Politikk

Ap vil ikke fire på klimamål i forhandlinger med Sp

Det er bredt flertall i Stortinget om å tredoble CO2-avgiften frem til 2030. Sp sier bastant nei til en slik økning og skaper rødgrønn splittelse.

Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide i replikkordskifte med Høyres Stefan Heggelund. Foto: Olav Olsen

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Debatten i Stortinget om regjeringens klimaplan torsdag bar preg av at partiene er i valgkampmodus. Hele 478 vedtaksforslag lå på bordet. Bare fem ligger an til å få flertall når det endelig voteres om dette tirsdag.

Hovedvirkemiddelet i planen er en tredobling av CO₂-avgiften frem til 2030. Den skal økes fra 590 kroner pr. tonn i dag til 2000 kroner i 2030.

Alle partier unntatt Frp og Sp sier ja til dette.

Dette er en bærebjelke for å få til kutt i utslippene av CO₂. Dermed er den avgiftsøkningen viktig for Norges overordnede mål om å kutte utslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det skal skje i samarbeid med EU.

Men økt CO₂-avgift skal vedtas i hvert statsbudsjett. Stortinget har ikke samlet seg om en opptrappingsplan frem til målet.

Hvilket nivå det er flertall for, er uklart.

Dagens regjering har ikke flertall for en slik økning i sitt budsjettsamarbeid med Frp.

Ap og SV får ikke med seg Sp om dette på rødgrønn side.

Rødgrønn sprik

Saksordfører Stefan Heggelund (H) ville i debatten vite om Ap var klar til å forhandle vekk økning i CO₂-avgiften for å regjere med Sp.

Dette svarte Aps Åsmund Aukrust at ikke vil bli aktuelt.

– Ap står bak økningen i CO₂-avgiften og Ap vil ikke sitte i en regjering som nedjusterer klimamålene.

Dagens regjeringskonstellasjon gjør opp budsjett med Frp som er imot økt CO2-avgift.

– Hadde det vært aktuelt for oss å forhandle ned økningen i CO₂-avgiften, så hadde vi gjort det nå, sier Heggelund.

Derimot kan klimasamarbeidet mellom Norge og EU presse Norge til å øke CO₂-avgiften.

– Alle partier, med unntak av Sp, stiller seg i realiteten bak at vi skal være med i EUs klimasamarbeid. Det betyr at vi må nå det utslippsbudsjettet som vi har i klimaplanen. Det er ikke frivillig. Dersom en ikke øker CO₂-avgiften, må en finne andre tiltak som er like virkningsfulle, sier klimaminister Sveinung Rotevatn til Aftenposten.

Hvordan kompenseres?

Økningen av CO₂-avgiften kommer til å ramme ulikt. Det gjelder så vel i distriktene som mellom sosiale grupper.

Det er en av grunnene til at Frp og Sp er imot økningen.

Partiene som vil øke CO₂-avgiften, er ikke enige om hvordan dette skal kompenseres.

Regjeringspartiene vil kompensere dette med andre generelle skatte- og avgiftskutt.

Det fikk Rødts Bjørnar Moxnes til å bemerke at det betyr mer til dem som har mest fra før. Han ønsket en garanti fra regjeringen om at økt C0₂ avgift ikke ble brukt til å kutte for eksempel formuesskatten.

SV vil dele ut en folkesjekk. Ap ønsker blant annet å gi skattelette til folk med lavere og mildere inntektene og en differensiert økning som skal verne blant annet bilfolket i distriktene.

Høyres Stefan Heggelund og i bakgrunnen klimaminister Sveinung Rotevatn (V) Foto: Olav Olsen

Regjeringspartiene fornøyde

Saksordfører Stefan Heggelund (H) slo an tonen fra regjeringssiden da han gjorde det klart at stortingsflertallet hadde sluttet seg til tiltak som gjør at Norge når klimamålene i 2030.

Heggelund var fornøyd med dette og mente at dette var en merkedag.

Hans beskrivelse møtte motbør.

Aps Espen Barth Eide og Sps Marit Arnstad var blant dem som beklaget at det ikke hadde vært mulig å få til et bredt forlik om klimapolitikken. Det har skjedd før, senest i 2012.

Lars Haltbrekken fra SV viste til at Stortinget tidligere har hatt evne til å samle seg om tiltak når det er en krise.

– Dagen i dag vil stå igjen som da Stortinget ikke klarte å samle seg om løsninger for fremtiden, sa han.

Et svarteperspill

MDGs Per Espen Stoknes mente at regjeringspartienes største feilgrep var at den søkte forlik med Frp og ikke med opposisjonspartiene.

– Det har redusert debatten om meldingen til et uverdig svarteperspill, sa han.

Klimaminister Sveinung Rotevatn svarte på kritikken om manglende vilje til brede kompromisser. Han sa at målet med kompromisser må være å gjøre klimaplanen bedre.

Men han mente at forslag fra Ap, Sp og Frps forslag ville uthule effekten av flere av tiltakene.

Les mer om

  1. Åsmund Aukrust
  2. CO2
  3. Populisme
  4. Marit Arnstad