Hedmark velger f.eks. inn færre mandater til Stortinget enn folkerike Akershus.
  • Fylkeskommunen. Et forvaltningsnivå mellom kommune og stat. Den styres av et folkevalgt fylkesting, som har ansvar for både videregående skoler og f.eks. fylkesveier.
  • Fylkesmannen. Statens forlengede arm. Fylkesmennene utnevnes av Regjeringen, og området de har ansvar for følger stort sett fylkesgrensene.

3. Hva er det som nå er bestemt?

I Sanners regionmelding tok han til orde for en «en halvering av antall fylkeskommuner». Og det er det de fire partiene så langt har avtalt – selv om de bruker begrepet fylke i pressemeldingen sin. Regionreformen betyr at det blir valg til rundt ti regionting i stedet for til sytten fylkesting (De to trøndelagsfylkene hadde før reformen vedtatt å slå sine to fylkeskommuner sammen til én – og det nittende fylket er Oslo, som ikke velger eget fylkesting.)

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner foreslår at nær halvparten av Norges fylkeskommuner forsvinner, og erstattes av 10 eller 11 regioner, samt Oslo.

4. Hva med fylkesmannen?

Fylkesmannen er ikke spesifikt omtalt i avtalen. Men i Sanners melding slår han fast at Regjeringen vil «gjennomgå de statlige regioninndelingene i lys av de nye grensene for det regionale folkevalgte nivået.»

Fylkesmannsembetene har fulgt samme geografiske inndeling som fylkene og fylkeskommunene med ett unntak; Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Og fra 1. januar i fjor fikk Agder-fylkene en felles fylkesmann.

5. Er det lett å vedta slike endringer i inndelingen?

Ja. Stortinget kan endre den såkalte inndelingsloven (om kommuner og fylkeskommuner) og fatte vedtak om at fylkeskommunene i f.eks. Vestfold og Telemark skal slås sammen. Fylkesmennenes inndeling avgjøres av Regjeringen alene. Men å endre fylkesgrensene som valgkrets til Stortinget, er en mye mer tidkrevende prosess.

6. Hvorfor?

Det krever endring av Grunnloven. Ifølge Grunnlovens paragraf 57 skal landet deles inn i 19 valgdistrikter ved stortingsvalg. For å endre de grunnlovsfestede valgkretsene må totredjedeler av stortingsrepresentantene si ja – og saken må behandles i to stortingsperioder.

Hugget i sten – eller ei? Fylkene som valgkretser til Stortinget er nedfelt i Grunnloven.

7. Ønsker politikerne også å endre valgkretsene?

Det vet vi ikke. I den nevnte avtalen sies det at «valgdistriktene til stortingsvalg endres ikke som følge av dette, men kan eventuelt vurderes gjennom en bred offentlig utredning».

Men som sagt: Det er tidkrevende. Da Sanner la frem regionmeldingen, skrev han at en ny valgordning til Stortinget vil kunne «tre i kraft først i 2025.» Skal det utredes, kan det ta enda lengre tid.

8. Men gjør det noe om man fortsatt har dagens geografiske fylke som valgkrets og så et regionting som består av flere av disse fylkene?

Det er det delte meninger om. En av dem som tidligere advarte kraftig mot opprettelsen av regioner med en annen inndeling enn valgkretsene til Stortinget, var daværende kommunalminister Erna Solberg. Det gjorde hun i 2004 da KS gikk inn for en regionreform.

9. Hva sa Erna Solberg da?

Hun advarte mot en «innebygget bombe». — Hvis man beholder de gamle valgkretsene, vil partiene organisere seg etter disse gamle fylkesgrensene. Da vil man få den maktkampen man i dag har mellom ulike fylkeskommuner, internt i det nye organet. Da vil det bli veldig ustabilt, sa hun den gang og presiserte at «hvis man skal få dette til å fungere, må man endre stortingskretsene.»

Det sammenslåtte Trøndelag ønsker å gjøre som Solberg den gang sa, men det er altså uklart om Stortinget ønsker å følge dette prinsippet.

10. Hvor lenge har vi hatt dagens fylkeskommuner?

Siden 1975. Da fikk vi direkte valg til fylkesting med egen administrasjon.

11. Og hvor lenge har vi hatt dagens fylkesgrenser?

Vi har med ett unntak hatt samme geografiske inndeling av fylker og fylkeskommuner siden 1866. Da fikk vi 20 amt. De var et hjelpeorgan for herredskommunene, men ble administrert av amtmannen (fylkesmannen). Etter at Bergen og Hordaland ble slått sammen i 1972, har det vært nitten.

Les mer om

  1. Regionreform
  2. Jan Tore Sanner
  3. Fylkessammenslåing