Politikk

KrF-topp frykter Syria-kostnadene vil nå 10 milliarder

Frp-ere sier Syria-penger bør hentes fra bistandsbudsjettet. Dermed er det klart for et skikkelig oppgjør i Stortinget, mellom Frp og KrF.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier regningen for Syria-flyktningene vil bli høy, men advarer mot å ta pengene fra bistandsbudsjettet.

  • Lars Molteberg Glomnes
  • Solveig Ruud
    Journalist

I forslaget til statsbudsjett for 2016 vil Regjeringen bruke nærmere to milliarder bistandskroner til å dekke inn økte utgifter som følge av flyktningkrisen i Syria.

Norge forbereder seg nå på inntil 60 000 asylsøkere innen utgangen av neste år.

Siden utgifter til flyktningers første år i landet kan føres på bistandsbudsjettet, går mindre av det budsjettet nå til tradisjonell, langsiktig bistand til fattige land.

Bekymrede organisasjoner

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp er bekymret for at prosjekter vil stå uten finansiering.

— Det er folk på bakken som går glipp av grunnleggende tjenester. Det er veldig alvorlig for det langsiktige arbeidet der ute, og for våre partnerorganisasjoner. Det gjelder særlig arbeidet med sivilt arbeid for demokratisering og menneskerettigheter i sør, sier Helland til Aftenposten.

— Du får mindre handlingsrom til å forebygge flukt og migrasjon. En logisk konsekvens av det store migrasjonsbildet vi ser, er at man ikke har klart å gi nok mennesker troen på et bedre liv der de er, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen om konsekvensene av kuttene i bistandsbudsjettet.

Les også:

Les også

Nå har du fått størsteparten av de blåblå skattekuttene

Har kuttet til blant annet Asia og Latin-Amerika

I forslaget til budsjett for 2016, står det allerede blant annet:

Støtten til sivilsamfunn i utviklingsland kuttes med 15 prosent – 236 millioner kroner.

I tillegg kuttes bilateral bistand til Latin-Amerika med 30.6 prosent, og bistand til Asia kuttes med 7.1 prosent.

Klart for kamp i Stortinget

Nå brygger det opp til kamp mellom regjeringspartiene og KrF. I de åtte årene før Frp gikk inn i regjering, foreslo de å kutte 71 milliarder kroner til bistand. KrF har på sin side satt regjeringsdeltakelsen inn på at minst én prosent av BNI skal gå til bistand hvert år.

I ukene som kommer, vil de måtte bli enige.

For nye anslag om flyktningstrømmen fra Syria betyr at Regjeringen i månedsskiftet oktober/november vil fremme en såkalt tilleggsproposisjon.

Den vil foreslå hvor mye som skal settes av til å hjelpe flyktningene, og hvor pengene skal hentes fra.

Les kommentaren fra Thomas Hornburg:

Les også

Syria kan få idyllen til å sprekke

Mener pengene kan hentes fra bistandsbudsjettet

Frp-leder Siv Jensen ønsker ikke å kommentere hvordan regjeringen ser for seg å dekke inn de økte utgiftene, men Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi har sagt at det er naturlig å tenke seg en stor omdisponering av Utenriksdepartementets midler innenfor bistandsbudsjettet.

Det gjør også partifelle Christian Tybring-Gjedde. Han sier sentrumspartiene må prioritere. Og han mener det er naturlig å hente penger fra bistandsbudsjettet.

— Ja, det synes jeg. Jeg forstår ikke helt hvorfor en flyktning så fort han har passert grensen til Europa skal over på nasjonale budsjetter. Det er ingen logikk i det. Humanitær bistand må ytes der det er et stort behov. Det er det nå i Norge i større grad enn før, sier Tybring-Gjedde til Aftenposten.

På spørsmål om KrF og Venstre vil gå med på det, sier han at «det er klart KrF og V kan våge å kaste ballen over til oss» og fortsetter:

— Men de har vært med på å skape denne utfordringen. Da får de vær så god være med på å løse den.

- Og akseptere at man tar mer fra bistandsbudsjettet?

— Ja – og komme med forslag om hvor man ellers bør kutte: Fortelle hvilke skattelettelser de ikke vil gi, hvilke de vil øke eller hvilke velferdsytelser de vil kutte. Det er snakk om ganske mange milliarder, sier han.

