Nav-skandalen: ESA frykter Norge kan ha misforstått helt tilbake til 1994
– Å nekte trygd til dem som reiser ut av landet, slik loven gjør, er grunnleggende suspekt etter EØS-retten, sier jusprofessor Hans Petter Graver. Nå signaliserer også EØS-tilsynet ESA at Norge har kan ha feiltolket regelverket tilbake til 1994.
Jusprofessor Hans Petter Graver mener Norge kan ha feiltolket reglene helt fra 1994, og det samme gir nå ESA-president Bente Angell-Hansen uttrykk for overfor Dagbladet.
- Sånn vi ser det nå, tenker vi at dette har vært tilfelle helt siden Norge har blitt medlem av EØS-avtalen, sier ESA-president Bente Angell-Hansen til avisen. ESA er tilsynet som har ansvaret for å følge med på at EØS-regelverket overholdes.
Hun sier de tar saken på største alvor.
- Vi er nå i ferd med å sende brev til Norge hvor vi forsikrer oss om at regelverket blir fulgt riktig i fremtiden, sier Angell-Hansen.
Hun opplyser at ESA vil spørre når og hvordan Norge vil rydde opp i denne alvorlige saken.
Det er uklart hvorvidt ESA også mener at feilen gjelder andre ytelser enn de tre som NAV har identifisert til nå, altså arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.
Graver: Folketrygdloven har aldri hatt forrang
Da Norge gjennom EØS-avtalen sa ja til et omfattende samarbeid med EU i 1994, sa et flertall av norske politikere også ja til prinsippet om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer på tvers av landegrensene. Dette kalles EUs fire friheter og er grunnleggende prinsipper for EUs indre marked.
Graver, som har vært faglig leder ved Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, sier til Aftenposten at Norge fra første stund gjort en feil når de har trodd at bestemmelser i folketrygdloven går foran prinsippet om fri bevegelse av personer.
– Ja, sier han:
– Problemet med å stille vilkår i folketrygdloven har vært der siden 1994.
Nav-skandalen har avdekket at folk på feil rettsgrunnlag er dømt for å ta med seg sykepenger og arbeidsavklaringspenger ut av Norge. De har brutt vilkår Norge ikke har kunnet stille.
- 48 personer er feilaktig dømt i det norske rettsvesenet siden endringen trådte i kraft i 2012. Vi har gjennomgått dommene.
Noen vilkår er ok, andre ikke
I folketrygdlovgivningen har norske politikere satt en rekke vilkår som må oppfylles for at man f.eks. skal kunne ta med seg sykepenger og arbeidsavklaringspenger ut av landet.
Ifølge Graver er ikke alle slike restriksjoner automatisk et problem. Men de man har, må være godt begrunnede og forklart og overprøvd av domstolene.
Han påpeker at man har kunnet ha restriksjoner for eksempel hvis de er nødvendige for å beskytte tvingende offentlige hensyn.
– Men det er ikke alltid så lett å vurdere hva det er. Kontrollhensyn kan være relevant. Men å stille krav om å være med på opplegg, er neppe relevant, sier han og viser til at det er problematisk å nekte noen å ta med seg ytelser ut av landet så lenge man kan utføre det samme «opplegget» i et annet land.
Har trodd det var nok å ikke forskjellsbehandle
I brevveksling om regelverket skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og sosialdepartementet at det ikke anser den nye forordningen til hinder for «at man opprettholder vilkåret om at mottageren skal søke/ gi melding» om å ta med seg ytelser ut av landet, «såfremt det ikke foretas en forskjellsbehandling av norske og andre EØS-lands borgere.»
– Har norske myndigheter misforstått når de har tenkt at de kan sette bestemte vilkår, så lenge de vedtatte begrensningene ikke medfører noen forskjellsbehandling mellom norske og andre EØS-borgere?
– Det er mye som tyder på det. Det er ikke nødvendig med forskjellsbehandling for at det skal være ulovlig, opplyser Graver og viser til en konkret dom i EF-domstolen allerede i 1995 (Bosmandommen).
Ny forordning klargjorde prinsippet
Da Nav-skandalen sprakk denne uken, ble saken knyttet til Norges oppfølging av en ny trygdeforordning, som ble en del av norsk lov i 2012. Denne er blitt omtalt som et slags vendepunkt for når man begynte å fatte vedtak på feil grunnlag.
På spørsmål til Graver om Arbeids- og sosialdepartementet, Nav og Trygderetten nå er på feil spor når de henger seg opp i denne trygdeforordningen og mener det er denne som har ført til en endring, svarer han slik:
– Ikke nødvendigvis.
Graver forklarer at slike forordninger gir spesialbestemmelser som er ment å sikre gjeninnføring av fri bevegelighet på trygderettighetens område.
– Det er derfor helt naturlig å ta utgangspunkt i disse, sier han.
Han forklarer at forordninger kan være et virkemiddel for å forhindre at forskjellige land vedtar ulike restriksjoner.
Ifølge Graver kan den nye trygdeforordningen være relevant, fordi den ga et slags signal om å rendyrke prinsippet om at man kan bevege seg på tvers av landegrenser uten at det skal gå ut over de ytelsene man har krav på.
Behov for grundig juridisk vurdering
Selv om norske politikere altså har trådt feil siden 1994, er det ifølge Graver ikke opplagt at alle vedtak mellom 1994 og 2012 også er fattet på feil grunnlag.
– Det kan være vanskelig å vurdere. Det har ikke nødvendigvis vært galt før 2012, men det er i hvert fall ganske sikkert at det ikke er opplagt riktig det de har gjort. Kanskje er det flere saker som må gjenopptas, men dette kan man ikke svare på før etter en grundig juridisk vurdering, sier han.
Graver presiserer også at det ikke er endelig fastslått at de omtalte 48 dommene er gale.
– Men det er veldig sannsynlig at de er det, sier han.
I en kronikk i Aftenposten onsdag påpekte Graver at regjeringen har fremmet lover som strider mot EØS-reglene, Stortinget har vedtatt dem, og Høyesterett har anvendt dem. På veien har saker vært behandlet av Nav, av politi og påtalemyndighet og av forsvarsadvokater.
