Politikk

Kommunenes undersøkelser om sammenslåing får slakt

Ledende spørsmål. Så lite som én prosent av innbyggerne ble spurt. Skyhøye feilmarginer. Spørreundersøkelsene om kommunesammenslåing får flengende kritikk.

Mandag 6. juni er den fjerde og siste "supermandagen" der innbyggerne i 19 kommuner skal si sin mening om en mulig ny storkommune. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ...... Onsøien, Ole Gunnar / NTB scanpix

  • Karen Tjernshaugen
  • Bjørn S. Kristiansen
  • Lorns Bjerkan

Et stort flertall av de over 160 folkeavstemningene har gitt nei til sammenslåing. I innbyggerundersøkelsene er det imidlertid like mange kommuer som har gitt ja-flertall.

Dermed er innbyggerundersøkelsene tungt skyts for kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i kampen for færre og større norske kommuner.

Men hvor gode er egentlig innbyggerundersøkelsene til å si noe om folkets mening?

Les også

Sanner gir grønt lys for å neglisjere resultatet etter folkeavstemninger

Bedre, mener Sanner

Kommunalministeren mener innbyggerundersøkelser er en bedre metode enn folkeavstemninger.

Les også

Folkeavstemninger er et enkelt svar på store spørsmål. Nå kan de bremse kommunereformen, skriver Trine Eilertsen.

Sanner, som ikke vil la seg intervjue av Aftenposten til denne saken, har tidligere advart mot at en voldsom mobilisering før en folkeavstemning kan virke splittende på kommuner, som uansett må samarbeide etterpå.

I en e-post skriver statssekretær Grete Ellingensen (H) at departementet mener innbyggerundersøkelsene «vil gi kommunestyrene et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en rådgivende folkeavstemning».

Litt under halvparten stemte

For det har vært svært lav deltakelse i mange folkeavstemninger.

Aftenpostens gjennomgang av de 161 folkeavstemningene som er utført til nå, viser at den gjennomsnittlige valgdeltagelsen er på 48,2 prosent.

Kommunen med lavest oppslutning - Narvik - hadde en valgdeltagelse på 13 prosent, mens kommunen med høyest deltagelse var Modalen der 74 prosent av de stemmeberettigede sa sin mening.

  • Bla deg nedover i tabellen for å se oppslutningen i din kommune:

Men også i mange innbyggerundersøkelser har svært få fått være med å si sin mening.

Les også

Internrevisjonen: Jan Tore Sanners store reform kan bli fjellet som føder en mus | Jan Arild Snoen

69 personer svarte i mini-kommune

Det er store forskjeller mellom de over 160 innbyggerundersøkelsene som er gjennomført, både når det gjelder spørsmålsstilling og antall personer som er spurt.

De aller fleste tilfellene har et meningsmålingsinstitutt gjennomført en runde telefonintervjuer.

Aftenpostens gjennomgang av metodebruken viser at i kommunene med færrest spurte er det under hundre personer som har svart på innbyggerundersøkelsen.

I mini-kommunen Leka er det for eksempel bare 69 personer som har sagt sin mening, mens 70 personer har svart i Solund.

Én prosent sa sin mening

Også i større kommuner er antallet spurte mange steder lavt. I Stjørdal, Levanger og Steinkjer, med over 19.000 innbyggere hver, er det for eksempel bare 200 personer som har svart på hver av innbyggerundersøkelsene.

Det betyr at under én prosent av innbyggerne, eller en drøy prosent av de med stemmerett, har sagt sin mening.

Bendik Bråten var mandag i Levanger rådhus for å stemme for at de fremover skal dele rådhus med nabokommunen Verdal. LEIF ARNE HOLME

Blant innbyggerne i Levanger som gikk til urnene mandag er 17-åringen Bendik Bråten. Han stemte for at Levanger skal slå seg sammen med nabokommunen Verdal, noe han mener vil være positivt for begge parter. Han er ikke oppringt i forbindelse med noen innbyggerundersøkelse.

– Jeg stemte fordi jeg synes det er viktig å gi en stemme for det jeg mener, sier han til Aftenposten.

17-åringen ser at det kan være problematisk hvis det er steder der folk har stemt nei, men en innbyggerundersøkelse vil bli brukt for å slå sammen kommuner.

– Det er jo ikke heldig at man bruker en undersøkelse der ikke alle har fått muligheten til å si sin mening, sier Bråten.

