Politikk

Tallene som viser hvor raskt - eller sakte - politiet når frem til deg i dag

Hvor raskt politiet kan nå deg i nødsfall varierer stort fra sted til sted. Aftenposten har laget oversikten.

Justisminister Anders Anundsen lovet bedre politidekning da han presenterte politireformen tirsdag kveld. Foto: Berit Roald, Scanpix

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Med politireformen loves det skjerpede krav til hvor raskt politiet skal være på plass når du trenger dem.

Dét skal ifølge politikerne gjøre at det ikke betyr noe at omtrent hundre lensmannskontorer ligger an til å bli nedlagt.

Allerede fra 2015 er det innført krav for hvor raskt politiet skal være på pletten.

Målinger fra første halvår i 2014 har vært med å danne grunnlaget for kravene

I denne grafikken kan du se både hvor lang responstiden er for den raskeste halvparten av oppdragene, og hva som er tiden for åtte av ti oppdrag. Klikk på de ulike kategoriene for å se forskjellen.

Dette er kravene til responstid for 2015:

  • I byer/tettsteder med over 20 000 innbyggere: 10 minutter i halvparten av tilfellene og 15 minutter i 80 prosent av alle tilfeller.
  • I tettsteder med mellom 2000 og 19.999 innbyggere: 15 minutter i halvparten og 30 minutter i 80 prosent av alle tilfeller.
  • I øvrige områder: 22 minutter i halvparten og 45 min i 80 prosent av alle tilfeller.
    I tillegg er det regionale krav innenfor hvert politidistrikt.

Justisminister Anders Anundsen lover at disse kravene vil bli fulgt opp og skjerpet i årene som kommer.

Mange oppfyller allerede kravene

Aftenposten har sammenlignet Regjeringens krav for politiet med målinger i 2014. Det viser at kravene i all hovedsak allerede er oppfylt før reformen etter planen skal settes ut i livet 1. januar 2016.

I de delene av Norge hvor det bor mindre enn 2000 innbyggere, er det 6 av 27 politidistrikter som må forbedre responstiden for å nå målene.

— Sunnmøre, Sør-Trøndelag, Helgeland, Salten, Troms og Østfinnmark

Bor du i et tettbygd strøk med 2000 til 19.999 innbyggere, er det 8 av 27 distrikter som ligger etter målsetningen:

Søndre Buskerud, Asker og Bærum, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sunnmøre, Sør-Trøndelag og Midtre Hålogaland.

I byer/tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere, hvor de fleste bor, er det bare fire politidistrikter som ligger etter målet:

Follo, Hedmark, Telemark og Sunnmøre.

Kartet for oppdrag der liv og helse står i fare ser slik ut

Det er store forskjeller mellom de ulike politidistriktene når det gjelder hvor lang tid som ble brukt i halvparten av hasteutrykningene.

I Oslo tok åtte av ti oppdrag 12 minutter eller mindre.

Hasteoppdrag vil blant annet si hendelser der liv er direkte truet og/eller hvor det er behov for umiddelbar innsats fra politiet.

I halvparten av tilfellene i første halvdel av 2014 brukte politiet altså lengre tid enn i dette kartet.

Klikk på ditt område for å se hvor lang tid det tok å få hjelp i den raskeste halvparten av utrykningene i første halvdel av 2014.

En sortert oversikt viser rekkefølgen slik:

I denne grafen kan man også se hvor lang tid det tok fra oppringning til oppmøte i 80 prosent av hastesakene. Som vi kan se måtte man vente lengst i Sogn og Fjordane og Østfinnmark, der fire av fem hasteoppdrag tok mer enn henholdsvis 52 og 53 minutter.

Venstre-ordfører mener kravene ikke holder

— Garantiene knyttet til responstid og innbyggernes avstand til nærmeste lensmannskontor er ikke betryggende nok, sier ordfører John Paulsby i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Han har selv vært lensmann i Sælbu og Tydal i åtte år og tilknyttet lensmannskontoret i tilsammen 18 år.

Venstre-ordføreren mener at Venstre har solgt seg for billig når partiet nå velger å støtte politireformen.

