En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk
Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner.
Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med nye nedslående tall for tilstanden i norske kommuners håndtering av vann og avløp. Tallene er fra 2018:
- Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg.
- 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før.
- Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er ifølge SSB både store og små og spredt over hele landet.
Arbeidet med å oppgradere vann og avløp går sakte. Direktør Thomas Breen i Norsk Vann håper vann og avløp blir den store saken i årets kommunevalgkamp.
Norsk Vann er en interesseorganisasjon for vannbransjen. Breen sier at det frem til 2040 er et etterslep på vedlikehold i vann- og avløpssektoren i kommunene på 280 milliarder kroner.
Bør bli het sak i valgkampen
Norsk Vann har blant annet de kommunale vannverkene som medlemmer.
– Etter det som skjedde på Askøy, håper vi at velgerne i større grad blir opptatt av hvordan det står til med vann og avløp i kommunene. Vann og avløp er politisk minst like viktig som skole og eldreomsorg, derfor bør lokalpolitikere i langt større grad også interessere seg for dette, sier Breen.
Dårlig kloakkledninger og dårlige renseanlegg utgjør en betydelig miljøtrussel. I Oslo er ledningsnettet sprengt, og etter kraftige regnskyll er det farlig å bade på bystrendene.
– Hvorfor har ikke kommunene prioritert dette?
– Vann og avløp er ikke av de heteste temaene i valgkampene, men dette er viktig, og det er definert som et klart kommunalt ansvar. Derfor bør det bli mer oppmerksomhet om dette.
Han opplever at det er en økt bevissthet og peker altså blant annet på skandalen på Askøy, der mange innbyggere ble syke i sommer, som en vekker.
Etter denne hendelsen var statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med TV 2 tydelig på at vannkrisen var kommunens ansvar.
LES OGSÅ: Vannprøver slår fast hesteavføring i vannet på Askøy
Staten må samordne bedre
– Det betyr vel at kommunene ikke får ekstra penger?
– Vi har selvkost på vann og avløp, altså at abonnentene dekker kostnadene. Dette er også en grunn til å starte innhentingen av etterslepet slik at avgiftene ikke blir unødig høye fordi man utsetter nødvendig oppgradering, svarer Breen.
– Det viktigste staten kan gjøre, er å koordinere lover, forskrifter og regulativer, i tillegg til å bidra med å finansiere innovasjon og rekruttering til bransjen sammen med kommunene og næringslivet, mener han.
LES OGSÅ: I 2002 skulle de bygge nytt vannanlegg. 17 år senere er det fremdeles ikke på plass.
Bør få nasjonalt løft
SV har i Stortinget i vår utfordret folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) om vann- og avløpssituasjonen. Hun viste til kommunenes ansvar.
– Vi kan ikke godta at drikkevannet vårt blir dårligere, og at kloakk slipper ut og forurenser. Det kan være skadelig for folk, og vi vet at klimakrisen, med styrtregn og ekstremvær, gjør drikkevannet mer utsatt, sier Lars Haltbrekken, SVs miljøpolitiske talsperson.
Han viser til SSBs undersøkelse om at det vil ta 175 år å fornye hele spillvannsnettet med dagens takt.
– Vi må ta et nasjonalt ansvar for å fornye og forbedre vann- og avløpsanleggene våre. Dette kan ikke regjeringen overlate til sulteforede kommuner alene, sier han.
Haltbrekken viser til at SV i flere år har foreslått en ordning hvor kommunene ikke skal betale renter for å fornye anleggene.
– For 2019 så satte vi av 100 millioner kroner til dette. Det har ingen av de andre partiene støttet, sier han.
