Støre-regjeringen hemmeligholder Solberg-regjeringens oppfølging av Nav-rapporten.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke frigi 17 dokumenter om hvordan Solberg-regjeringen fulgte opp den omstridte Nav-rapporten.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (t.v.) og Støre-regjeringen vil ikke offentligjøre notater fra oppfølgingen av Nav-rapporten.

I forrige uke offentliggjorde Aftenposten den omstridte ekspertrapporten om trygdeeksport fra 2014. Rettslærde strides om hvorvidt den viser at regjeringen allerede i 2014 ble kjent med at Navs praksis var ulovlig.

Flere ofre for trygdeskandalen har stevnet staten med krav om høyere erstatning og oppreisning. For dem er det avgjørende spørsmålet:

Hva gjorde statsråden og regjeringen med kunnskapen om at det var ulovlig å stanse ytelsene for mottagere som reiste til andre EØS-land.

De er derfor svært interessert i å vite hva som ble gjort og vedtatt i regjeringskvartalet.

Ekspertene som utredet om trygdeeksporten kunne begrenses, kom fra en drøss departementer. Gruppen inkluderte også to representanter fra regjeringsadvokaten.

I november 2014 innkalte Arbeidsdepartementet, som den gang ble ledet av Robert Eriksson (Frp), diverse statsråder til møte for å drøfte hva som skulle gjøres.

I journalen står det «Notat vedr. invitasjon til møte for div. statsråder som oppfølging av rapport».

Her stopper innsynet til Stortinget, Nav-ofrene og offentligheten.

Brev til og fra Nav

Aftenposten har søkt om innsyn i notatet og alle andre dokumenter knyttet til saken.

Listen fra departementet viser at det er snakk om 18 dokumenter i alt. Blant annet brev til og fra departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), en rekke interne notater og et dokument fra Utenriksdepartementet og et «utkast til internt notat, som ikke er blitt sendt».

Alt holdes unna offentligheten.

Det eneste som gis ut, er et notat fra Stortingets utredningsseksjon som har vært allment tilgjengelig lenge. Tidligere arbeidsminister Eriksson vil heller ikke svare på spørsmål.

Departementet bruker § 14 og 15 i offentlighetsloven som hjemmel. Dette er bestemmelser som åpner for unntak for dokumenter til saksforberedelser. Dokumenter fra underliggende organ eller andre departement kan også unntas når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne prosesser.

– Tåkelegger

Organisasjonen Nav-Oppryddingen representerer Nav-ofrene og ledes av Rune Halseth. Han sier han «reagerer med sinne når de bryter med tidligere løfter».

– Særlig når Ap var så harde i opposisjon, og vi ser hva de gjør i posisjon, sier han.

Halseth mener det er «merkverdig at Støre skal dekke seg bak og si at det er den forrige regjeringens dokumenter».

– De tåkelegger og bedriver ansvarsfraskrivelse. Vi er møkk lei av at staten nok en gang løper fra ansvaret sitt. De bestemmer hva som er viktige bevis i vår sak. Det er vi som har stevnet staten, sier han.

Nav-Oppryddingen har stevnet staten med krav om høyere oppreisning for ofrene. Mange titalls ble tiltalt, dømt og sonet feilaktig fengselsdommer. Krenkelsen har vart i opptil fem år fra de ble siktet til frikjennelsen kom.

Professor: Parodisk

Professor i rettsvitenskap, Christoffer Chr. Eriksen, mener det er «urovekkende at departementet nok en gang nekter innsyn».

– I det minste skulle departementet ha gitt innsyn i den sladdete versjonen av rapporten som nå er oversendt noen av ofrene i forbindelse med et søksmål mot staten. Det eneste departementet gir innsyn i, er en rapport som allerede er publisert på Stortingets nettsider. Dette fremstår parodisk.

– Det er uforståelig at departementet ikke foretar noen interesseavveining av om det skal gis innsyn i et dokument det har vært stor offentlig interesse i, som gjelder en av de mest omfattende rettsskandaler etter andre verdenskrig, mener Eriksen.

Han og kollega Ingunn Ikdahl har også søkt om innsyn i notatene om Solberg-regjeringens oppfølging. Etter offentliggjøringen av 2014-rapporten mener de det er er «avgjørende» at dokumentene frigis.

Begrunnelsen er at 2014-rapporten ikke bare omhandlet polakker, baltere og andre bosatt i andre EØS-land. Men også personer bosatt i Norge som i en periode oppholdt seg midlertidig i et annet EØS-land.

«Den er derfor klart relevant for offentlighetens innsyn i de vurderinger som førte til den feilpraktiseringen av trygdereglene, som rammet mer enn 7000 personer, skriver de i søknaden.

Solberg: Full åpenhet

Daværende statsminister Erna Solberg svarer via stabssjef Rune Alstadsæter:

- Det er full åpenhet om hvordan Solberg-regjeringen håndterte spørsmålene som ble utredet i arbeidsgrupperapporten fra 2014. Dette er grundig beskrevet i stortingsmeldingen «Eksport av norske velferdsytelser».

- Diskusjoner mellom statsråder forut for fremleggelse av stortingsmeldinger er aldri offentlige. Slik er det heller ikke i denne saken, sier han.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skriver i en kommentar:

«Solberg-regjeringen bestemte gjennom kongelig resolusjon i februar i fjor at rapporten ikke skulle offentliggjøres. Departementet har nå mottatt en rekke innsynsbegjæringer. Disse behandles på vanlig måte, i henhold til offentleglova.

Fordi deler av rapporten kan være av betydning som bevis i rettssaken, har staten lagt fram de relevante delene av rapporten. Det er domstolene som vil avgjøre hva som er å anse som bevis i saken.»