Politikk

Nesten dobling av kontantstøtten med borgerlig styre

Ap frykter at færre lavtlønnede vil jobbe når kontantstøtten økes. Men partiets ønske om å fjerne støtten i en eventuell ny regjering, kan forpurres av Sp.

Fra og med 1.august neste år settes kontantstøtten opp fra 6000 til 7500 kroner i måneden. e-mail

  • Solveig Ruud
    Journalist

Aps finanspolitiske talskvinne reagerer kraftig på at Høyre, Frp, KrF og Venstre er blitt enige om å øke kontantstøtten fra og med august neste år.

Hun varsler at Ap vil kjempe for å fjerne dagens ordning og erstatte den av en ventelønn om de kommer til makten neste høst. Ventelønnen skal bare gis til dem som har søkt, men ennå ikke fått barnehageplass.

– Det er vår holdning og vår politikk. Vi har en veldig klar holdning til dette spørsmålet, sier Marianne Marthinsen, men legger til at Ap neppe får rent flertall.

Har økt støtten i to omganger

Økningen som nå kommer, er den andre etter Høyre og Frp overtok regjeringsmakten og begynte å inngå budsjettavtaler med KrF og Venstre.

  • Høsten 2014 satte de fire partiene opp støtten til 6000 kroner måneden.
  • Fra høsten 2017 øker de igjen støtten til 7500 kroner måneden.

Disse summene kan utbetales i inntil elleve måneder for ettåringer som ikke går i barnehage.

Med den siste økningen vil man for en ettåring kunne få 82.500 kroner skattefritt utbetalt. Alt i alt har de fire borgerlige partiene gått inn for en økning på nesten 36.000 kroner på årsbasis.

Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen vil gjøre om kontantstøtten til en ventestøtte. Junge, Heiko / NTB scanpix

Tror det blir et reelt alternativ å bli hjemme

Marianne Marthinsen sier hun nå frykter en «umiddelbar og lite heldig effekt» av den nye økningen.

– Jeg tror vi kommer til å se at dette vil gi utslag i yrkesdeltagelsen, særlig blant lavtlønnede kvinner, sier hun.

– Den kontantstøtten som innføres nå, vil være et reelt alternativ for lavlønnede til å være hjemme. I regnestykket må man både ta med de 7500 kroner du får i kontantstøtte og legge på kostnadene ved å ha barna i barnehage.

– Men er det ikke stadig flere lavtlønnede som nå får gratis barnehage?

– Jo, det er stadig flere grupper som blir omfattet av gratis kjernetid og du har moderasjonsordninger for familier med veldig lav inntekt, men likevel skal du stort sett betale noe for en barnehageplass, sier hun.

Konfrontert med at forrige økning først førte til en liten oppgang i andel ettåringer på kontantstøtte – og deretter en liten nedgang, svarer Marthinsen at «vi vil begynne å få ordentlig effekt den dagen kontantstøtten kan begynne å erstatte lønnsinntekten din».

KrF: Befolkningen ser verdien

Det er KrF som har kjempet frem økningen. Og partiets finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, forsvarte forslaget slik i Stortingets finansdebatt mandag:

– Vår familiepolitikk bygger på tillit til foreldrene og deres valg for seg og sine. Derfor mener vi at valgfrihet er viktig og nødvendig. Vi styrker kontantstøtten, og vi øker bemanningen i barnehagene. I eliten er kanskje ikke kontantstøtten noen vinner, men befolkningen ser verdien av den.

Både i Frp og Høyre pågår det en debatt om å fjerne støtten. SV har hele tiden vært mot kontantstøtte, og Venstreleder Trine Skei Grande røper at det ikke er med glede hun støtter økningen i neste års budsjett.

– Nei, dette er en av de tingene vi ga oss på, og som vi ga KrF, og som var viktig for dem. Det grønne skiftet var viktig for oss, sier hun.

Sp og KrF i nøkkelposisjoner avgjør støttens fremtid

Senterpartiet er KrFs fremste støttespiller på Stortinget i kampen for å bevare ordningen. Og uansett utfall av valget neste høst, er sannsynligheten stor for ett av – eller begge – disse partiene kommer i en politisk nøkkelrolle. Det kan føre til at støtten beholdes – til tross for økende motstand i flere partier.

– Også vi har hatt debatt om støttens virkning på integrering m.m., men vi mener ordningen ikke har de uheldige effektene når den nå er rettet mot de minste barna, sier Sp-leder Trygve Magnus Slagsvold Vedum.

– Nå gir støtten foreldre valgfrihet i overgangen mellom permisjon og barnehage, sier han.

Vil kun akseptere justeringer

– Så dere kommer ikke til å akseptere at man fjerner ordningen?

– Nei, nei, sier han og avviser også kategorisk å gjøre om støtten til en ventestøtte.

– Nei, det blir en byråkratisk ordning som gir lite forutsigbarhet for folk, sier han og trekker frem et eksempel: En familie som har søkt, men ikke fått barnehage og dermed planlegger å passe eget barn til det fyller 15 måneder, vil miste støtten om det plutselig får barnehageplass når barnet er 13 måneder.

Det eneste han antyder at Sp kan bli med på, er justeringer av ordningen.

Ingen gjeninnføring for toåringer

De fire borgerlige partiene har skrever under på en samarbeidsavtale der de også lover å gjeninnføre kontantstøtten for toåringene. Men den delen av samarbeidsavtalen er blitt liggende i skuffen. Som Aftenposten tidligere har skrevet har KrF – litt i det stille – nedprioritert dette kravet og gått gradvis bort fra det selv.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Trine Skei Grande
  3. Marianne Marthinsen
  4. Hans Olav Syversen
  5. Familiepolitikk
  6. Statsbudsjettet
  7. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    7500 kroner i kontantstøtte i 2017: Gjett hvor mye du må tjene for at det skal lønne seg å jobbe?

  2. POLITIKK

    Solberg: Det er ikke kontantstøtten som gjør at innvandrerkvinner er hjemme

  3. POLITIKK

    Barnas fødedato avgjør i hvilken grad familien blir kontantstøttemottagere.

  4. KOMMENTAR

    50 milliarder for å holde barn hjemme fra barnehagen - på tide å kutte ut kontantstøtten

  5. DEBATT

    Kontantstøtten var viktig | Dag Morten Dalen

  6. POLITIKK

    Fire dager i barnehagen og én dag med kontantstøtte? I teorien blir dette mulig fra august