Politikk

Regjeringen vil ta makt fra universitetenes styrer

Regjeringen vil at beslutningen om å legge ned studiesteder skal tas av politikere, ikke av styremedlemmer bak lukkede dører.

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ønsker at regjeringen skal kunne legge ned veto mot studienedleggelser.
  • Yngvar Gotaas Bonde
    Journalist
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

Hvem har egentlig siste ordet når et studiested eller et utdanningsprogram skal legges ned?

Nå: Styret ved det aktuelle universitetet eller høyskolen.

I fremtiden: Regjeringen. I hvert fall om Ap og Sp får det som de vil.

I dag sender nemlig forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) et lovforslag om å endre universitets- og høyskoleloven ut på høring. Der foreslår regjeringen å gi seg selv vetorett i spørsmål om nedleggelse av studiesteder og profesjonsfag av stor regional betydning.

Målet er distriktspolitisk: Regjeringen vil opprettholde et såkalt desentralisert utdanningstilbud i Norge. Det vil si å unngå at styrene legger ned utdanningstilbud på mindre steder.

– Dette er en direkte oppfølging av Hurdalsplattformen, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Elise Waagen.

Der står det at regjeringen skal bygge sterke profesjonsutdanninger over hele landet.

– Ute i distriktene er det mangel på lærere og sykepleiere. Å legge ned lokale utdanningstilbud kan gjøre det vanskelig å rekruttere kjernekompetansen som trengs i kommunene, sier Waagen.

Samtidig pågår det at arbeid med å endre finansieringssystemet for høyere utdanning.

– Vi må innrette finansieringssystemet slik at styrene ikke skal se seg nødt til å legge ned de mindre utdanningsstedene. I stedet må finansieringen bidra til å bygge opp under gode, desentraliserte tilbud, sier hun.

Unngå et nytt Nesna

Lovendringsforslaget kommer med nedleggelsen av lærerutdanningen på Nesna i friskt minne.

Den gangen valgte daværende ansvarlig statsråd Iselin Nybø å ikke overprøve Nord Universitets beslutning om å legge ned lærerhøyskolen, til tross for høylytte protester. Styret ved universitet fikk gjennomføre prosessen i fred, og skolen ble lagt ned i 2019.

Sp gikk til valg på å gjenopprette høyskolen på Nesna, og før jul gjenoppsto lærerutdanningen på Helgelandskysten. Dog ikke som en selvstendig høyskole, men som en del av Nord Universitet.

– Nesna er et godt eksempel på en nedleggelse der beslutningen ble tatt på styrerommet, uten at det store bildet ble tatt hensyn til.

Det sier utdanningspolitisk talsperson i Sp Marit Knutsdatter Strand.

– Å legge ned et studiested er en politisk beslutning. Som politikere kan vi se på organiseringen av studiestedene i sammenheng med statsbudsjettet og andre prioriteringer. Da lander vi kanskje på andre løsninger enn styrene, sier Strand.

Hva så med styrene?

Men er ikke styrene best egnet til å bestemme hvordan deres institusjoner bør organiseres?

– Styrene gjør en god og viktig jobb med å sikre høy faglig kvalitet. Men vi mener at det går politikk i avgjørelser om å bevare eller legge ned studiesteder, svarer Strand.

Hun påpeker at 80 prosent bosetter seg samme sted som de studerer.

– Da sier det seg selv at det å ha spredte studiesteder er et veldig sterkt bosettingsverktøy, sier hun.

Waagen tror dessuten at målsettingene til styrene og politikerne ofte er de samme. Helst ser hun ikke at en eventuell vetorett brukes.

– Det kan heller ses på som et mulig verktøy i den politiske verktøykassen, sier Waagen.

– Kan det true den frie, autonome forskningen og utdanningen om styrene ikke lenger kan bestemme organiseringen selv?

– Det er nok å trekke det litt langt. Det er derimot politisk uansvarlig å lukke øynene for at studiesteder og utdanningsprogrammer i distriktene legges ned, sier Waagen.

Større enheter

Noe av bakgrunnen for dagens universitets- og høyskolestruktur går tilbake til 2015. Da gjennomførte Solberg-regjeringen strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren.

Den gjorde at en rekke mindre studiesteder ble innlemmet i eller slått sammen til større universiteter og høyskoler. Det var for eksempel da Høgskolen i Nesna ble en del av det nye Nord Universitet.

– Mange utdanningsinstitusjoner ble slått sammen uten tilstrekkelig finansiering. Det er store merkostnader med å slå sammen studiesteder og ha en spredt struktur, sier Strand.

– Vil dere kompensere for slike merkostnader fremover, dersom dere tvinger styrene til å bevare små studiesteder?

– De merkostnadene som er knyttet til den strukturen er vi bevisste på og vil komme tilbake til. Blant annet ved gjennomgangen av finansieringssystemet, sier Strand.

Akademikerne raser

Leder av Akademikerne, Lise Lyngsnes Randaberg, omtaler forslaget fra regjeringen som «helt uakseptabelt». Fagforeningen organiserer 40 tusen ansatte i staten, mange av dem ved landets universiteter og høyskoler.

«Det er, og må være, en armlengdes avstand mellom regjeringen og utdanningsinstitusjonene», skriver Randaberg i en e-post.

Hun mener at det er universitetene og høyskolene som kjenner de lokale forutsetningene og behovene best. Der er derfor lite mening i å bevare campuser som ikke har studenter eller klarer å tiltrekke seg fagmiljøer, skriver hun.

Også hos Universitets- og høgskolerådet (UHR) faller forslaget dårlig i smak. Styreleder Sunniva Whittaker skriver i en uttalelse at «UHR reagerer sterkt på lovendringen regjeringen, uten utredning, nå foreslår».

Hun skriver videre at forslaget «undergraver styrenes autoritet og legitimitet», og at regjeringen med dette bryter med tillitstyringen de tidligere har tatt til orde for.

Høyre: Bryter tilliten til sektoren

– Dette er en dårlig start på den tillitsreformen regjeringen varslet, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Jan Tore Sanner.

Han mener at det er bred politisk enighet om et det er behov for et desentralisert utdanningssystem. Også hos sektoren selv.

Derfor er det ikke behov for at regjeringen skal ha muligheten til å overprøve styrenes beslutninger, mener han.

– Det var det bred politisk enighet om så sent som i 2015. Her velger Ap og Sp å bryte en lang linje med tillit til sektoren, sier Sanner.

– Er ikke nedleggelse av studiesteder på små steder, som har store lokale konsekvenser, et politisk spørsmål som bør avgjøres av folkevalgte politikere?

– Dette forslaget er et spørsmål om hvilke virkemidler regjeringen og Stortinget skal kunne bruke. I dialog med styrene opplever jeg en sterk vilje til å satse på desentralisert utdanning. Et bedre sted å begynne for å få til det, er å se på finansieringen av sektoren, sier han.

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Forskning
  3. Høgskolen i Nesna
  4. Hurdalsplattformen