Politikk

Tror du Høyre/Frp-regjeringen har tapt flere eller færre velgere enn tidligere regjeringer?

Inn i regjering. Utfor på målingene. Sånn er det blitt. Men sånn har det ikke alltid vært, sier valgforsker Bernt Aardal.

Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg og Erna Solberg har styrt landet siden 1997. Å få makt gjør ikke norske politikere nødvendigvis mer populære. Heller tvert imot.

  • Geir Salvesen

Det har vært mange dårlige målinger for Høyre og Frp de siste månedene. Også den siste i Aftenposten for februar viser nedgang.

Men: Hvor mye dårligere an ligger de nåværende regjeringspartiene sammenlignet med tidligere regjeringer? De to regjeringspartiene Høyre og Frp har tapt hver femte velger siden stortingsvalget, ifølge snittmålingene i januar fra alle de store meningsmålingsinstituttene. (Kilde: Bernt Aardals hjemmeside)

Det mest normale er å tape oppslutning. Spørsmålet er mer hvor lenge formen til regjeringspartiene holder før den daler, ikke om den gjør det. For den holder vanligvis ikke.

Aftenposten har sammenlignet dagens meningsmålingstall (januarsnittet) med situasjonen 16 måneder etter de tre foregående stortingsvalgene. Da Kjell Magne Bondevik vant regjeringsmakten i 2001. Og da Jens Stoltenberg var statsminister for begge de rødgrønne regjeringen i åtteårsperioden fra 2005–2013.

Alle regjeringspartier får seg en nedtur, viser kurvene.

Dette viser tallene:

  • Bondevik-regjeringen hadde det krappeste fallet av alle nye regjeringer. Partiene i den mistet mer enn hver tredje velger.
  • Dagens regjering ligger dårligere an enn Ap, SV og Sp etter 2005-valget. Ved januarmålingene i 2007 hadde regjeringspartiene bare mistet hver 10. velger.
  • Men dagens regjering ligger likt med den rødgrønne regjeringen en tid etter 2009-valget. Også den hadde mistet hver 5. velger 16 måneder etter.
    — Studier i mange land viser det ganske entydig. Det koster å ha makt. Valgforskerne Henry Valen og Hanne Marthe Narud fant ut at det på 1940- og 50-tallet var en fordel å sitte med regjeringsansvaret. Så kom det et skifte på 80-tallet, sier professor Bernt Aardal, ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ:

Les også

Borgerlig kjekling kan knuse Solbergs drøm

— Er velgerne blitt mer flyktige eller mer utålmodige?

— Man har jo vanligvis brukt den litt slitte frasen regjeringsslitasje. Men det forklarer jo ikke hvorfor. Det at velgerne vandrer mer enn før, gjør at det skal mindre til for å riste dem løs.

Virkelig fart i opp- og nedturene ble det først på 2000-tallet, mener Aardal.

— Det var økte forventninger. Man trodde mye kunne ordnes med oljepenger. En ny regjering lover å gjøre mye, det smøres tykt på, og man oppildner egne velgere på det og tiltrekker seg nye fra andre partier. Det store avviket var i 2009 da Stoltenberg-regjeringen bare gikk tilbake 0,2 prosent sammenlignet med forrige stortingsvalg. Håndteringen av finanskrisen er trolig den eneste forklaringen på det. Ellers kunne både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen notere seg for nedgang en tid etter, sier han.

Se Bernt Aardals oversikter over målinger og valgresultater her.

Statistisk sentralbyrås historiske oversikt ligger her.

Kommunaldepartementets oversikter finner du her.

  1. Les også

    Ap lå an til 47,6 prosent - så kom terroren

  2. Les også

    Syv av ti tror regjeringen blir sittende til 2017

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Hver tiende velger stemmer taktisk. Det kan avgjøre regjeringsspørsmålet, sier valgforsker.

  2. POLITIKK

    Ny måling før stortingsvalget - er dette det nye paret?

  3. POLITIKK

    Hvem av dem har størst grunn til å smile etter at statsbudsjettet ble lagt frem?

  4. POLITIKK

    Målingene viser rødgrønt flertall. Her er fem funn i meningsmålingene som likevel bør bekymre Jonas Gahr Støre.

  5. OSLOBY

    Ny Oslo-måling: MDG nær halvert

  6. POLITIKK

    Borgerlig side får ikke drahjelp av Sylvi Listhaugs comeback