Regjeringen forbereder seg på at britene sier nei til brexit-avtalen

– Kaoset rundt brexit burde skremme norske EØS-motstandere, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
  • Alf Ole Ask

– Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet jobber tett for å håndtere alle mulige scenarioer i forbindelse med brexit. Målet er å skape så lite uforutsigbarhet som mulig for norske borgere og norsk næringsliv, forklarer næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han har ansvaret for de bilaterale handelsavtalene og deltagelsen i EUs indre marked, mens utenriksminister Ine Eriksen Søreide har ansvaret for WTO og det overordnede ansvaret for EØS.

Den 11. desember skal Underhuset i London si ja eller nei til avtalen som regjeringen har forhandlet med EU.

Myk eller hard brexit?

Hva blir forskjellen for Norges forhandlinger med britene om det blir en avtale om en myk brexit eller ikke en avtale?

– Regjeringen planlegger for både hard og myk brexit. Dersom det blir en avtale, vil britene ha en overgangsperiode frem til slutten av 2020. Da vil jo det meste gå som det er i dag, mens britene og EU forhandler om sitt fremtidige forhold, sier Eriksen Søreide.

Norge skal også forhandle om bilaterale avtaler med Storbritannia.

Når britene forlater EU, forlater de også EØS.

– Det aller meste av vår samhandel med Storbritannia er organisert gjennom EØS-avtalen, derfor må vi lage nye avtaler når britene går ut av EU og dermed også EØS, sier utenriksministeren.

Hun forklarer at Norges mål er «å speile den avtalen som britene forhandler om sitt fremtidige forhold til EU, der dette er EØS-relevant. Poenget er at vi skal fortsette som før på så mange områder som mulig.»

– Dersom det ikke blir en brexitavtale, og ingen overgangsperiode, har vi kommet langt i å sette opp hvordan vi skal organisere for eksempel handel mellom landene. Det gjelder i fasen frem til en kan starte forhandlinger om avtaler som først kan skje når britene er ute av EU i mars neste år, sier utenriksministeren.

– Vi har tett kontakt med britene og våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein om utfordringene dersom det ikke blir en brexit-avtale, forklarer hun.

Er EØS britenes plan B?

Da Eriksen Søreide nylig var i London og møtte Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt, var signalene klare. EØS sees ikke på som en mulig «plan B» hvis Underhuset stemmer ned skilsmisseavtalen med EU om en uke.

Likevel lever en tilknytning til EØS i den britiske debatten.

– Er det logisk at den britiske regjeringen bruker så mye tid på Norge, dersom EØS ikke er en del av plan B?

– Britene sier de er opptatt av å ha et nært handelspolitisk forhold til Norge, også etter brexit. Det er rett og slett fordi det er i britenes interesse, forklarer utenriksministeren og Røe Isaksen supplerer:

– 25 prosent av gassen britene bruker, kommer fra Norge. Vi er den 12. største investor i Storbritannia, britene er vår største handelsparter etter EU. Vi er også et viktig marked for britisk næringsliv. Det er ikke bare britene som er viktige for oss, vi er viktige for britene, sier han.

Brexit burde skremme EØS-motstandere

De to statsrådene mener at hele situasjonen rundt brexit burde vise norske EØS-motstandere hvor viktig den avtalen er for Norge og norsk næringsliv.

De viser til at EU unntok Norge fra toll på stålprodukter i handelsstriden med USA. Hele 70 prosent av norsk stål eksporteres til EUs indre marked.

– Signalene fra EU-kommisjonen er at vi får slike unntak fordi EØS-avtalen er en mye dypere og dynamisk avtale enn en frihandelsavtale, forklarer Eriksen Søreide.

– I slikt ruskevær viser EØS-avtalen at den er så mye mer enn en handelsavtale, minner næringsministeren om.

Trusselen fra Trump

Brexit er bare ett av de handelspolitiske utfordringer Norge møter.

USA har blokkert å utnevne nye dommere til tvisteløsningsmekanismen i Verdens handelsorganisasjon WTO. Eriksen Søreide sier at det på sikt kan lamme WTO som en plass der en kan løse handelskonflikter.

– Sammen med 12 andre land, under ledelse av Canada og EU, jobber vi med ideer for å reformere og bevare WTO-systemet, forklarer hun.

– Er det så enkelt som at dersom en får en ny president i USA så ville dette bildet se helt annerledes ut?

– Det ikke enkelt. Ser en på WTO så er det lenge siden det har vært fremgang i forhandlingene der. Men situasjonen har tilspisset seg med en ny administrasjon i USA. Det er i våre interesser å ha avtaler som er bindende og regelverk alle kan forholde seg til. USA har vært en garantist for WTO siden 2. verdenskrig. Og det har vært viktig for en liten og åpen økonomi som den norske, sier Røe Isaken.

Har du lest disse sakene om Storbritannias skilsmisse med EU?