Elbileier: Viktig med gulrot for å få flere utslippsfrie biler. Men elbileierne bør nå betale mer i avgifter.

Regjeringen Solberg har lagt om bilavgiftene, gitt mer til småbarnsfamilier, gitt store skattelettelser og fjernet arveavgiften.

Noe av det første Erna Solbergs regjering gjorde etter å ha inntatt regjeringskontorene i 2013, var å fjerne hele arveavgiften.

– Det er jeg jo personlig glad for, sier Kristin Bang. Hun bor i Asker utenfor Oslo og opplyser at hun har døtre som skal arve en stor eiendom til mange millioner. Derfor gleder hun seg på døtrenes vegne.

– Så rent privat er jeg glad for det, men prinsipielt er jeg engstelig for at vi får et samfunn med større og større forskjeller, sier hun. Hun antyder at de som arver, starter på et annet nivå enn andre og kan holde seg der. For dem som ikke arver, blir det annerledes, sier Bang.

Asker-kvinnen er offentlig ansatt og jobber i Direktoratet for e-helse.

Fire partier med ulike prioriteringer

Mens Erna Solberg har vært statsminister, har regjeringen lagt frem åtte statsbudsjetter. Bare Høyre og Frp satt i regjeringen da arveavgiften ble fjernet. I drøyt fire år la disse to partiene frem budsjettet alene. Så begynte endringene:

• Januar 2018: Venstre gikk inn i regjeringen
• Januar 2019: KrF gikk inn i regjeringen
• Januar 2020: Frp forlot regjeringen

Uansett har disse fire partiene hver høst samarbeidet og blitt enige om syv budsjetter så langt. Noen ganger har det skjedd etter svært mye støy. For prioriteringene har vært svært sprikende. Alle har satt sitt stempel på noe.

Innen bilpolitikken har Frp lagt svært stor vekt på å få ned avgiftene, mens Venstre har vært mest opptatt av å vri dem i grønn retning. Det har endt opp med en politikk som har gjort det billigere å kjøpe bil, ikke minst de med lave utslipp. Å kjøre bil har imidlertid ikke blitt billigere.

Les også

Småbarnsfamilier. Uføre. Pendlere. Formuende. Pensjonssparere. Bensinbrukere. Småbarnsforeldre. Sjekk utviklingen gjennom åtte år.

Må ha en gulrot for å få opp andelen elbiler

På Vettre i Asker treffer Aftenposten Jan Erik Tennfjord idet han er på vei inn i en elektrisk drevet Mercedes med firehjulstrekk og lang rekkevidde.

– Man må ha en gulrot. Det er nødvendig for å flere til å kjøre alternativt. Uten den ville bare noen få prosent av bilparken i dag vært elbiler, sier han.

Men han antyder at vridningen i bilavgiftene en periode gikk litt vel langt.

– Jeg mener at de med elbil skal betale en del avgifter og mer enn i dag, sier han.

Han har bare hatt elbilen en uke og har også to fossilbiler. Slik sett definerer han seg ikke som en av dem som hittil har vunnet mye på regjeringens bilpolitikk.

Mener avgiftsomleggingen har noen bivirkninger

Kristin Bang har de siste årene kjørt en elbil og har nå en hybrid. Hun er delvis enig i utviklingen i bilavgiftene.

– Det klimamessige perspektivet er jeg enig i. Og det er viktig at bilparken blir nyere også av sikkerhetsmessige årsaker, sier hun.

Men hun mener omleggingen har en bieffekt som hun ikke setter like stor pris på. Vridningen i avgiftene har gjort mange store biler mye rimeligere.

– Det er de med god råd som blir tilgodesett mest, sier hun og antyder at hun nå synes store biler blir vel mye subsidiert.

