LO krever minst 5 prosents lønnsvekst og økt kjøpekraft

LO-ledelsen er kraftig provosert av langt høyere lønn og bonus til ledere enn vanlige arbeidstagere. Nå vil LO kreve økt kjøpekraft.

LOs representantskap samles tirsdag kl. 10.00 for å diskutere og vedta retningslinjene for vårens tariffoppgjør.

Innstillingen fra inntektspolitisk utvalg, ledet av LO-leder Peggy Hessen Følsvik, har nøkkelordene «økt kjøpekraft og prioritering av lavtlønte». Det får Aftenposten bekreftet fra informert hold.

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble presentert mandag, viser at lederne fikk 6,9 prosent, funksjonærene fikk 5 prosent, mens industriarbeiderne bare fikk 3,5 prosent lønnsvekst i fjor. Det er mindre enn rammen for frontfagene, som ble anslått til 3,7 prosent i fjor. Og det fyrer opp LO-toppene.

– Det er rett og slett skammelig, usmakelig og tonedøvt.

Det sier Mette Nord, leder i LOs største forbund, Fagforbundet.

Fjorårets oppgjør skulle gi økt kjøpekraft. kjøpekraft. Lønnsvekst fratrukket prisstigningen Men prisstigningen på hele 5,8 prosent førte til nedgang i kjøpekraften for det store flertallet av lønnstagere. TBU-rapporten viser i tillegg at arbeidstagernes andel av verdiskapingen sank fra 80 til 78 prosent i fjor. Det betyr at eierne fikk en større del av kaken. Det vil også LO bruke som et argument for økt kjøpekraft.

Eggum: Provosert

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, var en av hovedarkitektene bak fjorårets oppgjør. Industriforbundet er det største i privat sektor og skulle legge rammen for nær alle andre oppgjør i norsk arbeidsliv. Slik gikk det ikke. Industriarbeiderne fikk 1,7 prosent nedgang i kjøpekraft i 2022.

– Vi har vært lojale. Vi tok ansvar, og vi fikk det vi hadde avtalt. Jeg er provosert over funksjonærene. De har fått bonus mens vanlige arbeidsfolk ikke har fått det. Og så har eierne stukket av med kraftige deler av verdiskapingen.

– De maner til kollektiv fornuft for oss, og så drar de stigen opp etter seg og stikker av med store, gode resultater, sier Eggum.

Han vil ikke si rett ut at LO vil kreve økt kjøpekraft. Men han presenterer regnestykket som ender opp med et LO-krav på minst 5 prosent lønnsøkning.

For industriarbeiderne er overhengetoverhenget"Overheng" beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Dette brukes for å fortelle hvor stor årslønnsveksten fra et år til det neste vil bli, dersom det ikke gis lønnstillegg i det siste året. fra 2022 til 2023 beregnet til 1,3 prosent. Det vil inngå i rammen partene blir enige om i forhandlingene eller megling.

Salt i grøten

– Jeg synes at vi kan få til salt i grøten, sier Eggum. Og legger til: – Vi blir møtt med at vi ikke kan forverre situasjonen for industribedrifter som konkurrerer med utlandet. Så ser vi at OECD mener at våre handelspartnere som vi konkurrerer mot, skal ha en lønnsstigning på 5,4 prosent. Prisstigningen i Norge anslås til 4,8 prosent.

– Da har vi et rom mellom 4,8 og 5,4 prosent, sier han.

– Du definerer et lønnskrav som vil gi økt kjøpekraft og uendret konkurranseevne?

– Ja, det vil det gjøre hvis du får over 4,8 prosent lønnsøkning. Det er et rom der, svarer han.

– Vil du si at fjorårets oppgjør ble en stor fiasko for vanlige folk?

– Ja, jeg vil nå si at funksjonærer er også vanlige folk. Men det har jo vært noen som har stått i kø for å flytte til Sveits. Det har vært et godt år i næringslivet. Eierne har virkelig fått avkastning på kapitalen i fjor.

– Øker forskjellene

Mette Nord i Fagforbundet sier at det som har skjedd på toppen bidrar til økte forskjeller.

– Da kan man ikke stå der i ramme alvor og mene at man skal ha en nedgang i kjøpekraften år etter år samtidig som de tar ut svære bonuser og lederlønninger. Det henger ikke på greip.

– Man skal ikke ha mye fantasi for å skjønne at folk blir provosert av det. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor vanlige arbeidsfolk år etter år får dårligere kjøpekraft. Det svekker norsk økonomi, sier Nord.

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, sitter i TBU. Han mener materialet viser at «enkeltgrupper utnytter den kollektive fornuften til å hente ut gevinster selv».

– Vi blir møtt i de sentrale tarifforhandlingene med at det er ikke lønnsevne til mer. Så viser det seg at jo, det var det likevel. Så vi ga det til dem vi ville skulle ha lønnsvekst. Det er en provokasjon inn i lønnsoppgjørene, sier han.

– Vil LO kreve kompensasjon for 2022-oppgjøret?

– Nei. Det har vi ikke tradisjon for. Vi ser på den reelle situasjon for perioden vi forhandler om og situasjon i norsk næringsliv nå, sier Bjørnstad. Samtidig fyrer han av en advarsel til arbeidsgiverne:

– Vi kan ikke garantere at frontfagsmodellen kan stå imot hva som helst. Vi må sikre oss at arbeidsgiverne er med på denne dugnaden og forstår verdien av å fordele verdiene rettferdig, sier han.