Ikke familiegjenforening uten forsørgerevne fra dag én

• Vi legger frem en politikk for familiegjenforening som er svært streng i europeisk sammenheng, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug.

Regjeringens endelige innstramningsforslag i asylpolitikken ble presentert av statsminister Erna Solberg (H) og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i dag.

Regjeringens høringsforslag, fremlagt i romjuien, fikk hard medfart av menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonspolitikere. Likevel var det relativt få vesentlige endringer i det Regjeringen la frem i dag.

Listhaug sa flere ganger at enkelte av forslagene Regjeringen la frem var blant de strengeste i Europa.

Regjeringen reduserer kravet — som lå i høringsnotatet - fra fire til tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted.

Fikk du meg den denne?

— Selv om vi justerer dette ned til tre år, så er dette svært strengt i en europeisk sammenheng.

— Det viktigste vi gjør på familiegjenforening er likevel kravet om at du må forsørge familien din fra dag én. I dag kan du ta med deg familien uten at du kan forsørge dem. Det vil det bli slutt på, sa Listhaug.

Hun sa at målsettingen med asylpolitikken var å redusere ankomsten av asylsøkere, sikre selvforsørging og stimmulere den enkelte til å gjøre den «egeninnsatsen som er nødvendig for å integrere seg».

Reaksjonen på forslagene:

— Vi kan forvente at det kommer 0,6 flytkninger pr flyktning som kommer. Det vil utgjøre en betydelig innvandring til Norge fremover, sa hun.

Regjeringens forslag for å følge asylforliket på Stortinget:

• Krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening.
• Dette vil også gjelde familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.
• Kutte klagetiden for åpenbart grunnløse asylsøknader fra tre til én uke.
• Oppheve visumfriheten for asylsøkere og heller gi innreise uten visum som hovedregel.
• Nekte familiegjenforening for flyktninger som får subsidiær beskyttelse «dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning till».
• Innføre integreringskriterier for permanent opphold, bl.a. at søkeren må ha vært selvforsørget siste tolv mnd. og beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap.
• Økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
• Oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette for å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader.
• Ha adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad
  Regjeringens forslag for å følge opp asylavtalen med KrF og Venstre:

• 24-årskrav for familieetableringfor å bekjempe tvangsekteskap.
• Botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.
• Økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.
  Listhaug sa at det Regjeringen legger frem ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

— Regjeringen ville ikke lagt fram noe den mener er i strid med våre internasjonale forpliktelsene, sier Listhaug.

Hun fastholdt at forslagene til lovendring ikke bryter med returvernet.

Reaksjonen på forslagene:

Viste til Greve

Listhaug konstaterer at FNs høykommissær for flyktninger mener at en ikke kan øke antall år før det gis midlertidig opphold, mens folkerettseksperten Hanne Sophie Greve har tatt til orde for at ingen har krav på permanent opphold.

– Det er et politisk spørsmål om en ønsker å bruke et handlingsrom her, sier Listhaug

— Likevel blir reglene strengere, ikke minst fordi det såkalte underholdskravet skjerpes. Dette innebærer at innvandreren skal kunne forsørge familien fra dag én før den kan hentes til Norge.

- Unngå radikalisering

Listhaug slo fast at innvandringspolitikken må være stram, også av hensyn til integreringen og arbeidet med å unngå radikalisering.

– Mange av dem som har gjennomført terroraksjoner i Europa er født og oppvokst i Frankrike og Belgia. Det viser hvor viktig det er at vi lykkes med integreringen, og det har igjen sammenheng med hvor mange som kommer til Norge, framholdt Listhaug.

— Norge og Europa står overfor store migrasjonsutfordringer. En bred og realistisk tilnærming er nødvendig for å sikre at asylsystemet fungerer godt. I starten av mai vil vi også fremme en integreringsmelding for å belyse hva som gjøres for å sikre god integrering av dem som har krav på opphold, sier Solberg.

Regjeringens forslag til asylinnstramminger ble fremmet i et ekstraordinært statsråd i dag.