Politikk

Hauglie: Det er grunn til å spørre om vi burde stilt kontrollspørsmål

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie var i Stortinget tirsdag.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke svare på kritikken om at hun reagerte for sent på varslene fra Nav.

  • Thomas Spence
  • Robert Gjerde
    Journalist

– Det er vanskelig å si. Det vi fikk på bordet i vinter var en annen problemstilling enn det vi ser nå, sier hun til Aftenposten.

Etter redegjørelsen i Stortinget tirsdag om Nav-skandalen, svarte statsråden på nye spørsmål i Vandrehallen.

– Hva tror du ligger bak at Nav ikke oppfattet EØS-forordningens innhold?

– Det vil jeg ikke spekulere på nå. Det er ett av de mange store spørsmålene nå, hvordan man kunne fortolke en forordning feil, og hvordan den tolkefeilen kunne følge med videre inn i alle instanser man har for å oppdage denne typen feil.

– Nav tok ikke inn EØS- forordningen, og de hørte ikke på Trygderetten, som avsa kjennelser fra 2017 som viste at Nav tolket feil. Har du hatt kontroll på Nav?

– Trygderetten har hatt ulik praksis, og det er kanskje grunnen til at Nav ikke har fanget opp det signalet tidligere. Vi kan alltid stille spørsmål ved om det har kommet signaler underveis som man burde fanget opp tidligere, og hindret at saken vokste til det omfanget vi nå ser.

Støre avventer mistillit

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener statsråden reagerte for sent. Men han vil vente før han eventuelt konkluderer med mistillit mot Hauglie. Han vil ha flere svar først.

– Hvorfor ble det ikke reagert da varselslampene først blinket? Trygderetten sa at her praktiserer Nav regelverket feil, og denne informasjonen kom til departementet i e-poster og på annet vis, spør Støre.

Han sier at Hauglies redegjørelse viser at «statsråden selv først satt seg ned med disse sakene i august 2019».

– I Stortinget er det vanlig å si i at det departementet vet, det vet statsråden. Og det virker som om departementet har sittet ganske passiv og mottatt uro, e-poster og arbeidsnivåmøter med Nav, men ikke tatt tak i saken og sagt at her kan det ha konsekvenser, sier Ap-lederen.

Støre: Styrker ikke tilliten til statsråden

  • Les også: Dette vet vi, og dette vet vi ikke om Nav-skandalen

– Når skulle statsråden ha grepet inn?

– Det må vi stille spørsmål om nå. Denne sendrektigheten styrker ikke tilliten til statsråden. Det virker som om departementet i mange måneder passivt har mottatt urosignaler fra Nav.

– Har Hauglie ansvar for at folk urettmessig er blitt dømt til fengsel også etter at hun fikk vite om saken?

– Ja, hun har i hvert fall ikke grepet inn på en måte som gjorde at man stoppet det, sier Ap-lederen.

Anniken Hauglie svarer at sakene hun først ble informert om, dreide seg om personer på «kort opphold utenlands» og som var langt mindre alvorlig enn praksisen som senere kom frem.

– I desember 2018 fikk jeg beskjed om at det var ulik oppfatning mellom Trygderetten og Nav om hva som skulle være praksis. Da tok Nav kontakt om det de oppfattet som uklarhet om forståelsen. Det dreide seg som saker med kort opphold som er en helt annen type saker enn det vi nå snakker om, nemlig fengselsdommer.

Nav i august: Problemet er mye større enn tidligere varslet

– Vi hadde et møte mellom departementet og direktoratet (Nav) i januar. Og i februar ga vi beskjed til direktoratet om at praksisen må endres. Det sa direktoratet at skal skje, og de begynte arbeidet med å endre praksis.

– Så kommer vi til månedsskiftet august og september. Nav sier at dette er mye større enn de har problematisert og informert departementet om tidligere.

Men folk er dømt til fengselsstraff etter februar. Burde du allerede i februar trukket i bremsene og øyeblikkelig stanset alle rettsprosessesser?

– I februar var det ikke snakk om opphold som førte til fengselsstraffer. Det var en helt annen type saker. Men det er klart at nå når vi får alt dette virvlet opp, så er det grunn til å stille mange spørsmål. Blant annet om ikke flere, blant annet i departementet, burde ha stilt kontrollspørsmål underveis.

– Derfor er det viktig med en uavhengig, ekstern granskning. Nå må vi flombelyse alle kriker og kroker, både i mitt eget departement og alle andre steder hvor disse skadene har oppstått.

Ser du nå noe du burde ha gjort eller handlet tidligere i denne prosessen?

– Og så er spørsmålet selvfølgelig: Burde vi da ha tenkt på at dette også kunne handle om noe annet, og som ingen andre hadde sett tidligere. Det får granskningen vise.

– Burde dere?

– Det er vanskelig å si. Alt er å lett å se når man ser alt opp i lyset. Så vidt jeg vet har det ikke kommet noen signaler om at forordningen ikke har vært praktisert. Det har så vidt jeg vet ikke vært problematisert tidligere.

– Hva slags erstatningsbeløp kan det bli snakk om?

– Det må vi komme tilbake til. I første omgang skal alle sakene behandles på nytt. Det som er urettmessig innkrevd, skal tilbakebetales. Påtalemyndighen har sitt eget spor og egne rettsregler for det. Men vi er innstilt på å rydde opp etter oss, slutter Hauglie.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen