Politikk

Ni tegn i Hareides bok som ikke tyder på tettere Frp-samarbeid

Knut Arild Hareide strekker ikke ut en hånd til Frp og Siv Jensen i boken «Det som betyr noe.» Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

De i Frp som håper og tror KrF vil gå i regjering med dem, finner få tegn til dette i Hareides bok. Men de finner et tydelig oppgjør med de kristne miljøene Sylvi Listhaug flørter med.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Heller ikke i boken «Det som betyr noe», gir KrF-leder Knut Arild Hareide et klart svar på hva slags regjeringsalternativ han foretrekker, men i boken trekker han flere steder opp tydelige skillelinjer mot Frp.

  • Høyresiden er blitt vrangere, mens venstresiden er blitt mykere. Knut Arild Hareide går langt i å flagge venstresving i ny bok, skriver Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen.

Her er en liste over passasjer som tyder på at han ikke vil anbefale partiet å gå i regjering med Frp:

1. Nei til Listhaugs «Kristen-Norge»

Han setter foten tydelig ned overfor dem som mener at KrF bør hente inspirasjon fra den kristne høyresiden i USA. Uten å skrive det rett ut, skildrer han miljøer i Kristen-Norge som Frps fungerende nestleder Sylvi Listhaug ferdes i, miljøer «som løfter fram individualisme og personlig frihet, og økonomisk liberalisme, lave skatter og en begrenset velferdsstat» og mer sterk skepsis mot globalisering og innvandring.

– De kristne verdiene brukes for å markere avstand til «de andre», skriver Hareide.

Han sier det er å snu saken fullstendig på hodet å mene at dette er «ekte kristne verdier» eller « det opprinnelige KrF».

– De utfordrer i høyeste grad det verdigrunnlaget som KrF er tuftet på, og KrFs tradisjonelle syn i disse spørsmålene. Hvis dette skulle blir KrFs program, ville det være et linjeskifte, skriver han.

2. Velger bort klisjeen av en Frp-velger

KrF skal ifølge Hareide være partiet «for dem som tenker like mye på andre som på seg selv». Han skildrer hva slags velgere han vil appellere til: idealistene og antyder at det kanskje betyr at «vi velger bort noen velgere.»

De han mener KrF kan velge bort, er de som «er mer opptatt av å beskytte egen lommebok enn å løfte mennesker ut av fattigdom», de som mener «kampen for kristne verdier handler om å stenge døra for mennesker på flukt,» og de som mener «det er viktigere for deg med billigere bensin enn å redusere klimagassutslippene».

Svært mange vil lese dette som kritikk av klassiske Frp-standpunkter.

3. Oppgjør med Listhaugs-retorikk

KrF-lederen understreker i boken at «tonen i den politiske debatten» og hvordan « vi snakker til hverandre» er viktig. Her skriver han at politiske ledere har et ekstra ansvar for «ikke å bidra til unødvendig splittelse og polarisering».

Deretter går han i gang med å skildre hvor sjokkert han ble over Sylvi Listhaugs Facebook-post fra mars i år, da hun hevdet at Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.

– Innholdet var så grovt. Det lignet så altfor mye på det vi finner i de mørke krokene på nettet, der kommentarfeltkrigerne pøser ut edder og galle, skriver han. Han understreket også at KrF hadde gått inn for å felle Listhaug dersom hun selv ikke hadde trukket seg.

4. Nei til liberalismens individualisme

I kapittelet der vi «der vi hører til», poengterer han at «individualismen vi finner i liberalismen på høyresiden i norsk politikk, bekymrer meg». Hareide fortsetter med å peke på at flere står alene når man skal være sin egen lykkes smed.

– Det er en tankegang som står fjernt fra de verdiene jeg vokste opp med på Bømlo.

5. Et spark til Frps bistands, flyktning- og miljøpolitikk?

Når Hareide minnes valgkampen 2015 og «grusomme bilder fra teppebombingen av Aleppo og flyktningbåtene i Middelhavet,» trekker han frem følgende utspill:

«Bare noen uker før hadde finansminister Siv Jensen åpnet valgkampen med en oppfordring til norske kommuner om ikke å ta imot én eneste flyktninger.»

