Politikk

Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg

Etter å ha kuttet avgifter på snus, sukker og alkohol har Erna Solberg og regjeringen hisset på seg et samlet Folkehelse-Norge. Fredag mottar hun et opprop fra tungvektere på feltet.

Oppropet rettes mot regjeringen med Erna Solberg i spissen. Ansatte i Folkehelseinstituttet, som ledes av direktør Camilla Stoltenberg (t.v.), er blant dem som har skrevet under på oppropet. Foto: Lise Åserud

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

«Budsjettforliket er et tilbakeslag for folkehelsearbeidet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.»

Slik starter et opprop som fredag oversendes til statsminister Erna Solberg. Bak oppropet står over 100 organisasjoner, foreninger, fagpersoner, eksperter, helseaktører og andre. Felles for alle er at de reagerer på at regjeringen har inngått et budsjettforlik med Frp der avgiftene på en rekke såkalte grensehandelutsatte varer ble satt ned.

De sparer ikke på kruttet:

«Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet.

  • Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under.

Paradoks at avgiftene kuttes nå

Initiativet til oppropet ble tatt av en den såkalte NCD-alliansen. Den består av Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Rådet for Psykisk Helse, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Diabetesforbundet.

Mange av deres medlemmer sliter med helseplager som gjør dem ekstra utsatt for koronasmitte. Samtidig har mange av dem sykdommer som kan forebygges ved blant annet et sunt kosthold.

Underskriverne av oppropet mener det er et «stort paradoks at folkehelsepolitikken ofres for handels- og næringspolitiske interesser i en tid da en god folkehelse har vist seg å være viktigere enn noen gang.»

Lett å få støtte til oppropet

– Hvorfor velger dere å protestere i form av et opprop?

– Det gjør vi fordi vi opplever at det er så bred allmenn forståelse for at avgifter er et viktig virkemiddel, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun er generalsekretær i Kreftforeningen og fronter oppropet.

– Vi visste at mange aktører mente det samme som oss. Det er godt dokumentert at avgifter på usunne varer er nøkkelen i folkehelsepolitikken. Og det gjelder ikke bare nasjonalt, men i hele verden, sier hun.

Hun legger til at det derfor var lett å raskt få mange til å skrive under oppropet.

I oppropet sies det at regjeringen går mot egne folkehelsepolitiske mål når avgiftene settes ned. Underskriverne mener regjeringen også handler i strid med råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Har et opprop noen effekt?

– La meg håpe at regjeringen lytter til så mange tunge aktører. Avgiftskuttene er et tilbakeslag for folkehelsen. Det er derfor så mange tunge aktører er med på oppropet. Det er verdt å merke seg at både fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner og interesseorganisasjoner som Legeforeningen, Sykepleierforbundet og andre fagfolk er med på dette.

Kunne valgt andre virkemidler

– Det sies at avgiftskuttene er såpass lave at de ikke vil påvirke grensehandelen. Vil de likevel påvirke salget i Norge?

– Ja, vi vet jo at pris virker. Det har vi veldig god dokumentasjon på. Det som er mest alvorlig for oss, er at vi vet hvem som er de mest prissensitive, sier hun.

Ifølge Ross er det ungdom som lettest påvirkes av lave priser.

– Vi er veldig bekymret for at lavere pris pr. snusboks vil føre til at flere unge får råd til å snuse mer. Da gjør vi en ny generasjon avhengige av tobakk, sier hun. Hun har tilsvarende bekymring for at unge får råd til å kjøpe mer brus og godterier.

I oppropet vises det til at det finnes andre virkemidler enn avgiftskutt hvis man vil gjøre noe med grensehandelen. Ross mener man kunne valgt å senke prisen på for eksempel landbruksvarer eller fisk. Hun tror også det ville hatt en positiv effekt på norske arbeidsplasser.

– Det er mange verktøy man kunne brukt, sier hun.

I oppropet påpekes det at lavere kvoter på hva man kan handle i naboland, også ville påvirket grensehandelen. Det er kvoter på alt fra tobakk og alkohol til kjøtt.

  1. Les også

    Neste år forsvinner «sukkeravgiften». Men rødgrønne politikere ønsker å erstatte den med en ny variant.

  2. Les også

    – Regjeringen saboterer sine egne folkehelsemål

  3. Les også

    Uaktuelt for regjeringen å utrede ny sukkeravgift. Folkehelsetopp beklager.

  4. Les også

    Indre uenighet i Sp om ny sukkeravgift

Les mer om

  1. Folkehelse
  2. Solberg-regjeringen
  3. Kreftforeningen
  4. Legeforeningen
  5. Grensehandel
  6. Erna Solberg
  7. Norsk Sykepleierforbund