Hvorfor ble ikke eldreløftene til Jens Stoltenberg oppfylt?

Nok en gang er det gitt eldreløfter som ikke er innfridd. Det er minst seks forklaringer på hvorfor.

Alle som ønsker det, skal få sykehjemsplass, lovet daværende statsminister Jens Stoltenberg i 2009. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var med på å markedsføre valgløftene.

Ifølge tall fra SSB ble det kun 567 flere plasser på institusjoner for eldre og andre i perioden 2005-2013.

Hvorfor ble det ikke flere når Ap og Jens Stoltenberg gikk så høyt på banen med sine løfter? I 2005 satte den rødgrønne Regjeringen av mye penger til kommunene og lovet bedre eldreomsorg. I valgkampen fire år senere lovet han «full sykehjemsdekning» og 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Løftene ble lansert på en pressekonferanse der den tidligere statsministeren Gro Harlem Brundtland også deltok.

Det blir ikke 12.000 flere plasser. Nedenfor gis det seks forklaringer på hvorfor det ikke skjer.

1. Rikspolitikerne lover på vegne av andre. Det er kommunene som skal gjøre jobben.

Når politikere på Stortinget og i en regjering kommer med løfter som det er opp til landets kommunestyrer å sette ut i livet, kan virkeligheten bli annerledes enn løftene. Eldreomsorgen finansieres av kommunene. De får en pott med penger de kan bruke som de vil. Selv om staten gir kommunene et investeringstilskudd til bygging av nye plasser, kan ikke rikspolitikerne vite om kommunene igangsetter bygging og bruker tilskuddet. De kan f.eks. la være fordi de ikke tror de har penger nok til å drive institusjonsplassene.

Mange lokalpolitikere velger å prioritere andre tilbud i eldreomsorgen enn institusjonsplasser — og noen kommuner mener de har større utfordringer i skolen eller på andre områder enn i eldreomsorgen. Derfor er det risikosport av rikspolitikerne å komme med konkrete løfter om eldreomsorg.

2. Jens Stoltenberg kom med et unyansert løfte

For å få klare budskap til velgere og medier, faller politikere ofte for fristelsen til å snakke i vel store bokstaver. Omtrent alle medier fortalte i 2009 at Jens Stoltenberg lovet 12000 nye sykehjemsplasser innen 2015. På den tiden hadde regjeringen fått til barnehageutbyggingen, og Stoltenberg falt også for fristelsen til å love «full sykehjemsdekning» i en blogg. Men det var på det tidspunktet helt åpenbart at de 12 000 plassene egentlig skulle opprettes i både omsorgsboliger og på sykehjem.

Les mer om hva Jens Stoltenberg skrev i egen blogg.

I budsjettdokumentene var tilskuddet omtalt slik:« For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester.»

Mange opplever en plass i en omsorgsbolig tilknyttet en base med heldøgnsbemanning som et mindre trygt sted for eldre enn en sykehjemsplass.

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg visste nok også at det løftet egentlig dreide seg om, var det Jonas Gahr Støre senere måtte presisere som helseminister: Regjeringen lovet å gi så stor pott med penger til statlig investeringstilskudd at Husbanken kunne gi tilsagn om å stille nok statlige penger til disposisjon til slik utbygging. Og det går mange år fra «tilsagnet er gitt» til plassene står ferdige.

3. Nybygg erstatter gamle bygg: Nye plasser er ikke det samme som like mange flere plasser.

Når politikere snakker om «12.000 nye sykehjemsplasser» oppfatter folk det som om kapasiteten skal økes med 12.000.

I 2009-valgkampen gjorde ikke Jens Stoltenberg noe stort poeng av å korrigere dette. Men det var allerede en intensjon om å erstatte gamle og lite funksjonelle plasser på aldershjem med nye og mer moderne plasser på sykehjem og i omsorgsboliger.

Mange aldershjem ble bygget for langt friskere eldre enn dem som i dag får plass i institusjon. Nå har en langt større andel av pasientene behov for å bevege seg rundt i enten gåstol eller rullestol. Det kunne da knapt i mange av de gamle byggene.

Selv om det altså ikke er blitt mange flere institusjonsplasser enn tidligere, er mange gamle rom erstattet av nye og mer romsligere rom. Det er altså bygget mange nye plasser, men det har ikke resultert i like stor økning i kapasiteten.

4. Flere har fått eget rom

I tillegg til at nye bygg erstatter gamle, er mange tomannsrom blitt til enerom. Det bidrar også til at nye plasser noen steder fører til færre plasser. Og mens det var vanlig at man hadde en vask og kanskje toalett for seg selv på et aldershjem, har det ikke vært vanlig med eget bad. Når det bygges nytt eller moderniseres, blir standarden hevet. Nå er fire av fem plasser i enerom med eget bad.

Mange nye institusjonene har også høyere standard på andre områder. Det kan f.eks. være en sansehage.

5. Politikerne snakker mer om eldre enn om yngreomsorgen

I en valgkamp er det ofte tilbudet til de eldste som står i fokus. Da Jens Stoltenberg drev valgkamp i 2009, konkurrerte han med Frp om å love mest til landets eldre. Derfor snakket både Siv Jensen og Jens Stoltenberg nesten utelukkende om «eldreomsorgen» og om nye plasser for eldre.

Les hva budskapet til Jens Stoltenberg var i 2009-valgkampen

Men både Jensen og Stoltenberg visste da at stadig flere av f.eks. omsorgsboligene blir benyttet av folk som er yngre enn 67 år.

I 2013 ble nesten halvparten av beboerne i boliger til pleie— og omsorgsformål benyttet av folk som var under 67 år.

Så selv om 12.000 flere plasser ville blitt en realitet innen 2015 – vil alle disse uansett ikke gått til landets eldste. Mange plasser ville blitt brukt av yngre brukere - alt fra trafikkskadede til folk med f.eks. alvorlige muskelsykdommer.

I regjeringens dokumenter omtales brukerne av de 12000 plassene som «personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Dette omfatter eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer.»

6. Det er billigere å gi hjelp utenfor institusjonene

Sykehjemsplasser er det dyreste omsorgstilbudet i kommunene. Omsorgsboliger er rimeligere, og det er enda mer å spare på å gi folk hjelp i eget hjem. I fjor brukte kommunene mer penger på hjemmetjenester enn på institusjoner - 48 mot 46 prosent av alle utgiftene til helse- og omsorgssektoren. Fire år tidligere var det motsatt.

I 2013 ble det brukt 45 milliarder kroner på helse- og omsorgstilbud gitt hjemme hos folk - 11 milliarder mer enn det ble brukt i 2009.

Og antall ansatte i helse— og omsorgssektoren har økt med nesten 20 000 fra 2006 til 2013. Men svært mange også av disse årsverkene har gått til unge brukere.

Regjeringen har i en stortingsmelding opplyst at ni av ti nye årsverk i perioden fra 2002 til 2007 gikk til brukere under 67 år som mottar hjelp hjemme.