Noen har fått mer, andre har fått mindre

De fire borgerlige partiene har vridd politikken på flere områder. Det har resultert i følgende:

• Det er gitt store skattelettelser: 9,8 milliarder i formuesskatt og 18 milliarder kroner inntektsskatt. De med høy formue har fått de største beløpene i skattelettelse.
• Moms, avgifter og gebyrer har økt med drøyt fem milliarder kroner.
• Ytelser til fødende som ikke har vært i jobb før fødselen, er satt kraftig opp. Det samme er kontantstøtten. Barnetrygden har også økt. Velger man å være noen år hjemme med små barn, er det blitt økonomisk gunstigere.
• Familier med lav husstandsinntekt har fått billigere barnehage, mange har fått tjue gratistimer pr. uke. Også SFO er blitt billigere for lavinntektsfamilier. Andre har fått dyrere barnehage.
• Mange pendlere har fått økte utgifter.
• En rekke velferdsytelser er blitt kuttet/strammet inn: Det rammer alt fra mottagere av arbeidsavklaringspenger, dagpenger og uføre med barn til støtteordninger for brillebrukere, glutenallergikere og folk som trenger visse former for tannregulering.
• Det er også foretatt flere innstramminger i velferdsordninger til innvandrere og flyktninger.

De rikeste kunne gjerne betalt mer i skatt

Jan Erik Tennfjord deler Kristin Bangs bekymring for økte forskjeller. Han har lederjobb i oljebransjen.

– De høytlønnede burde ha et høyere skattetrykk. Jeg kunne helt sikkert betalt mer. Jeg tjener bra, sier han.

Ellers tror han ikke det spiller så stor rolle om det er Ap eller Høyre som styrer. Når det skrytes av 200 eller 700 kroner i året i skattelettelser, betyr det ifølge ham «veldig lite for veldig mange».

Han hadde heller sett at mer av det offentliges penger gikk til dem som har lite og trenger hjelp og støtte – og til ansatte i f.eks. helsevesenet. Og en ting er han klinkende klar på: Han misliker både økt kontantstøtte og en generell økning i barnetrygden til alle.

– At de som tjener millioner av kroner skal få økt barnetrygd, det er tull og tøys. Det kan du sitere meg på, sier han.

Kristin Bang er litt mindre bombastisk om økte kontantoverføringer til barnefamilier.

– Jeg er litt delt her, sier hun.

– Dette er KrF-politikk. Det gir kvinner større mulighet til å være hjemme. Men samtidig trenger vi kvinner i arbeidslivet, sier hun.

– Totalbildet er helsvart

Mens Bang og Tennfjord nyter godt av regjeringens bilpolitikk, representerer Elisabeth Thoresen en gruppe som er rammet av regjeringens innstramminger. Hun leder AAP- aksjonen – en aksjon som ble stiftet i protest mot regjeringens endringer i arbeidsavklaringspengene.

Mange av dem hun taler på vegne av, må oppsøke sosialkontoret fordi regjeringen har kuttet antall år med AAP og innført et såkalt karensår. Etter en periode med AAP må det gå et år uten denne trygdeytelsen før de igjen kan søke på nytt.

Hun ser ikke mange lyspunkter i den politikken som er ført de siste årene.

– Dette angår ikke de jeg representerer, sier hun om alt fra økt mulighet til privat pensjonssparing og bedre sparebetingelser i ordningen med boligspar for unge.

– Regjeringen ønsker flere i arbeid og færre på uføretrygd. Resultatet er stikk motsatt, og forskjellene øker, sier hun.

Thoresen mener regjeringen fortsetter å gi skattelette til de aller rikeste, samtidig som hun som får økte utgifter til helsehjelp neste år. Det skyldes at regjeringen slår sammen to frikort til ett. For å få det, må man ha langt høyere utgifter enn det er i den ene frikortordningen Thoresen i dag benytter. Og det tapet oppveies ikke av den skatteletten hun får.

– Jeg får tjue kroner i skattelette i måneden, sier hun.

Selv om mange lavtlønnede nå betaler mindre for både TV-lisens, barnehage og SFO, mener hun dette ikke påvirker totalbildet, slik hun oppfatter det.

– Det er helsvart, sier hun.

Og forsikringene om at økt barnetrygd for de minste ikke skal spises opp av mindre sosialhjelp for dem som trenger det, tror hun ikke helt på.