Aardal overrasket over tallene

Professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo blir oppriktig overrasket når Aftenposten gjengir tallene. Etter å ha satt seg inn i en del av innbyggerundersøkelsene, maner han til varsomhet med å tolke resultatene.

– Jeg må ærlig talt si: Det er veldig lav svarprosent her, sier Aardal.

– Jeg hører en tendens til at innbyggerundersøkelsene verdsettes som et bedre svar på hva innbyggerne i en kommune mener, og at man da bortforklarer resultatene fra folkeavstemninger med for lav valgdeltagelse. Men det virker som det er svært mye forskjellige i innbyggerundersøkelsene også, sier valgforskeren.

Les også

Ekspert tror Sanners kommunereform er i alvorlig trøbbel

Kommunal- og moderniseringsdepartmentet mener på sin side at innbyggerundersøkelser trumfer folkavstemninger. Men statssekretær Ellingsen vil ikke mene noe om kvaliteten på undersøkelsene Aftenposten omtaler.

«Jeg ønsker ikke å karakterisere eller kommentere utformingen av enkeltundersøkelser, det er det lokalpolitikerne som har ansvaret for», skriver hun i e-posten.

Problematiske feilmarginer

Det lave antallet spurte gir i mange av kommunene skyhøye feilmarginer. I kommuner med jevne resultater gjør dette det svært problematisk å tolke utfallet som et klart ja eller nei.

– Når vi i tillegg ser lav svarprosent, skaper det usikkerhet om hvor stor vekt vi kan legge på dem. Særlig i de kommunene der man sammenligner innbyggerundersøkelser mot folkeavstemninger i samme kommune, er det grunn til å være varsom og se nærmere på hva innbyggerundersøkelsene faktisk viser, sier Aardal.

Les også

Kommunereform i kaosfasen

Et godt eksempel på dette er Moskenes kommune. Av de 171 spurte i innbyggerundersøkelsen var det svært jevnt – 40 prosent sa ja, 38 prosent sa nei. Det var altså 3-4 personer som avgjorde. Ved et så jevnt resultat er feilmarginene oppe i hele 10,9 prosent.

Opinion, som har utført undersøkelsen, konkluderer i rapporten med at det er omtrent like mange som sier ja og nei.

I Sanners opptelling teller Moskenes likevel som en kommune med ja-flertall.

– Usikkerhet knyttet til resultatet

Henrik Høidahl er ansvarlig for innbyggerundersøkelsene gjennomført av Opinion. Han sier kommunens størrelse er avgjørende for hvor store utvalgene er.

– I en liten kommune er det krevende å komme opp i et stort antall intervjuer. Tommelfingerregelen er at vi for å få gjennomført 200 intervjuer må ha minst 2000 personer som er i målgruppen, sier Høidahl.

– Da er det uhyre viktig å kommentere om forskjellen på antallet som er for eller mot er statistisk signifikant. Man kan snakke om tendenser, men datausikkerheten er mye større, påpeker Høidahl.

Han poengterer at Opinion oppgir feilmargintabeller i alle sine rapporter.

– I Moskenes kommune er 171 personer intervjuet. 40 prosent sier ja, 38 prosent sier nei. Har Kommunaldepartementet da rett i at dette er en kommune med ja-flertall?

– Tendensen er et ja-flertall, med det er innenfor feilmarginen. Fordi dette er statistikk og ikke en folkeavstemning, kan man ikke si at det er signifikant flere som sier ja enn nei.

– Ledende spørsmål

Innbyggerundersøkelsene får også kritikk for det som oppfattes som ledende spørsmål. Her er noen eksempler:

  • «Trondheimsregionen favner flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv på tvers av kommunegrensene. Tror du at tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft vil bli bedre i en større regionkommune?» (Stilt til fem kommuner i Sør-Trøndelag).
  • «Er du villig til å betale høyere kommunale avgifter/eiendomsskatt for å bestå som egen kommune?» (Stilt til innbyggere i Rømskog, gjengitt i Indre Akershus blad 25.april)
  • «I 2016 vil det bli innført et nytt inntektssystem for kommunene som skal gjelde fra 2017. Detaljene er ikke kjent, men det er grunn til å tro at kommune vil kunne få reduserte inntekter. Vil sammenslåing av to eller flere kommuner være et alternativ for å kunne opprettholde dagens nivå på tjenestene eller er det bedre å redusere tilbudet til innbyggerne for å kunne opprettholde dagens kommunegrenser?» (Stilt til innbyggerne i flere ulike kommuner i Hedmark.
  • «Ålesundsregionen konkurrerer med andre byregioner om å være et attraktivt vertskap for både offentlige virksomheter og privat næringsliv. Trur du en større regionkommune vil styrke regionens konkurransekraft?» (stilt til kommuner på Sunnmøre)

