Full strid om Forskjells-Norge
– Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg. – Urovekkende skjønnmaling, svarer Ap.
Fredag legger regjeringen frem en ny stortingsmelding som vektlegger kamp mot fattigdom for å redusere ulikheter i Norge. Opposisjonen mener regjeringens politikk forsterker ulikheter i «makt og rikdom» i Norge.
Regjeringens melding viser at Norge har minst ulikhet i Europa når man tar hensyn til skatt, overføringer og verdien av offentlige tjenester som barnehage og skole.
Mens regjeringen er mest opptatt av kampen mot fattigdom for å redusere ulikhet, er opposisjonen mer opptatt av inntektsforskjeller, og vil skattlegge dem som tjener mest hardere.
I barnehagen Hausmannsgate Espira i indre Oslo presenterer Solberg, Frp-leder Siv Jensen, Venstre-leder Trine Skei Grande og KrFs barne- og familiestatsråd Kjell Ingolf Ropstad det politiske budskapet i meldingen:
- Norge er blant de landene i Europa med minst ulikhet målt som fordeling av inntekt mellom rike og fattige (målt med den tradisjonelle Gini-koeffisienten).
- Når man også tar hensyn til at skattesystemet for lønnsinntekter og kontantoverføringer til personer og hushold har en utjevnende effekt, reduseres den opprinnelige ulikheten med om lag 40 prosent.
- Når man deretter tar hensyn til effekten av gratis eller sterkt subsidierte offentlige tjenester (barnehager, skole, helse, utdanning), reduseres ulikheten med ytterligere 20 prosent.
Siv Jensen: Vi må skape mer, ikke skatte mer
Aftenposten har ikke fått lese meldingen som bygger på statistikk fra blant andre forskere i Statistisk sentralbyrå. Den er oppdatert til 2015.
– Det er korrekt at skattesystemet har en veldig sterk omfordelende effekt i Norge. Det skyldes først og fremst at skattesystemet er progressivt for lønnsinntektene. Når det gjelder inntekt fra eierinntekter, har skattene mye mindre omfordelende effekt, sier forsker Rolf Aaberge.
Finansminister Siv Jensen sier:
– Det er selvsagt mulig å skatte folk ihjel for å begrense ulikhet, men det betyr hverken at det er fornuftig eller den beste politikken. Vi må skape mer, ikke skatte mer.
- Les også Andreas Slettholm: Frykten for ulikhet er overdrevet
Solberg: Opptatt av barna og familiene som sliter mest
Regjeringspartiene «har vært mest opptatt av de barna og de familiene som sliter mest».
– Yrkesdeltagelse, kamp mot barnefattigdom og inkluderingsdugnaden er virkemidler som bidrar til at ulikheten reduseres. Tallene viser at vår måte å løse velferd på gir en lavere ulikhet enn det for eksempel inntektstallene alene gjør, sier Solberg.
Skei Grande og Ropstad legger til at de har bidratt til gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling i barnehagen og økt bostøtte.
Nå mener regjeringen at meldingen bidrar med fakta som åpner for en mer saklig og relevant diskusjon om temaet.
Grande mener «et samfunn måles ut fra muligheten til å lykkes uansett hvilken familie eller bakgrunn du har».
– Alle unger, uansett hvilken familie de vokser opp i, skal ha muligheten til å bli akkurat det de vil. Forskning viser at særlig utsatte barn har stor nytte av å gå i barnehage med god kvalitet. De utvikler bedre språk, noe som gir bedre grunnlag for at man fullfører videregående skole, sier hun.
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad nikker:
– Det viktigste vi kan gjøre er å skape trygge jobber, slik at folk kan forsørge seg selv. Og å gi barn en meningsfull oppvekst med læring, sikre at de får venner, ferie og opplevelser, sier Ropstad.
– Er regjeringen fornøyd med ulikhetene i Norge?
– Vi har for mange som ikke er i arbeid og trenger å komme ut i jobb. Den største forskjellen i Norge er om du har en jobb med inntekt eller ikke. Spørsmålet nå er: Hva er de nye utfordringene som kan utfordre vår velferd, svarer Solberg.
– Er målet for regjeringen full likhet?
– For Høyre er målet at alle skal ha like muligheter. Dine evner og dine valg må avgjøre. Vi ønsker ikke likhet, men inntektsutvikling for hele befolkningen, svarer hun.
– Vi inviterer til kampen mot fattigdom og ikke kampen mot rikdom. Det er tusen grunner til at du kan havne i fattigdom. Dette handler om å stanse at du forblir der, slutter Skei Grande.
Ap: Urovekkende skjønnmaling
Aps finanspolitiker Fredric Holen Bjørdal mener uttalelsene «ser ut som en urovekkende skjønnmaling av de økende forskjellene i makt og rikdom».
– Det ser ut til at vi er tilbake til start hvor regjeringen ikke vil snakke om at forskjellene øker. Det sitter langt inne å erkjenne at store forskjeller er en utfordring. Vi er milelangt unna nødvendige innrømmelser av at Høyre-politikken forsterker ulikhetene, sier Bjørdal, før han har lest meldingen.
Ap-politikeren sier regjeringen ser ut til «å skjule seg bak den fremstillingen som gir et best mulig resultat for dem.»
– Tallene viser at forskjellene i Norge øker. Særlig ser vi økningen langs to spor: Inntekt, hvor de rike har fått mer av inntekten og de lavtlønte har mindre å rutte med i sum enn for 10 år siden.
– Nye tall for formue viser at regjeringen undervurderer effekten av å gjøre de rike rikere. Når det gjelder formuesulikhet så er Norge i selskap med Storbritannia langt unna likhetstoppen i verden. Ulikhet handler om mer enn fattigdom. Vi må løfte dem på bunnen, men også sørge for at de på toppen bidrar mer enn i dag.
– Økt skatt?
– Ja, de aller rikeste må bidra mer enn i dag, slutter han.
SV: De på toppen drar ifra
SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabet Kaski sier at «regjeringen underslår at forskjellene i Norge vokser»
– Det blir interessant om de vil innrømme at det er et problem. Det er gjennom skatt, velferd og et ryddig arbeidsliv vi kan sikre små forskjeller.
– De snakker om fattigdomstiltak. Det er fint. Men det alene vil ikke bidra til å redusere forskjellene i Norge. De på toppen drar fra i stor grad, sier Kaski og viser til formuesfordelingen.
Ifølge SV har regjeringen forsterket utviklingen gjennom å gjøre skattesystemet mindre omfordelende og velferden underfinansiert.
