Politikk

Stefan Heggelund tapte viktige avstemninger på landsmøtet, men vinner stadig mer respekt i Høyre

Han har gått fra å være ateist til å bli kristen, fra å være vegetarianer til å ha blitt litt mindre religiøs i matveien og skvatt da han i Aftenposten leste at han nevnes som mulig fremtidig lederkandidat i Høyre.

Stefan Heggelund har møtt på Stortinget siden 2013 og ledet flere utvalg i partiet.
  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Robert Gjerde
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist

– Det er sjelden jeg skvetter når jeg leser avisen. Men det gjorde jeg da, sier Stefan Heggelund og beskriver da han åpnet Aftenposten og så han var nevnt av mange som en potensiell fremtidig leder den dagen Erna Solberg trekker seg.

– Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på, sier han.

  • Erna Solberg setter lederrekord i Høyre. Disse kan overta Høyre-roret når hun gir seg

Trives på talerstolen

Folk lytter når Stefan Heggelund entrer talerstolen på Høyres landsmøte. Kanskje er det ikke så rart at den unge Oslo-politikeren, som har BI-studier i kommunikasjon og PR i bagasjen, vet hvordan han skal fenge et publikum. Helt siden han «var en pingle» i ungdomsskolen, har han likt å holde foredrag. Mens andre var flinke i idrett, scoret han best når han fikk lov å fremføre noe i klassen.

Stefan Heggelund holdt lørdag en hovedinnledning om grønn omstilling på Høyres landsmøte. Han sitter nå i energi- og miljøkomiteen, men satt i Stortingets arbeids- og sosialkomité i forrige periode.

– Klinger ikke veldig liberalt i mine ører

Men det budskapet Heggelund har forsøkt å få gehør for om bio- og genteknologi i Høyre, er han blitt kraftig motsagt på. Han er ikke bare motstander av eggdonasjon, men også sæddonasjon og mot Høyres vedtak om at enslige kan få tilbud om hjelp til å få barn.

– Det vi sier til barnet når det kommer, er at de du tror er foreldrene dine, er ikke det – og det er noe vi er blitt enige om skal kunne skje. Det mener jeg vi ikke har noen rett til å gjøre, sier han.

Heggelund mener vedtakene fra landsmøtet innebærer at «staten kan gå inn og bryte biologiske og genetiske familiebånd.»

– Og det gjør vi fordi de voksne er blitt enige om det på forhånd. Det klinger ikke veldig liberalt i mine ører. Jeg mener vi ikke har rett til å gjøre det, sier han.

Avviser at han støtter en «restriktiv» linje

Han vil imidlertid ikke gå med på å sette merkelappen restriktiv på seg selv. Det begrunner han med at de som sier ja til slike forslag, legger stor vekt på det skal skje innen rammen av et strengt regelverk.

– Det skal være krav man må oppfylle, for å få tilbudet. Det man da snakker om, er å legge nye reguleringer på det å få familieforøkelse. Og det er jo noe jeg slipper å gjøre med mitt standpunkt, sier Heggelund, som omtaler seg selv som liberalkonservativ.

Han mener Høyre nå åpner for et regime der man må svare på en rekke spørsmål fra staten for å foreta en familieforøkelse. Konkret viser han til krav til enslige om å ha et nettverk rundt seg for å få tilbud om assistert befruktning.

– Skal vi da definere hva som er et godt nettverk? Jeg vet ikke om jeg som politiker er komfortabel med å gjøre det. Jeg synes hvert fall ikke det er spesielt liberalt å gjøre det.

– Ikke sammenlignbart

– Men staten har allerede regler som tilsier at det skal foretas vurderinger av dem som skal adoptere?

– Det er to helt forskjellige ting. Det er stor prinsipiell forskjell på adopsjon og dette, fordi i adopsjon snakker vi om et eksisterende menneske. I de andre tilfellene snakker vi om potensielle mennesker. Utgangspunktet for det eksisterende mennesket er allerede lagt, sier han og påpeker at det kan være et fattig utenlands barn som har mistet begge foreldrene, og som kan få vesentlig bedre livsvilkår ved å komme hit.

– Av hensyn til det barnet, som har vært gjennom mye allerede, må man jo sørge for at det blir en vesentlig forbedring å bli adoptert av f.eks. et norsk par. Derfor mener jeg det ikke er sammenlignbart.

Ingen A4-politiker.

Han har gått fra å være overbevist ateist til å bli kristen, men begrunner altså ikke sin motstand mot en liberal bio- og genteknologilovgivning med kristne verdier.

– Det å være ateist var en veldig viktig del av min identitet. Jeg mente det var det eneste rasjonelle livssynet det var mulig å ha, og jeg var opptatt av å være en rasjonell person, sier han om perioden fra slutten av tenårene og noen år fremover.

Men i slutten av tyveårene begynte han å tvile på sitt eget ateistiske livssyn og alt han «hadde referert av argumenter fra ny ateistisk litteratur.»

Han hadde hele tiden ønsker å være en troende, men ville ikke tillate seg det. Etter intern sjelegransking og dypdykk i ulike former for litteratur, ble han en troende.

– Jeg tror alle har en lengsel etter noe, og så fyller vi den lengselen med ulike ting. Jeg tror det er en grunn til at vi har den lengselen. Jeg tror ikke det er tilfeldig at vi ser etter noe mer, sier Høyre-politikeren, som gir uttrykk for at det er mer tilfeldig at han ikke lenger er tro mot vegetardietten.

Heggelund: Intellektuelt er jeg fremdeles vegetarianer

– Intellektuelt er jeg det fremdeles, sier han og oppgir hensynet til dyrevern og klima som argument for vegetarkosthold.

– Men jeg er blitt litt mer fleksibel, sier han og forteller om komitéreiser til Romania der han var konstant sulten.

– Det var ikke noe særlig vegetarmat å oppdrive der.

Stefan Magnus Brittmark Heggelund, som er hans egentlige navn, forteller at det også er upraktisk i vennekretsen å være eneste vegetarianer.

Hvordan partikolleger og venner kommenterer det faktum at han også har et fleksibelt syn på kjæresters politiske tilhørighet, vil han ikke si noe om.

Han var gift med Aps Hadia Tajik og er nå sammen med en rådgiver i Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. Men når den debatt- og taleglade Heggelund får spørsmål om den siden av privatlivet, blir han taus.

Les mer om

  1. Stefan Heggelund
  2. Eggdonasjon
  3. Hadia Tajik
  4. Genteknologi
  5. Dyrevern