Politikk

Lokalpolitikere opplever stadig trusler og hat. Men ordførerbrannen i Sandefjord skiller seg ut.

Hatytringer og trusler mot lokalpolitikere er vanlig, men brannforsøket i Sandefjord er brutalt, mener hatpratekspert som synes kampen mot politikerhat må starte i skolen.

Dagen derpå etterforsker politiet huset til ordførerens hus for å finne ut mer om det de kaller en mordbrann. Olav Olsen

  • Vegard Tjørhom
  • Gina Grieg Riisnæs
  • Kristian Havnes Klemetzen

– Et angrep på hele byen, skriver ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad etter at ordføreren i byen fikk huset sitt påtent natt til søndag.

Sandefjordsordføreren oppdaget selv branntilløpet, og politiet mener brannen kunne ført til at huset ble overtent. Det er brukt bensin i påsettingsforsøket, og politiet etterforsker saken som en mordbrann.

Natt til søndag rykket brannvesen og politi i Sandefjord ut til ordførerens hus. Geir Eriksen/gfoto.no

Skadeverk er uvanlig

– De aller fleste hatefulle ytringer blir fremsatt indirekte, og skjer via plattformer der man ikke har kontakt med offer, slik som PC, mobil og telefon. Det er sjeldnere at man går fysisk til verks og utøver skadeverk på eiendom og fysisk vold, sier sosiolog i Ipsos, Carina Riborg Holter.

Hun er ekspert på hatytringer og trusler mot politikere, og sammen med kollegaen Lise Campbell Lehne og Kirsten Sandberg Natvig har hun utarbeidet rapporter om temaet på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund.

Der kommer det frem at 4 av 10 lokalpolitikere har mottatt trusler eller hatefulle ytringer. Av disse er det bare fire prosent som har opplevd skadeverk på eiendom, slik Sandefjord-ordføreren opplevde.

Les også

Facebook med nye retningslinjer om hatefullt innhold. Storannonsør legger press på Facebook og Twitter.

Rammer politikere fra alle parti

Brannforsøket i Sandefjord er bare det siste i en lang rekke store og små trusler og hatytringer. Noen eksempler er:

  • Tidligere denne uken ble en mann i 20-årene pågrepet av PST etter å ha truet Fremskrittsparti-politiker Jon Engen-Helgheim. I meldingene som ble sendt på meldingstjenesten Messenger påpekte mannen at Helgheim ikke har livvakter, og han truet med å sende Young Bloods-gjengen etter Frp-toppen.
  • I juni anmeldte den tidligere AUF-politikeren og Arbeiderparti-byråd i Bergen, Linn Kristin Engø, et anonymt brev der det sto «det ser ut som at du har downs» og «hurra for 22. juli».
  • Oslo-byråd for Miljøpartiet de Grønne, Lan Marie Berg, har en rekke ganger mottatt hatefulle ytringer og trusler. Blant annet etter feiringen av lokalvalget i fjor der hun sa at hun elsker bomringen.
  • Lindås-ordfører og Krf-er Astrid Aarhus Byrknes fikk mange trusselbrev i sin egen postkasse da hun i 2015 argumenterte for å hente flyktninger til kommunen.

Mange unge politikere kvier seg

Hatprateksperten sier at mye synlighet i lokalmiljøet og spesielt om tema som innvandring, ulv og bompenger, skaper ekstra mye trusler og hatprat.

– Dessverre har det uheldige konsekvenser, fordi det fører til at mange tenker seg om en ekstra gang eller sensurerer seg selv når de skal uttale seg om et spesifikt tema, sier Holter.

Hun sier også at studien viser at flere unge har endret adferd som følge av hatefulle ytringer mot en selv eller andre politikere. På lengre sikt betyr det at hatprat og trusler kan føre til at færre unge engasjere seg i politikken og svekke demokratiet.

– Hatprat har fått moderne former

– Jeg tror helt klart at det er en tone i samfunnsdebatten som er blitt mer hånlig og nærmer seg hetsende, som kan bidra til å ekskludere folk fordi de ikke orker mer. Det handler ikke om å ikke tørre, men at de til slutt ikke orker å engasjere seg i debatter, sier Høyre-politiker, Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun understreket at det også er viktig å snakke om de mange positive tilbakemeldingene man får, slik at man ikke ser seg blind på hatet.

– Jeg har opplevd at jeg også får utrolig mange positive tilbakemeldinger. Men det positive oppveier dessverre sjeldent det negative, særlig hvis det er et angrep på deg som person, sier Tybring-Gjedde.

Carina Riborg Holter mener hatefulle ytringer mot lokalpolitikere har eksistert lenge, men at internett har gjort alt mer synlig.

– Hatefulle ytringer er ikke noe nytt, men har fått moderne former. Før internett visste ikke lokalpolitikere nødvendigvis hva som ble sagt om dem på samme måte som de gjør i dag. Dette treffer dem mer direkte i dag, sier Holter.

Mathilde Tybring-Gjedde sier hun har lært seg å tåle mye, men at hun ikke er villig til å være i politikken om familien blir skadelidende. Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Vil ha temaet inn i skolen

Sosiologen peker til noen raske og kortsiktige løsninger som å stenge kommentarfelt og hindre anonyme kontoer på internett. Men den egentlige løsningen mener hun finnes i skoleverket.

– Det handler om språk, kultur og kunnskap. Enten det er kunnskap om hvorfor man ikke bør bruke stigmatiserende metaforer eller hvilke positive effekter innvandring kan ha på samfunnet, slik at diskusjonen ikke bare baserer seg på unyanserte saker i mediene, sier Holter.

Hun mener også at ord har mye å si. Nedsettende ord bør unngås, og samfunnsdebatten bør ikke være preget av for mange fremmedord slik at folk føler seg utenfor.

Tybring-Gjedde støtter Holters ønske om å få temaet inn i skolen, og viser til at demokrati og medborgerskap er viktige tema i den nye læreplanen som kommer etter sommeren.

– For å være bevisst, en god samfunnsborger, delta i demokratiet og dele meningene dine med andre på en god måte er det helt avgjørende å lære om dette på skolen, mener Tybring-Gjedde.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Politikk
  3. Trusler

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast

  2. KULTUR

    Den tidligere høyesterettsdommeren var med i «Ways of Seeing». Fortsatt er han sint for at maktpersoner ble ofre og skuespillerne skurker.

  3. POLITIKK

    Ap-nestleder Skjæran vil stille som stortingskandidat

  4. POLITIKK

    De aller fleste stortingsrepresentantene ønsker å fortsette

  5. POLITIKK

    Jensen forventer at Oslo Frp innstiller henne på topp

  6. POLITIKK

    Tiktok installert på flere mobiler i regjeringen