Her er Kommunal- og regionaldepartementets oversikt over alle innbyggerundersøkelsene som er gjennomført til nå med resultat:

Undersøkelsene i Sør-Trøndelag, Hedmark og på Sunnmøre er gjennomført av Sentio.

Spørsmålet som er stilt i flere Hedmarks-kommuner forutsetter at reduserte inntekter til kommunen vil svekke tjenestetilbudet.

– Det er et klart ledende spørsmål, sier Bernt Aardal.

Les også

Kommunereformen for dummies

Seniorrådgiver Arve Østgaard i Sentio sier flere av undersøkelsene er utarbeidet i samarbeid med kunden i det han beskriver som en «gi og ta»-situasjon.

– Den undersøkelsen er bestilt av regionrådet i Hedmark. Vi diskuterte spørsmålet, og dette er vanskelige ting. De ønsket å informere om endringer i inntektssystemet. Dette har vi drøftet i rapportene, og det har vært et tema offentlig. Dette er å gi og ta. Oppdragsgiver ville ha det med.

– Er det holdbart rent metodemessig?

– Vi kunne sikkert endret ordlyden noe. Det er ingen absolutt fasit og sannhet her.

– Er det et ledende spørsmål?

– Ja, vi har drøftet det som dét. Derfor har vi vært åpne og klare på at det er det. Og det påvirker svarene veldig. Folk blir mer positive, sier han.

Østgaard sier han ikke kjenner undersøkelsen på Sunnmøre.

– Det å lage et spørsmålsskjema sammen med oppdragsgiver. Politikere vil ofte... Mange vil ha svar på det de roper om. Men dette er helt sikkert drøftet på Sunnmøre også.

Her finner du en liste med lenker til de ulike innbyggerundersøkelsene.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er klar: - Med den massive motstanden vi ser mot kommunereformen, mener jeg at kraftig bruk av tvang neste vår blir nesten umulig. Hadde det vært noen få fylker uten sammenslåing, kunne Regjeringen sagt at de må slå sammen for å få en helhet. Nå er det bare i Vestfold det ligger an til å bli større endringer. Det blir ingen grunnleggende endringer i kommunekartet, det blir noen endringer her og der. Skal man gjennomføre det Høyre opprinnelig ville, ned i hundre kommuner, er det umulig uten å bruke massivt med tvang. Ingar Storfjell / Karen R. Tjernshaugen

Sp-lederen: - Uansvarlig av Sanner

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tolkningen av innbyggerundersøkelser «ikke gir makt til folket, men til dem som sitter med makten».

Han har hørt om mange av de eksemplene Aftenposten omtaler, og Sp-lederen mener «det er uansvarlig at Sanner sier innbyggerundersøkelsene er mye bedre enn folkeavstemningene».

Statssekretær Ellingsen svarer slik:

«Mange folkeavstemninger har hatt mange ulike svaralternativer, noe som også gjør det vanskelig for innbyggerne å vite hva de svarer på, og vanskelig for lokalpolitikerne å vite hvilket råd de har fått. Det mer nyanserte bildet viser at både folkeavstemninger og innbyggerhøringer gir tolkningsrom for lokalpolitikerne.»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kommunesammenslåing
  2. Kommunereform
  3. Jan Tore Sanner
  4. Trygve Slagsvold Vedum

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Moskenes er på Sanners ja-liste. Mandag stemte 89,5 prosent nei.

  2. POLITIKK

    Ordførerne på Sørlandet spiste kake for sammenslåing - får klart nei fra folket

  3. POLITIKK

    Sanner om at flertallet sa nei til kommunesammenslåing: – Som forventet

  4. POLITIKK

    Fire uker før fristen: Se om din hjemkommune vil slå seg sammen med naboen

  5. POLITIKK

    Nordmenn mangler tro på effekten av kommunesammenslåing

  6. POLITIKK

    Lav deltakelse og overveiende motstand på supermandag