— Nå vet vi ennå ikke om lensmannskontoret i Tydal og Sælbu er nedleggingstruet, men det vil i så fall være dramatisk. Situasjonen her er allerede problematisk, mener Paulsby, som frykter at lensmannskontoret vil bli flyttet til Stjørdal.

— Hvis det blir nødvendig vil vi kjempe kampen for lensmannskontoret, det er viktigere enn å kjempe mot sammenslåing av politidistriktene, sier han.

- Men politireformen kommer fordi noen har ment at det er behov for endring. Det har både politianalysen og Gjørv-kommisjonen pekt på?

— Når det gjelder lærdommen etter 22.juli, kan jeg ikke se at større enheter og færre politidistrikter ville endret politiets håndtering den dagen. Jeg mener vi heller må se på ledelsen og holdningene i politiet, og innholdet i utdanningen, sier Venstre-ordføreren.

Slik var responstiden fordelt på stedsstørrelse

Skepsis i Bærum og Asker

Asker og Bærum politidistrikt skal nå legges ned. Som følge av politireformen blir dette distriktet en del av "politidistrikt Sør-Øst" med Telemark, Vestfold og Buskerud.

I Bærum signaliserer Høyre at Regjeringen må se nærmere på størrelsen på det nye distriktet.

Fungerende ordfører Ole Kristian Udnes i Høyre peker på at Bærum blir en del av et politidistrikt som er større enn et land som Belgia:

— Vi er positive til at Regjeringen gjennomfører en reform for å skape et politi for fremtiden. Men vi er overrasket over hvor stor det nye politidistriktet blir, sier Udnes til Aftenposten.

-Vi er skeptiske til at det nye politidistriktet skal strekke seg fra Lysaker til Kragerø, sier den fungerende Høyre-ordføreren.

— Samtidig er vi opptatt av at man opprettholder den gode kvaliteten på politiet i Asker og Bærum, som i dag har høy oppklaringsprosent og en god responstid. Dette må opprettholdes.

Også Høyres ordfører i Asker er skeptisk til størrelsen.

— Vi er overrasket over at distriktet ble så stort, sier Høyre-ordfører i Asker Lene W Conradi.

- Hvor stort bør distriktet være?

— Personlig har jeg ikke noen faglig grunn til å mene noe om det. Men jeg kan si at vi er betenkt over å være en del av et politidistrikt på denne størrelsen.

Utøya-erfaringene

Politiet i Hønefoss måtte tåle hard kritikk etter Utøya-massakren 22. juli i Hole kommune i Buskerud.

— Folk må være sikre på at hjelpen kommer når de trenger den. Lokalkunnskapene i politiet må også være gode, sier ordfører Per. R Berger (H) i Hole.

— Dette var en del av de kritiske kommentarene som kom etter 22. juli. Jeg er sikker på at dette er ivaretatt i oppbyggingen av et nytt politi for fremtiden, sier Berger.

Han mener det er positivt at Buskerud kommer i samme distrikt som Asker og Bærum.

«Nærpolitireform»?

— Det er et paradoks at politikerne kaller dette en nærpolitireform. Det samme gjorde svenskene også da de gjorde sin reform, sier politiforsker Paul Larsson ved Politihøgskolen.

— I Sverige førte sammenslåingen definitvt ikke til noe nærere politi, mener Larsson. Han er kritisk til det han betegner som en klar sentraliseringtendens i norsk politi.

- Hva mener du har gått galt?

— Det gikk vel galt tidlig da politikerne satt ned Politianalysen. Når du trekker inn folk som bare har jobbet med sentralisering og bruker samme skiftenøkkel på alt, så var svaret gitt i utgangspunktet. Det er flere steder i Norge hvor dagens politi fungerer godt, sier Larsson.

  1. Les også

    Hun frykter politiet vil miste lokalkunnskap

  2. Les også

    Aftenposten mener: Politireformen må bli en innholdsreform

  3. Les også

    Nå starter kampen om hvilke lensmannskontorer som skal stenges

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  2. DEBATT

    Bedre politi når du trenger dem | Anders Anundsen

  3. NORGE

    Politidirektøren avviser lokale politikutt

  4. POLITIKK

    Ap trekker seg fra politireformen: Sp jubler, og regjeringen rister på hodet.

  5. NORGE

    Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

  6. NORGE

    Han har 212 kilometer å kjøre til nærmeste politiarrest