Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet

I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det bekymrer lederen i Politiets Fellesforbund, og han får støtte av Senterpartiet.

– Det er politiet som vet hvordan politioppgaver løses, ikke private konsulentselskaper, sier Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund.

– Kompetansen bør bygges opp internt i politiet, mener leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund etter å ha fått høre om konsulentbruken i politiet.

– Politiet trenger åpenbart å bygge mer IT-kompetanse internt, selv om IT-løsninger ikke kan erstatte patruljerende politi. Det er gjennom å være fysisk til stede i lokalsamfunnene man kan forebygge og avdekke kriminalitet, og det er det som gir trygghet og beredskap.

Konsulentselskap skriver at de «skaper fremtidens politi»

Nettopp politireformen, eller nærpolitireformen som de kaller den, blir nevnt på hjemmesiden til konsulentselskapet PwC. De skriver at «PwC skaper fremtidens politi»:

«Nærpolitireformen skal gi et bedre og mer moderne politi for å skape trygghet der folk bor og ferdes.

Reformen består av flere prosjekter der PwC er involvert som hovedsamarbeidspartner til politiet.»

Senterpartiet: Kan føre galt av sted

Jenny Klinge, Senterpartiets justispolitiske talsperson på Stortinget, frykter denne bruken av innleie kan gjøre at politiet ikke utvikler seg i riktig retning.

– Det vi alltid jobber for er at politiet skal gi bedre tjenester til innbyggerne, at flere skal få hjelp. Jeg opplever at vi ikke bruker pengene målrettet nok til dette i dag, fordi altfor mye penger blir brukt på noe annet.

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson i Senterpartiet.

– Det er også blitt ansatt ca. 700 flere politibyråkrater under denne regjeringen. I praksis betyr det at vi får en ekstra stor økning i pengebruk til den typen oppgaver som ikke er kjerneoppgavene til politiet. Politiet skal gi gode tjenester til befolkningen, og det er ikke noe byråkrater kan gi.

– Hvem mener du skal gjøre den jobben som konsulentene og byråkratene gjør?

– Jeg anerkjenner at byråkratene gjør en viktig jobb, men mener vi må se på om de trenger å være så mange. Jeg mistenker at mye av konsulentutgiftene og byråkratiet vi nå ser har kommet i forbindelse med den nye politireformen.

Les også

Opptakskravene til Politihøgskolen kraftig redusert

Høyre: Ønsker mindre konsulentbruk

– Samtlige politidistrikter har styrket bemanningen siden 2013, og veksten skal fortsette. Senterpartiet må ta inn over seg at kriminaliteten har endret seg, og jeg kan forsikre om at regjeringen ikke prioriterer oppgaver som ikke er kjerneoppgavene til politiet, svarer statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet.

Han skriver at det er et mål å redusere konsulentbruken i offentlig sektor og at dette også gjelder for justissektoren.

– Politiet planlegger for å redusere sin konsulentbruk allerede fra høsten 2020. Samtidig må vi ikke glemme at bruk av konsulenter i noen sammenhenger er effektiv ressursbruk. Det kan for eksempel dreie seg om behov for spisskompetanse som det er vanskelig eller uforholdsmessig kostbart å bygge opp internt.

Les også

Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.

Sparer 50 millioner på egne ansettelser

Politidirektoratet har evaluert og funnet ut at det er mulig å redusere kostnadene knyttet til konsulentbruk, forteller assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

– Det er likevel viktig å understreke at det ikke alltid vil lønne seg å ansette folk for enkeltprosjekter. Bruk av konsulenter gir en fleksibilitet som sikrer tilgang på riktig kompetanse.

Håkon Skulstad sier politiet vil redusere konsulentbruken innen IKT fra høsten av. Besparelsen er beregnet til minst 50 millioner kroner.

Størstedelen av konsulentbruken i fjor, 500 millioner kroner, gikk til tjenester knyttet til IKT, IKT-utvikling og drift.

– Ved hjelp av konsulenter har politiet kunnet drive frem viktige IKT-prosjekter i tilknytning til reformen de siste årene, herunder nye operasjonssentraler i samtlige distrikter, apper og teknologi som gjør at man kan drive effektivt politiarbeid ute i felten, og mulighet til å anmelde saker digitalt på politiets hjemmeside.

Gjennom ansettelser denne høsten regner direktoratet med å spare minst 50 millioner kroner innenfor IKT, men det er også fordi IKT-aktiviteten reduseres.

Les også

Lørdag ettermiddag i Oslo vest, Bærum og Asker: Syv politifolk skulle beskytte 365.000 innbyggere.

Professor: Private løsninger blir innført i det offentlige

– I beredskapssektorer som politi og helse, er det viktig å ha robust og stødig struktur av organisasjonen. Det lønner seg ikke alltid å skulle være mest mulig kostnadseffektiv slik det er lagt opp til i dag, sier Per Lægreid.

Han er professor emeritus ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Lægreid peker på at bruken av konsulenter har gjort at løsninger fra privat næringsliv blir implementert i offentlig sektor. Han ser også andre farer ved høy bruk av innleie:

– Hvem skal da ta ansvar for ting når det går galt? På dette tidspunktet er konsulentene langt av gårde, og politikerne får ansvar for noe de ikke har vært med på å bestemme og forme selv. Dette er et demokratisk og politisk problem. Det er viktig at politiske ledere har hendene på rattet og innsikt i konsekvensene av de tiltakene som gjennomføres.