Vennlig dytt eller moralisering? «Valgpåvirkning» er kommet for å bli.
Har du fått SMS fra valg.no? I så fall er du utsatt for «dulting», altså velment påvirkning, fra det offentlige. Trenden er kommet for å bli, mener eksperter.
Aftenpostens kommentator Frank Rossavik kalte sms-en «utidig mas» i en kommentar lørdag.
«Jeg er for økt valgdeltagelse, men den må komme som resultat av at borgerne genuint blir mer interesserte i politikk og finner det meningsfylt å stemme. Nordmenn har stemmerett, ikke stemmeplikt. Man skal ikke dyttes av moralistisk press fra staten selv eller statskanalen NRK, som iblant er helt hemningsløs på dette området», skriver Rossavik.
I et leserbrev i Aftenposten fredag forteller Mariam Naqvi om at hun har fått et personlig brev fra valgdirektør Bjørn Berg der hun oppfordres til å bruke stemmeretten. Naqvi kunne fastslå at hun mottok brevet som del av innvandrerbefolkningen. For Naqvi, som selv jobber i offentlig sektor, ga brevet fra staten «en følelse av fremmedgjøring jeg ellers ikke går rundt med».
– Et forsøk på å gjøre det attraktivt å stemme
Marianne Barland er prosjektleder i Teknologirådet. I et av prosjektene hun har ledet undersøkte man muligheter for bruk av dulting (fra engelsk nudging) i tilknytning til digitaliseringen av offentlig sektor.
– Nudging går ut på at man skal presentere valg sånn at det blir enkelt for innbyggerne å velge det som myndighetene vil. Dermed prøver man å gjøre dette valget attraktivt, blant annet ved å spille på det å være en del av en gruppe, eller å gjøre det samme som folk flest. I Singapore har de blant annet brukt nudging for å få flere bedrifter til å betale arbeidsgiveravgift. De la til en setning som sa at «95 prosent av alle arbeidsgivere betaler skatten i tide». Det er en formulering som spiller på samvittighet og sosial tilhørighet, sier Barland.
Barland mener man ser det samme i sms-en, med setningen «demokratiet har bruk for din stemme».
– I et av brevene som ble sendt til en gruppe med innvandrerbakgrunn før stortingsvalget 2017 sto det: «Deltagelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn er økende. Bidra til å sette ny rekord!». Det er et forsøk på å gjøre det attraktivt å stemme, sier hun.
Pinlig for Valgdirektoratet | Mariam Naqvi
– Kan virke provoserende
Vanligvis innebærer nudging at man fremstiller handlingsalternativene på en måte som gjør det lett å velge det som skal være det beste alternativet, enten for den enkelte, eller for samfunnet. Digital kommunikasjon gir flere kanaler å nå potensielle velgere gjennom.
– Man kunne i teorien gjennomført veldig strenge tiltak for å få opp valgdeltagelsen, for eksempel ved å gjøre det obligatorisk å stemme. Men siden det er frivillig å stemme skal dultet være mildt nok til at det fortsatt skal være lett å la være. Med SMS kommer man tettere på, sier Barland.
Samtidig kan slike henvendelser virke provoserende dersom man allerede har bestemt seg, tror Barland.
– De fleste er vant til å få brev fra det offentlige. En SMS oppleves nok som en mye mer direkte henvendelse. Det kan også gjøre at noen opplever slike tiltak som invaderende – særlig hvis man i utgangspunktet hadde tenkt å stemme, mener Barland.
Derimot kan effekten være god dersom man er usikker på om man skal stemme.
– Tidligere er det også blitt sendt ut SMS-er på valgdagen om åpningstider, og det kan nok gjøre at noen bestemmer seg for å stemme på tampen. En evaluering som ble gjort av Institutt for samfunnsforskning viste at effekten var større ved kommunevalget enn ved stortingsvalget. De oppfordret derfor til å prioritere slik dulting ved kommunevalg fremfor stortingsvalg, også fordi kommunevalget generelt har lavere valgdeltagelse, sier Barland.
Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han leder et team som jobber med adferdsøkonomi, blant annet dulting.
– Hva vet man om effekten av dulting/nudging?
– Det er vanskelig å si noe om en generell affekt. Det avhenger av hvilket valg det dreier seg om, og om hvilken «dult» som blir brukt. Dulting er mest virksomt i de tilfellene der folk ikke bryr seg så mye om selve beslutningen. Det er også effektivt når folk ikke vet hva de skal velge, eller når de er veldig i tvil. Da kan ferdigutfylt forhåndsvalg ha stor effekt, sier Bjorvatn.
For å ha størst mulig effekt bør dulten være enkel i utforming og i teksten som brukes, og den bør komme tett på beslutningsøyeblikket. Men dulting krever ikke alltid handling fra den det gjelder.
– At man får feriepenger i juni, og halv skatt i desember er en form for dulting. Da legger myndighetene til rette for at man får mer penger på et tidspunkt da folk flest trenger det, heller enn at det er opp til hver enkelt å spare til sommerferie og jul, sier Bjorvatn.
