Høyre-topp ut mot «påskeopprøret» fra tidligere statsråder

Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner kritiserer oppropet fra 19 eksstatsråder. – Fører til forskjellsbehandling og gal bruk av ressursene, sier han.

Søndag skrev Aftenposten at 19 tidligere statsråder fra Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og Høyre har signert et opprop som ber norske myndigheter hente barn fra greske flyktningleirer til Norge.

Michael Tetzschner (H) mener at «slike aksjonsutspill er med på å fragmentere både utenrikspolitikken og den humanitære politikken».

Han viser til at Norge «har fra 2012 og vil ytterligere gjennom EØS-midlene bidra med totalt 600 millioner kroner til asylsøkere og migranter i Hellas».

– Penger gis dels til greske myndigheter, dels gjennom FNs høykommissær for flyktninger og internasjonale organisasjoner som Flyktninghjelpen. Den norske støtten går særlig til sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere.

– Medieutspillene ser ikke ut til å ta dette med i bildet, og fristelsen er til stede for at hjelpepengene brukes mindre gjennomtenkt og mer ut fra medieoppmerksomhet, sier Tetzschner.

Han erkjenner at det «kan høres ut som et hardt budskap ikke å imøtekomme enkeltutspill».

– Men vårt forvaltningssystem må sikre den mest effektive pengebruken for å opprettholde legitimitet over tid, sier Tetzschner.

– Ytringsfrihet for alle

• Les også: Slik er livet i Moria-leiren

Blant underskriverne er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), utenriksminister Knut Vollebæk (KrF), justisminister Odd Einar Dørum (V), kulturminister Anne Enger (Sp) og arbeidsminister Victor Norman (H).

– Det er personer med stor innsikt, blant annet i utenrikspolitikk, som står bak oppropet?

– Det er ytringsfrihet for alle, også for dem som ikke lenger sitter med ansvar. Jeg har notert at det er mange av de samme som tok til orde for å hent hjem IS-kvinnen og hennes barn, som ut fra kunnskap om bakenforliggende forhold var en lite effektiv måte å drive humanitær virksomhet på, når man tenker på hvor mye ressurser som ble brukt.

– Det kan se ut som om avslag om medisinsk hjelp ble brukt i et spill mot Norges myndigheter for å presse frem løsninger helt utenom det som er vanlig for norsk utenrikstjeneste, sier han.

– Noen føler seg muligens bedre

• Les også: Krevde også at norske barn i Syria skulle tas hjem

Høyre-politikeren peker på at koronakrisen har vist hvilke store utfordringer som ligger på utenrikstjenesten «bare for å bringe egne statsborgere hjem fra reisemål i utlandet».

Nye aksjoner mener han ikke fører de beste tiltakene.

– Denne aksjonismen tror jeg ikke fører til noen god utnyttelse av ressursene. Den gir gale signaler og fører til forskjellsbehandling ut fra medieoppmerksomhet.

– Tar du et generaloppgjør med aksjonistene Bondevik, Vollebæk og Dørum?

– Jeg tar ikke oppgjør med noen. Jeg sier at denne aksjonismen muligens medvirker til at noen enkeltpersoner føler seg bedre. Men det man må, i tillegg til effektiv humanitær innsats, er å bidra til å løse de grunnleggende forholdene i disse landene, som er sammenbrutte stater og som kollapser mens FN sitter og ser på. Det er det store bildet, sier Tetzschner.