Les denne saken for å se

Les også

Hvem som får skattekuttene - og hvem som må betale mer

— Færre barn får skole og vaksiner

Støttepartiet advarer mot å la de andre bistandsmottakerne ta enda mer av regningen for Syria-hjelp.

— Langsiktig utviklingshjelp forebygger krig og konflikter og dermed at nye land faller sammen og resulterer i nye flyktningkriser. Kutt i denne bistanden kan også resultere i at færre barn får gå på skole, færre blir vaksinert og kampen mot ekstrem fattigdom svekkes, sier Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten.

Vet ikke hva som kommer

Foreløpig er det ikke klart hvor mange penger det dreier seg om, men politikerne på Stortinget forventer at det vil dreie seg om flere milliarder.

-I utgangspunktet må det komme et forslag i Stortinget, som vi må forhandle. Hvis det blir så stort som ti milliarder, blir det et stort spørsmål hvordan det skal dekkes inn. Det blir krevende, sier Ropstad.

- Er dere forberedt på ytterligere kutt i annen bistand når tilleggsbevilgningen til Syria skal komme?

— Det er min store frykt. Hvis du ser på budsjettet nå, er det 1,9 mrd. som er godkjent som offentlig utviklingshjelp, men som egentlig er flyktningutgifter i Norge. Spørsmålet er hva som skjer hvis det kommer tre, fire eller seks ganger så mange asylsøkere som Regjeringen har anslått i budsjettet. Da vil det kunne føre til utgifter på 5–10 mrd. som må dekkes inn. Frykten er at utgiftene plasseres på bistandsbudsjettet, og at det går ut over annen bistand. Derfor har vi sagt at vi må ha ekstraordinære midler i en ekstraordinær situasjon.

Regjeringen skal finne mer penger i høst

- Vil dere akseptere ekstraordinær bruk av oljepenger for å behjelpe situasjonen?

— I utgangspunktet er oljepengebruken høy, så jeg ville sagt nei, men hvis alternativet er kutt i bistand vil økt bruk av oljepenger i fattige land ikke øke presset i norsk økonomi. Samtidig er dette en dugnad det norske folk på en flott måte har stilt opp til, så da tror jeg de fleste vil være med på å betale to hundre kroner mer i året for hjelpe flyktningene. Det tror jeg det norske folk ville vært med på.

- Hvordan ser du helst pengene hentes fra, for at skal regnestykket gå opp?

— Det kommer an på størrelsen. Vi skal klare å dekke inn 4–5 milliarder. Det er store påplussinger i de store budsjettene, så hvis du skyver litt der, er det ikke umulig. Eller man kan se på skatter og avgifter, sier Ropstad.

Han mener forslaget om kutt i formuesskatten på over én milliard kroner neste år bør stå lagelig til for hogg. Det omstridte forslaget fra Frp, om å bruke 2,7 milliarder kroner på å redusere avkortingen av pensjonen til gifte og samboende, regner han imidlertid med at må bli værende.

— Det er 900 millioner neste år som kunne skyves på, men det er en seier Frp har fått i samarbeidsavtalen, og det må vi ha respekt for, sier KrF-politikeren.

Har du hørt Aftenpostens populære podkast? Hør politisk redaktør Trine Eilertsen og kommentator Thomas Boe Hornburg kommentere kampen i Stortinget i Itunes eller her:

  1. Les også

    Dette er de største budsjettsakene

  2. Les også

    Denne uken står det store skatteslaget

  3. Les også

    Kommentar: Stakkars Siv. Flaksen forsvant. | Ola Storeng

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Frp og Høyre blidgjør KrF og V med nye milliarder til bistand

  2. POLITIKK

    Skei Grande: Ikke aktuelt med omkamp med Frp om flyktninger

  3. POLITIKK

    Fem forklaringer på hvorfor kompromisser mellom H/Frp-regjeringen og sentrum blir kostbare

  4. POLITIKK

    Koronaviruset vil trolig bidra til større kutt enn Frp i bistandsbudsjettet

  5. POLITIKK

    Blir det ikke grønt nok for den ene, blir det hett for den andre

  6. POLITIKK

    Høyre-topp vil stramme inn innvandringen og kutte mer i staten etter koronapandemien.