Deretter viser han til KrFs oppriktige «engasjement for verdens fattige» og understreker at KrFs «nestekjærlighet stopper ikke ved svenskegrensen».

Ifølge Hareide er det to ulike grunnholdninger man kan ha for å møte utfordringene «vi ser rundt oss».

– Vi kan enten bli mer opptatt av oss selv, eller vi kan rette blikket utover og unngå å bli oss selv nok. Det krever en offensiv utenrikspolitikk, en aktiv utviklingspolitikk – og en klimapolitikk som leverer på Paris-avtalen. En progressiv global agenda. Jeg mener vi ikke har noe annet valg enn å inn for det siste og gjøre hva vi kan for å lykkes, skriver han.

6. Nei aktiv dødshjelp

I et kapittel med en overskrift som indikerer et lite spark til Ap: «Absolutt alle skal med», kritiseres enkeltpersoner i flere partier, men ett parti nevnes spesielt.

«Fremskrittspartiet har gått inn for aktiv dødshjelp i sitt prinsipprogram», påpeker han og påpeker at det er et paradoks at krav om aktiv dødshjelp kommer akkurat nå.

– Vi har aldri får hatt bedre muligheter for å gi god livshjelp og lindre smerte i livets sluttfase. Det har aldri eksistert bedre alternativer til aktiv dødshjelp, skriver han og karakteriserer det som en «skremmende utvikling» når politiske partier «roper etter dette alternativet».

Knut Arild Hareides bok «Det som betyr noe», gir ingen klare tegn på at han ønsker et tettere samarbeid med Frp og sittende regjering. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

7. Nei til søndagsåpne butikker

Hareide omtaler høyresidens ønske om søndagsåpne butikker som «en helt grunnleggende debatt om markedets grenser.»

– Det er en debatt om hvilket samfunn vi vil ha, og hvilket forbrukssamfunn vi vil ha. Jeg ser det på denne måten: Setter man ikke grenser for markedet, vil det trenge inn over alt. Det er derfor en like viktig oppgave for politikerne å sette grenser for markedet, som for staten. Det er her kristendemokratiet skiller seg fra høyresiden, som ganske så ensidig er opptatt av å sette grenser for staten, skriver Hareide om søndagsåpne butikker. Selv om også Høyre har gått inn for dette, har saken vært viktigere for Frp.

8. Sentrum må ha sterk tyngde

Hareide mener KrF må søke regjeringsmakt, uten at «iveren etter regjeringsmakt må føre til at vi går på akkord med hvem vi er». Samtidig understreker han at sentrum i norsk politikk alltid har hatt en sterk politisk tyngde i samarbeidsregjeringer KrF har vært med i.

– En regjering med et stort Høyre og et sterkt Frp har ikke et slikt tyngdepunkt, skriver han og viser til at det har «smertet mange trofaste KrF-ere at vi har samarbeidet så tett med en regjering der Fremskrittspartiet spiller en så viktig rolle.

Knut Arild Hareide legger ikke vekt på at SV har annen politikk enn KrF på flere områder, men stenger ikke døren helt for samarbeid med Audun Lysbakken. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

9. Utelukker ikke hverken Ap eller SV

I boken der både Jonas Gahr Støre og Martin Kolberg omtales i rosende vendinger, noe også Erna Solberg og Trine Skei Grande gjør, viser han til at KrFs strategiutvalg i 2010 mente KrF kunne sitte både i en sentrum/Høyre og i en sentrum/Ap-regjering.

Han gjentar ikke tidligere utsagn om at KrF ikke kan samarbeide med SV – men han mener Venstre «preges stadig mer av liberalister som står langt fra KrF i viktige verdispørsmål.»

– Det er ingen hemmelighet at KrF politisk ligger nærmere vår andre sentrumskamerat, Senterpartiet, skriver Hareide.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Stortingsvalg
  3. Knut Arild Hareide
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)