Politikk

Frp-velgere turte ikke stemme ved valget etter 22. juli

Etter terroren ble det mindre legitimt å stemme Frp, dermed holdt én av tre Frp-velgere seg hjemme, viser ny forskning.

Ny forskning viser at 22.juli 2011 fikk en negativ effekt på Frps valgresultat. Frp-leder Siv Jensen sier seg ikke enig i påstanden. Foto: Anette Karlsen

  • Marie Melgård

To partier opplevde en «22. juli-effekt» i lokalvalget 2011: Arbeiderpartiet og Frp.

Mens Arbeiderpartiet gikk frem, gikk Frp tilbake.

Dette knyttes direkte til velgernes reaksjon på terrorangrepet, viser ny forskning:

— I 2011 ble det mindre greit å stemme på Frp. Retorikken deres på innvandring var ikke lenger legitim. Den lignet litt for mye på det Anders Behring Breivik hadde sagt. Det er ikke slik at velgerne skylder på Frp, men det var en ubehagelig følelse av at det var en link imellom som kanskje hindret folk i å stemme, sier Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Han er redaktør av boken «Et robust lokaldemokrati – lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011», som ble lansert torsdag.

Én av tre Frp-ere ble hjemme

Ett av funnene i boken er at én av tre som stemte Frp i 2007 ble hjemme på valgdagen.

— Frp kunne ikke snakke om sine saker slik de pleide, og velgerne demobiliserte. For Frp kan det være positivt at velgerne ikke har forsvunnet til andre partier, men heller blitt hjemmesittere. De kan kanskje komme tilbake til partiet, sier Bergh.

Målingene i juni 2011 viste at Arbeiderpartiet lå på 27,2 prosent, og Frp vippet mellom 16 og 17 prosent.

Under valget to måneder senere fikk Arbeiderpartiet til slutt 31,7 prosent oppslutning, Frp fikk 11,4 prosent.

Bergh sier han ble overrasket over funnene.

— Man kan ikke være sikker på å finne så sterke effekter. Men her kan vi si at Frps nedgang skyltes 22. juli, sier han.

«Snikislamifisert»

Valgkampen før lokalvalget i 2011 ble på alle måter annerledes. Partiene var enige om å utsette valgkampstarten, og tonen i debatten var neddempet. Dette kostet Frp mange stemmer:

- Frp har profilert seg på å være et tydelig opposisjonsparti, og det innebærer sterke utfall og meninger, spesielt om innvandring. Det generelle klimaet etter terroren gagnet nok ikke et parti av den typen, sier Bergh.

Ifølge forskerne har Frps popularitet fra slutten av 1980-tallet sammenheng med partiets innvandringsmotstand. Frp har hatt høy troverdighet når det kommer til innvandring, men det ble vanskelig å heve som en vinnersak etter 22. juli.

« Noen ønsket å glemme uttalelser som tidligere hadde falt. Ikke så lang tid for terrorangrepet hadde Fremskrittspartiets leder Siv Jensen uttalt at Norge sto i fare for å bli snikislamifisert. Etter 22. juli kunne det høres ut som et ekko fra Anders Behring Breivik. Å komme i bås med ham var ensbetydende med politisk selvmord. En løsning var å snakke om noe annet », heter det i boken.

Ved valget i 2011 var det færre enn tidligere som oppga at innvandring var deres viktigste sak.

Mens hver tredje velger i 2005 og 2009 mente Frp var best på innvandring, mente bare 18 prosent av velgerne det samme i 2011.

Arbeiderpartiet og Høyre fikk større troverdighet på innvandring enn Frp.

Minst preget

Forskningen viser også at Frp-velgerne er den velgergruppen som oppgir å være minst berørt av terroren.

Partiet mistet velgere som er preget av terroren, mens velgerne som er minst preget stemte på partiet ved valget.

På motsatt side ser man at nye Ap-velgere er mest påvirket av terroren.

— Velgere som sier de har deltatt i rosemarsj og blitt mer interessert i nyheter og politikk som konsekvens av 22. juli, forlater Frp. De som er igjen og som stemmer på partiet, oppgir at de ikke har deltatt i rosemarsj og ikke er preget av terror. Det betyr imidlertid ikke at de ikke bryr seg, sier Bergh.

Jensen: - Behov for å være lavmælt

Frp-leder Siv Jensen sier valgkampen i 2011 var en vanskelig tid for alle partiene. Alle strevde med å finne en verdig måte å drive valgkamp på, forklarer hun.

— Alle partiene vurderte at det var mange ting som var vanskelig. Vi var alle sensitive på det som hadde skjedd, ikke minst i respekt for dem som var direkte berørt. Alle trådte varsomt, sier Jensen.

Les også

Flere førstegangsvelgere brukte stemmen etter 22. juli-angrepet

Hun avviser at 22. juli fikk en negativ effekt for Frps valgoppslutning.— Det er sikkert mange påstander rundt dette. Jeg er glad for å se at Frp er oppe igjen. Vi ser at innvandringspolitiske spørsmål er av høy betydning for velgerne og at Frp har høyest tillit på det spørsmålet, sier Jensen.

- Var det ekstra vanskelig for Frp å drive valgkamp i 2011?

— Nei. Jeg tror alle følte et behov for å være lavmælte. Vi hadde mye sympati med dem som er berørt. Vi var alle i sjokk, likevel skulle vi drive valgkamp, og det gjorde vi. Nå er samfunnstilstanden normalisert, og det er et annet debattklima. Det er bra for politikken, sier Jensen.

Les mer om

  1. Politikk